Paul Auster og Siri Hustvedt i Bergen. Foto: Turid Rogne/NRK

Begge forfatterne ble bokbadet hver for seg, men publikummerne hadde særlige forventninger til samtalen mellom to skrivende ektefeller. Auster lokket frem norskættede Hustvedts fortelling om gleden ved å komme til Bergen som 12-åring og begynne på Steinerskolen:  – Jeg slapp unna mobbingen jeg opplevde i USA. Endelig kunne jeg føle meg normal. Det var et magisk år for meg.

Etter en våkenatt med strekklesing i sommerferien 1968 i Reykjavik, bestemte hun seg for å bli forfatter, noe hun annonserte i skoleavisen i USA den påfølgende høsten. Auster selv fortalte hvor vanskelig det var å komme i gang som forfatter. Han hevdet at han skrev 8000 sider som utkast til forskjellige bøker før han fant sin egen stemme og ga ut sin første roman.

Selv om de jobber tett og viser hverandre tekster underveis, avslørte ektefellene en fundamental forskjell dem i mellom. Mens Auster følte seg knuget av sin omfattende lesing i ungdommen, som overveldet hans egen litterære stemme, er Hustvedt stadig umettelig i sin lesing. Auster hevdet at konen først skriver på egne tekster i 6-7 timer om dagen, for deretter å kaste seg over tunge filosofiske verker og vitenskapelige artikler om hjerneforskning i 3-4 timer på kvelden. Han var åpenbart imponert over hennes arbeidskapasitet og glupske appetitt på ny kunnskap.

Auster og Hustvedt signerer bøker i Bergen. Foto: Siss Vik/NRK

De to forfatterne har det felles at de er dypt interesserte i andre kunstformer: Hustvedt i billedkunst (hun er en fremragende maler ifølge hennes mann), mens Auster gjerne dikter fram fiktive spillefilmer i sine bøker. Hustvedt mente hun sluttet å male og tegne fordi hun fikk så mye skryt av sine foreldre over det da hun var liten. Auster fortalte at han vurderte en karrière som filmregissør, men var så sjenert i 20-årene at han følte han ikke ville tørre å gi regi til et helt filmteam.

Ekteparet var i meget godt lune, og lokket fram hittil ukjente anekdoter fra hverandre. Det utløste humring da Hustvedt på oppfordring fra sin mann fortalte at hun en periode som ung jobbet deltid som forfatter av pornografiske tekster på bestilling! Visstnok ble den merkelige, eldre herren som sto for bestillingen ikke fornøyd. – Kanskje fordi de var for protestantiske, foreslo Auster med en latter.

Kommer med ny roman til høsten

Paul Auster kommer i år på norsk med en brevveksling i bokform mellom seg og den sør-afrikanske forfatteren J.M. Coetzee. Han fortalte også at han for tiden samarbeider med en dansk litteraturforsker som arbeider med en type biografi av hans forfatterskap. I forbindelse med denne har han igjen oppsøkt sine tidlige, upubliserte tekster, som nå eies av New York Library. Der oppdaget han i hvor stor grad sekvenser fra de tidlige tekstene som faktisk har dukket opp i romanene hans, blant annet en lang drøfting av hvorvidt en paraply uten tøy fortsatt kan kalles en paraply.

Siri Hustvedt, som er åtte år yngre enn sin mann, er fortsatt veldig produktiv som skjønnlitterær forfatter, og røpet blant annet at hun kommer med en tjukk roman til høsten. Auster har selvsagt lest den, og mener det er den beste hun har skrevet hittil!

Aktuelle på norsk

Siri Hustvedt fikk sitt gjennombrudd i 1992 med romanen ”Med bind for øyene”. Hun var en periode mest kjent som ”kona til Paul Auster”, men har nå et solid forfatterskap bak seg og er minst like populær blant leserne som sin mann. Særlig romanen ”Det jeg elsket” trekkes fram som en favoritt av mange. Bøkene hennes kalles gjerne idéromaner, men selv mener hun at hun jakter på en ”følelsesmessig sannhet”.

Paul Auster slo gjennom sent på 80-tallet med sine postmodernistiske romaner ”New York trilogien”(1987) og ”Moon Palace” (1989) og ble etablert som en av de viktigste nye amerikanske litterære stemmene. Han er også kjent for manusene til kultfilmene ”Smoke” og ”Blue in the face”.

Foto: Siss Vik/NRK

Både Hustvedt og Auster er for tiden aktuelle på norsk med selvbiografiske bøker.

Auster med sin ”Vinteropptegnelser”, en dagbok han begynte på en måned før 64-årsdagen sin. I en litterær form som minner om romanene hans, skriver han i du-form fram fragmenter av livet sitt slik han har opplevd det via kroppen. Om hus han har bodd i, om å spise og sove, og om morens brå dødsfall.

I Hustvedts bok ”Den skjelvende kvinnen” (2011) bruker hun seg selv og sin kropp til å undersøke hva et menneske er: Hvordan vi fungerer, hva som sitter i hjernen, hva som sitter i kroppen. Boken begynner med et tilfelle da Hustvedt skulle holde en tale og begynte å riste voldsomt over hele kroppen. Hun oppsøker nevrologer, psykoanalytikere og filosofer i jakten på den mystiske forbindelsen mellom kropp og sinn, og demonstrerer derigjennom hvor sammensatt et menneske er.