«Et prinsipielt problem» ved denne form for litteratur: problematikken omkring en forfatter med et drepende blikk, som oppdager envher svakhet hos den andre som skruppelløst plukker fra hverandre menneskene og bare kan påberope seg èn formildende omstendighet, nemlig at han ikke «skåner seg selv» og med den samme hensynsløse fremgangsmåte også parterer seg selv i alle sine bestanddeler. Denne satiriske skrivemåten ligger ikke så fjernt fra kannibalisme».

Nå kan man innvende at når det er gjort med så mye talent som hos Knausgård og Bernhard, så vil man gjerne tilgi dem hva som helst (spesielt når man ikke selv er direkte rammet).

Vi har også kikket på en artikkel om «Holzfällen. Eine Erregung» (som romanen heter på tysk), som den unge forfatteren Daniel Kehlmann publiserte i sin essaysamling Lob (Hyllest), som utkom i fjor. Her hevder Kehlmann at det finnes belegg for at Thomas Bernhard selv var aktuell som sjef på den berømte Burgteater i Wien og at all opphisselsen i Trær som faller egentlig var en hevnaksjon fra en forsmådd forfatter, mer enn en beisk kritikk av den østerrikske kultureliten.

Vel. Hva er så igjen av og hva blir lagt til Bernhard i teaterversjonen som nå går på Nationaltheatret? Vi, det vil si Knut Hoem og Leif Ekle inviterer teaterviter Siren Leirvåg til samtale om dette. Deretter får vi med oss musikkkritiker Ragnhild Veire, som presenterer CD-utgivelsen Call notes av Synne Skouen. Forhåpentlig til glede for lytterne som sagt. Det er derfor vi lager dette. Nå håper vi at dette kan bli et fast radiostoppested for mange på tampen av uken.