De seks nominerte til årets Romanpris. Foto: NRK, NTB Scanpix/Fredrik Varfjell, Tove. K. Breistein, Gyldendal, Finn Ståle Felberg

Torsdag og fredag 21. og 22. februar kan du høre lytterjuryen diskutere seg frem til tre finalister i kampen om P2s romanpris. Lørdag 23. februar blir vinneren endelig kåret i finalesendingen på P2.

Mens du venter på resultatet, kan du være med i vår konkurranse og gjette hvilken av de seks nominerte bøkene lytterjuryen kommer til å stemme helt til topps. Vi trekker ut én av innsenderne som har tippet riktig, og premien er signerte eksemplarer av de seks nominerte bøkene.

De nominerte er:

Pedro Carmona-Alvarez: Og været skiftet og det ble sommer og så videre
Vigdis Hjorth: Leve posthornet!
Eirik Ingebrigtsen: Heimfall. Ei juleforteljing
Atle Næss: Teltmakeren
Per Petterson: Jeg nekter
Kjersti Annesdatter Skomsvold: Monstermenneske

• Les mer om P2s romanpris

Bruk kommentarfeltet til å si hvilken av de nominerte du tror kommer til å stikke av med seieren og hvorfor. Fristen for å sende inn forslag er onsdag 20. februar!

(NB! Husk å oppgi en gyldig e-postadresse når du legger inn din kommentar slik at vi kan ta kontakt med deg dersom du vinner konkurransen)

Nå er det endelig klart hvilke seks av disse tolv som har kommet gjennom nåløyet og skal kjempe om lytterjuryens gunst i februar.

Gunstein Bakke, Maud og Aud. Ein roman om trafikk (Oktober)

De to jentene som har gitt tittel til boka er tvillinger, og del av familien Bore. Romanen åpner med at bilen deres kræsjer brutalt i en fjellvegg. Moren dør, far blir hardt lemlestet og én av søstrene mildt skadet. «Følelsen av å kjøre inn i en tunnel, eller høre fars bildør slå igjen i oppkjørselen: Disse erfaringene er blitt dagligdagse og allmenne, men har aldri være beskrevet så presist som i Gunstein Bakkes roman om modernitet og mennesket», sier Bokprogrammets programleder Siss Vik om boken, som for øvrig også ble nominert til Brageprisen i år.

Marit Eikemo, Samtale ventar (Samlaget)

Eikemo, som er født i 1971, er den yngste blant de nominerte. I hennes nyeste roman møter vi den tidligere journalisten Elisabeth Brenner, som gjennom NAV får en ny sjanse i arbeidslivet: hun får som jobb å reise til den tidligere industribygda Einvik for å samle inn dialektprøver. Om  Samtale ventar skrev NRKs anmelder Leif Ekle at den er «morsom på en helt ekte måte».

• Les også: Bløffer om lykke på sosiale medier

Tomas Espedal, Imot naturen (Gyldendal)

Tomas Espedals «Imot naturen» kommer, ifølge anmelder Knut Hoem, trolig til å bli husket «som en av høydepunktene i den selvbiografiske litteraturen fra tidlig 2000-tall». For boken har han allerede fått årets Bragepris i kategorien skjønnlitteratur. Kommer han også til å bli P2-lytternes favoritt?

Ragnar Hovland, Stille natt (Samlaget)

Ragnar Hovland er forfatteren bak NRKs Månedens bok i desember, Ei vinterreise fra 2001. I år er han imidlertid også aktuell med romanen Stille natt, som Knut Hoem mener er «hans beste roman noen gang».

Merethe Lindstrøm, Dager i stillhetens historie (Aschehoug)

Våren kan bli ekstra spennende for den bergensfødte forfatteren Merethe Lindstrøm. I tillegg til å ha fått en plass blant de nominerte for romanprisen, er hun også en av Norges to nominerte til Nordisk Råds litteraturpris. Anmelder Leif Ekle kalte Dager i stillhetens historie «en usedvanlig fin beretning om viktige ting; ting vi ikke kan tie om, skal det gå oss vel i livet».

Stig Sæterbakken, Gjennom natten (Cappelen Damm)

Dette er ikke første gangen vi ser Sæterbakkens navn i nominasjonslisten. I 2007 ble han også nominert for romanen Usynlige hender. «Stig Sæterbakkens interesse for det stygge, det skremmende, det onde fornekter seg ikke. I den nye romanen ‘Gjennom natten’ bærer han denne børen videre – på et vis som er tilforlatelig og overraskende på samme tid», skrev Leif Ekle om Sæterbakkens nyeste roman.

Har du lest noen av disse bøkene? Er det noen bøker som du mener burde ha fått plass på listen?

Jeg har veddet 200 kroner med vaktsjefen vår om at den kommer til å inneholde ordet ”pappa”. Jeg synes det som har manglet så langt, er en form for forsoning med faren, som vi har lest mye om det vanskelige forholdet til. Hvis målet er å skrive seg fri fra noen demoner fra fortiden, bør han vel slutte en slags fred med faren?  Eller vil han plukke opp tråden fra åpningen? (Som er en knallsetning, vil jeg si): ”FOR HJERTET ER LIVET ENKELT: det slår så lenge det kan.” Eller, vil den reflektere det at Knausgård selv kaller dette prosjektet et litterært selvmord?

Hva er ditt forslag til siste setning? Send den inn på Twitter, med #MK6 (for Min kamp, bind 6). Vi kårer en vinner i Kulturhuset på NRK P2. Den som kommer nærmest Min kamps aller siste setning, får siste bind i premie.