Opplegget er ganske enkelt slik at vi oppfordrer alle til å lese de seks nominerte romanene (mange har sikkert allerede lest noen av dem). Hver uke frem til 11. februar inviterer vi til samtale her på Bokbloggen om en av de seks bøkene. 

Når lytterjuryen endelig velger sin favoritt og vinneren av romanprisen blir kåret i februar, håper vi at så mange som mulig har lyst til å si sin mening om avgjørelsen her på bloggen.

• Her kan du lese mer om de nominerte

Førstemann ut er Tomas Espedal med romanen Imot naturen. 

Hvis du ikke har bodd på Mars det siste året, har du helt sikkert sett Espedals navn bli omtalt i en eller annen sammenheng. Som vi nevnte i årsoppsummeringen vår, havnet Espedal i fjor (ifølge han selv ufrivillig) midt i stormsentret i debatten om kulturkjerringer.

• Apropos kjerringer, les også: «Digitale nabokjerringer» er nok et uttrykk som blir stående og diskusjonen om «digitale nabokjerringer» på Twitter

I slutten av året fikk Espedal den gjeveste Brageprisen i kategorien skjønnlitteratur for Imot naturen, og senere også Riksmålsprisen (som han avslo).

I sin anmeldelse av boken skrev anmelder Knut Hoem at den vil bli husket som en av høydepunktene i den selvbiografiske litteraturen fra tidlig 2000-tall. I Imot naturen skildrer forfatteren blant annet forholdet mellom en eldre mann og en ung kvinne. Dette mente Hoem om forholdet:

Det hårreisende i dette forholdet ligger ikke primært i aldersforskjellen. Det overraskende er at de fremstår som så likeverdige. Hvis han er en gammel gris, så er hun en kåt sugge. Jeg mistenker Tomas Espedal for å ha veldig mange kvinnelige lesere. Noe av grunnen til dette kan være at forholdet mellom kjønnene blir satt i spill på en interessant måte.

Har du lest Tomas Espedals Imot naturen? Likte du den? Er det noe spesielt i boken som fikk deg til å tenke? Kom med det!