Jeg har veddet 200 kroner med vaktsjefen vår om at den kommer til å inneholde ordet ”pappa”. Jeg synes det som har manglet så langt, er en form for forsoning med faren, som vi har lest mye om det vanskelige forholdet til. Hvis målet er å skrive seg fri fra noen demoner fra fortiden, bør han vel slutte en slags fred med faren?  Eller vil han plukke opp tråden fra åpningen? (Som er en knallsetning, vil jeg si): ”FOR HJERTET ER LIVET ENKELT: det slår så lenge det kan.” Eller, vil den reflektere det at Knausgård selv kaller dette prosjektet et litterært selvmord?

Hva er ditt forslag til siste setning? Send den inn på Twitter, med #MK6 (for Min kamp, bind 6). Vi kårer en vinner i Kulturhuset på NRK P2. Den som kommer nærmest Min kamps aller siste setning, får siste bind i premie.