Vi i Bokprogrammet skjønte det var et godt tegn da vi begynte å redigere programmet om vitenskap og religion, og redigeringen stadig ble avledet av personlige diskusjoner om Gud og sjelen og hjernen. Noen heiet på forfatterne Ian McEwan og Gert Nygårdshaug og andre på partikkelfysikernonnen Katarina Pajchel. Utelukker religion og vitenskap hverandre? Stemmer det at religion dreper all nysgjerrighet? Er religiøs tro det samme som overtro? Er kristne dogmatiske og lukkede mens ateister er åpne og nysgjerrige?

Redigeringsrommet ble fylt av diskusjoner som hadde lite å gjøre med klipping av program.

Vi lurte på om seerne ville bli like engasjert. Vi gjorde programmet tilgjengelig på nett en uke før tv-sendingen, og ba om kommentarer. Og det fikk vi! Snart 400 innlegg, av folk som helt klart sitter på mye kunnskap. Til helgen har jeg tenkt å sette meg ned og lese og bli litt klokere – både om tro og vitenskap.

Selv trodde jeg konflikten mellom religion og vitenskap var like gammel som de gamle grekerne. (Alt er jo det.) Men Katarina Pajchel gjorde meg oppmerksom på at det tidligere var Kirken som drev med forskning og undervisning, og at mange store vitenskapsmenn var sterkt troende. I dag kan det virke som om kløften er blitt uoverstigelig.

I hvert fall ser vi at det går an å diskutere religion og vitenskap på et litt høyere nivå enn vi er vant til i nett-debatter.

Takk til alle som har bidratt. Det skal bli gøy å diskutere i nettprat i kveld!

Her er noe du ikke får se på tv i kveld: Se McEwan forklare hvordan en god sex-scene kan skrives, ved hjelp av kunnskap om hjernen og litterære grep. Og kan vitenskap forklare hvordan det føles å elske noen?

[transcoded id=92]

Siss