I løpet av de fem siste ukene har vi invitert våre lesere her på Bokbloggen til samtale om fem av de seks nominerte bøkene, og fått mange fine kommentarer. Nå åpner vi for kommentarer om sistemann i rekka: Ragnar Hovland og romanen Stille natt.

Da NRKs litteraturkritiker Knut Hoem anmeldte denne romanen i fjor, slo han fast at 2011 var et «Hovland-år». Hovland er nominert til Romanprisen med Stille natt, som Hoem mener er «hans beste roman noen gang», og ga i tillegg ut i fjor den kritikerroste essaysamlingen Kunsten å komme heim og andre essay.

• Les også: Råest humor på Vestlandet?

Har du lest Ragnar Hovlands Stille natt? Likte du den? Er det noe spesielt i boken som fikk deg til å tenke? Kom med det!

Foto: Terje Bendiksby (Hovland), Anders Malm/NRK (Grytten), Terje Rudi (Økland), Jens Helleland Ådnanes (Nilssen),Vilde Salhus Røed/Aschehoug (Holck), Paul Bernhard (Ravatn), Aschehoug (Surén)

Kritiker i Dagbladet Trygve Riiser Gundersen mener det virker for enkelt å snakke om «vestlandshumor». For journalist og forfatter Finn Tokvam er humoren til vestlendinger mørkere, mer absurd og underfundig. NRKs litteraturanmelder (og vossing) Marta Norheim synes at vestlandshumoren «generelt sett er mye råere».

Vi spurte om hun kunne lage en liste over de beste humorforfattere fra Vestlandet. Her er den (urangert!):

Ragnar Hovland
Frode Grytten
Olaug Nilssen
Einar Økland
Edmund Austigard
Cesilie Holck
Agnes Ravatn
Odd W. Surén
…og i klassikerkategorien, Per Sivle og Ludvig Holberg

Bruk gjerne også kommentarfeltet til å anbefale andre gode, morsomme vestlandsforfattere!

Den ene er en slags «road movie»: Den middelaldrende predikanten Lindemann er på leting etter Johanna, jenta han en gang elsket uten at det ble de to. Langs vestnorske fjorder får han haik med en annen rastløs sjel, den gamle skolekameraten Tomas i Dalen, og underveis plukker de også opp sekstenåringen Liv, som har stukket av hjemmefra.

Ragnar Hovland har et stort og mangfodig forfatterskap bak seg. Nå vil vi diskutere romanen «Ei vinterreise» fra 2001.

Den andre fortellingen består av dagboksnotater fra forfatterens egen erfaring med kreftsykdommen som har rammet ham. Her er de første prøvene, her er strålebehandling og bekymring, gleden over Fotball-VM, turer og møter med mennesker i fortellerens nærhet. Her er prat om musikk og litteratur. Og om hverdagen, som ikke bare er hverdag lenger. Dette er fortellingen om en mann midt i livet som vel tror han nettopp har store deler av livet igjen. Dette er fortellingen om forfatteren selv.

Selvbiografisk

Å skrive selvbiografisk er ikke noe nytt, selv om genren har fått en ekstra oppmerksomhet her til lands med Karl Ove Knausgårds bøker. I «Ei vinterreise» skriver Hovland om seg selv og om lett gjenkjennelige personer, om ikke alle er direkte navngitt. Og han skriver om skikkelser Hovland-lesere vil kjenne igjen fra tidligere romaner.

I denne hybriden av en bok ruller de to fortellingene tilsynelatende uavhengig av hverandre. Men det spørs om de ikke har berøringspunkter: Den ene går fra glad forventning til hard realisme, den andre fra engstelig pessimisme til muligheter og håp.

«Ei vinterreise» er en reise på liv og død, med Ragnar Hovlands særegne humor som følgesvenn.

Romanen ble belønnet med både Kritikerprisen, Samlagsprisen og Nynorsk litteraturpris da den kom for ti år siden. Nå vil vi gjerne høre hva du synes! Hvordan belyser de to fortellingene hverandre? Og er det greit å gi ut egne dagboksnotater i en roman? Skal vi forresten tolke tekstene som Hovlands egne dagboksnotater, eller er de også fiksjon?

Rett oppunder jul tar vi turen til biblioteket i Lørenskog og møter lesere som skal diskutere boken. Diskusjonen hører du i Kulturhuset på NRK P2.