Hva er det som definerer en «dameroman» og finnes den mannlige utgaven av begrepet? 

De tre siste ukene har  vi i NRKs litteraturredaksjon samlet lyttere, lesere og seere i en diskusjon omkring begrepet «dameroman».

Forfatter Aslak Nore var en av dem som var skeptiske til begrepet, og sa at han «ikke er så opptatt av kategoriene mannlig og kvinnelig». Av egen erfaring som redaktør for dokumentarlitteratur i Gyldendal, måtte han likevel innrømme at det kan være like vanskelig å selge inn bøker med tradisjonell maskulin tematikk til kvinner, enn det er å selge såkalte «dameromaner» til menn.

Vi lanserte dermed følgende spørsmål på Twitter: Hva er den typiske manneromanen, og finnes den?

Etter relativt kort tid ble det tydelig at begrepet vekker assosiasjoner hos mange, og vi fikk en haug med forslag (takk til alle som sendte inn innspill, forresten). Her er noen av dem:

Hva med deg? Hva dukker opp i hodet ditt når du hører ordet «manneroman»? Hva synes du er den typiske manneromanen, hvis den i det hele tatt finnes?