Poet Kjartan Hatløy. Foto: Oddleiv Apneseth/Forlaget Oktober

Romanen har sin egen evne til å stjele overskriftene når bokvåren og bokhøsten omtales i media. Forståelig nok, det er denne sjangeren som tiltrekker flest lesere. Derfor vil jeg plukke frem den boken jeg gleder meg aller mest til å lese denne våren.

I mars kommer nemlig poeten Kjartan Hatløy (f. 1954) ut med en ny diktsamling. Det er en liten begivenhet. Etter en svært produktiv tiårsperiode mellom 1996-2006, da han utga hele syv diktsamlinger og én prosabok, har det vært stille fra mannen, som skriver dikt som får nevøen Karl Ove Knausgård til å gråte: ”Det var som om jeg var full av gråt, den stod likesom klar i meg og ventet på en anledning til å flomme ut”, skriver Knausgård etter å ha lest ett dikt av onkelen på 90-tallet (s.174 Min kamp 5, Oktober forlag).Selv har jeg lest alle bøkene til Hatløy, der Stasjon smale seng fra 2001 kan være et høydepunkt i karrieren. Likevel, noe som også kjennetegner poeten fra Hyllestad i Sogn og Fjordane, er hans imponerende stabilitet – jeg kan ikke huske å ha lest ett eneste dårlig dikt av ham. 

Det er en voldsom varhet og en inderlighet i språket, hvor naturen er, bokstavelig talt, naturlig til stede. Blandet med filosofiske betraktninger, åpner Hatløy opp ukjente rom og serverer overraskende bilder, som for eksempel ”ein brå drikk: kvelvens farge/ i vandrande regn”. Å lese Hatløys dikt er som å lukke øynene og våkne som en del av naturen (som er tittelen til Tommy Skoglunds diktdebut på Aschehoug fra 2009).

Årets nye bok har tittelen Fjord (Oktober forlag), helt i tråd med Hatløys poetiske varemerke, likevel mindre kryptisk enn tidligere titler som Svarande pupill og I kråkekrins. Jeg er spent på om en av Norges fineste poeter også denne gangen leverer varene.