Om gårsdagen var poetisk i sitt tilsnitt for mitt vedkommende, betyr ikke det at den var irrelevant i forhold til festivalens økonomiske overbygning. Johan Jönsons opplesninger fra samlingen «Efter arbetsschema» dreide seg i stor grad om penger, kanskje helst mangelen på penger og de refleksjoner det kan gi, både for voksne og barn. Øyvind Rimbereids visjonære diktfortelling om Jimmen og Norges nye oljealder er såvisst et møte med en helt ny økonomi.

Sånn sett befester de ett av Reinertsens poeng, nemlig at det er i lyrikken, og ikke i prosaen, vi finner engasjert skrift om den nyrike, norske virkeligheten, enten forfatterne heter Rimbereid, Øyvind Berg eller Inger Elisabeth Hansen.

Med økonomens briller

Bak bunker med budsjett og bragevinnere: Maria Berg Reinertsen

Maria Berg Reinertsen er samfunnsøkonom og journalist i Morgenbladet. Hun har dessuten skrevet en bok med den pirrende tittelen «Ligningen for lykke». I dag holdt hun et spiss- og velformulert foredrag her på Lillehammer om den norske skjønnlitteraturen etter at Handlingsregelen for bruk av oljepenger ble lansert i 2001.

Hun har lest norske forfattere opp mot Statsbudsjettet, og for å avgrense den litterære oljeboringen, har hun tatt for seg bragevinnerne i klassen for skjønnlitteratur for voksne de siste elleve årene. Hva slags økonomisk virkelighet er det som presenteres i skjønnlitteraturen, og hvordan stemmer den overens med Statens versjon?  Jo, der Statsbudsjettet i sin optimisme viser til at Norge er et av de landene i verden som har mest fornøyde innbyggere, holder skjønnlitteraturen frem antihelter, folk som har definert seg ut av fellesskapet. Og ikke vil de ta del i det heller. Her er ingen felles kamp for økonomiske rettigheter, likestilling eller samfunnsendringer. De norske antiheltene på 00-tallet har nok med seg selv.

Reinertsen har puttet bragevinnerne inn i en makroøkonomisk tabell, der hun går inn på hovedpersonenes arbeidsmarkedstilknytning og økonomiske utfordringer. Hun fant ut at romanene merkelig nok byr på svært lite snakk om pengemangel, selv om de samtidig gir minimal beskrivelse av konkret arbeid.

Det mest konkrete arbeidet som beskrives, er mannlige forfattere som strever med å skrive om seg selv, sier Reinertsen, med henvisning til bragevinnere som Tomas Espedal, Gaute Heivoll og Karl Ove Knausgård.

Overordnet grep

Å lese etter et overordnet prinsipp, på leting etter konkrete innslag i litteraturen, kan være fruktbart. Unge lesere har allerede påpekt hvor mye tristhet det er i den nye, norske skjønnlitteraturen. Har de definert det tomrommet som oppstår når det ikke er mer nasjonal dugnad å gjøre, ikke flere økonomiske drømmer å realisere?

Noen navn trekker Reinertsen likevel frem – på forfattere som har tatt inn over seg den nye økonomiske hverdagen. Henrik Langelands «Wonderboy» med dens ekstreme selvrealisering var et slags forvarsel om finanskrisen. Stig Sæterbakkens «Kapital» er en annen bok som nevnes, likeledes Merethe Lindstrøms siste roman «Dager i stillhetens historie». Det er en av de sjeldne skjønnlitterære bøkene som, blant mye annet, beskriver den økende arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa.  

 Les NRKs anmeldelse av «Dager i stillhetens historie»: http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.3952456

Les NRKs anmeldelse av «Wonderboy»: http://www.nrk.no/nyheter/kultur/2791937.html

Les NRKs anmeldelse av «Kapital»: http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.532546

Bok i P2/Kulturhuset møtte Vann på onsdag for å snakke om den nye boka, forgjengeren «Legender om et selvmord», men også den nyeste romanen hans som nettopp er lansert på engelsk; «Dirt». Jeg var blant mye annet interessert i å høre om sammenhenger mellom de tre bøkene.

David Vann besøkte Norge også i fjor i forbindelse med lanseringen av boken
"Legender om et selvmord". Foto: Hå‚kon Mosvold Larsen / Scanpix

«Legender om et selvmord» og «Caribou Island» har begge sitt rotfeste i selvmord. Og; som du vil høre hvis du lytter til intervjuet, begge bøker kan leses som litterære bearbeidelser av hendelser i Vanns eget liv. Det siste gjelder også til en viss grad den nyeste boka, «Dirt».

Naturen og landskapet spiller en helt avgjørende rolle i David Vanns prosa, noe han også snakker om i dette intervjuet. De to første bøkene foregår i Alaska, «Dirt» i et solbrent landskap i California.

Den versjonen av intervjuet du finner her, er en lite bearbeidet versjon på engelsk. Kulturhuset kommer til å sende en halvtimes versjon senere i sommer, med oversettelser. En kortversjon kommer også i en av Bok i P2s sendinger fra Lillehammer førstkommende helg.

En podkast med intervjuet finner du her, vi startet med å snakke om Alaska:

nrk_bok_i_p2_2012-0531-0224_6347407074.mp3.

• Se også: David Vann i Bokprogrammet