Martin Freeman som den unge Bilbo Baggins i første del ut av den todelte "Hobbiten"-filmatiseringen, som har fått tittelen "The Hobbit: An Unexpected Journey" og har premiere 12. desember. Foto: Warner Bros / Handout

«Hobbiten« var J. R. R. Tolkiens første skjønnlitterære bok, og var opprinnelig tenkt som en barnebok. Den ble utgitt i 1937. Av mange blir boken betraktet som den første moderne fantasyboken. Er du enig i dette? Si din mening i kommentarfeltet nederst.

Tolkien gikk selv videre på det grunnlaget som var lagt med ”Hobbiten”, og skapte storverket «Ringenes herre». I de 50 årene som fulgte, har mange nye fantasybøker sett dagens lys.

Mye til felles

De fleste moderne fantasybøkene som har blitt gitt ut etter «Hobbiten», har tre ting til felles: De handler om at en ung person finner ut at han eller hun egentlig er «konge» og må gjennomføre et bestemt oppdrag, det finnes et kart over den verdenen fantasyboken handler om, og det finnes overnaturlige elementer.

Fortjener fantasylitteraturen å bli stemplet som lavstatus?

Fantasylitteraturen har lenge blitt betraktet som lavstatus, selv etter filmatiseringer som kassasuksessene ”Harry Potter”, ”Ringens herre” og ”Narnia” – som alle baserer seg på enten gamle eller nye, kjente fantasy-bøker.

Sjangeren blir often knyttet til det aller mest kommersielle, men i bunn og grunn er det svært mange forfattere som strengt tatt skriver om virkeligheter som ikke finnes – slik som i fantasylitteraturen.

Fantasy siden tidenes morgen

Vi har hatt fantasy lenge, mener forfatter Kristine Tofte, som har skrevet fantasyserien «Song for Eirabu».

– Ikke-realistiske elementer som bærende litterært grep er gammelt som litteraturen selv.  Men definerer man fantasy som ”Tolkien eller Tolkienkopi”, er Tolkien selvsagt først, sier forfatter Kristine Tofte.

Moderne fantasy har ikke eksistert i så veldig mange ti-år, og er i stor grad inspirert av J.R.R. Tolkien. Men Tolkien var ikke først ut med å skrive fantasy. Lenge før ham – mot slutten av 1700-tallet var det litteratur av den mer eller mindre fantastiske litteraturen som dominerte.

Verker som Dantes «Guddommelige komedie», John Miltons «Paradise Lost« og Goethes «Faust« er jo ikke å regne som realistisk litteratur. Tofte nevner det babylonske eposet Gilgamesj-eposet, fra så langt tilbake som rundt 2000 år f. Kr. som første fantasy-litteratur.

– Om ikke den første, så avgjort en av de største, beste og definerende. Men «Gullivers reiser» av Swift kom jo et par hundre år før, da, sier forfatter Helge Torvund.

Les sammen med oss

Nå blir ”Hobbiten” Månedens bok her på bokbloggen. Det betyr at du som leser av NRKs bokblogg, eller lytter av P2-programmet Kulturhuset, kan være med på å lese denne klassikeren sammen med oss. Vi kommer til å snakke mye om ”Hobbiten”. Du kan bli med og lese boken, og diskutère med både oss og andre lesere her inne.

«Hobbiten» handler om hobbiten Bilbo Lommelun som drar ut på en eventyrlig og strabasiøs reise sammen med 13 dverger. Målet er å gjenerobre Ensomfjellet fra dragen Smaug, som har tatt en skatt som dvergene er rettmessige eiere av.

«Hobbiten” ble oversatt til norsk i 1972, og siden ble den oversatt på nytt i 1998. Ti år senere – i 2008 – ble den også utgitt på nynorsk.

Hvem mener du var først ute med å skrive fantasy? Si din mening i kommentarfeltet her. Eller #fantasybok på Twitter

«Buzzen» under bokmessen i Frankfurt i år svirrer rundt en forfatter som er så rykende fersk at han var langt unna å bli vurdert til den tyske bokprisen, og han er knapt nok anmeldt. «Er ist wieder da» (Han er tilbake) er noe så utysk som en satirisk roman om Adolf Hitler. Året er 2011, og Adolf våkner opp i sentralt i Berlin 66 år etter at han egentlig skulle ha tatt livet sitt i bunkeren. Han lar seg spesielt begeistre av mulighetene som ligger i sosiale medier, og avanserer raskt til talkshow-stjerne. Forfatteren, 45 år gamle ungarsk-tyske Timur Vermes, er allerede landet på bestselgerlisten til ukemagasinet Der Spiegel, og er innkjøpt til Cappelen Damm forlag.

I Kinas tegn
Den kinesiske forfatteren Liao Yiwu ble tildelt den tyske bokhandelens fredspris på 25 000 Euro, bare et par dager før utgivelsen av Liaos siste bok på tysk med tittelen «Die Kugel und das Opium» (Kulen og opiumet) med undertittel: Liv og død på den himmelske freds plass. I motsetning til sin kinesiske kollega Mo Yan, som er blitt anklaget for å være for vennlig innstilt til den kinesiske regimet, er Liao Yiwu en mer brysom figur i hjemlandet. Han ble arrestert første gang i 1990 etter å ha publisert diktet «massakre» som ble flittig sirkulert i den kinesiske undergrunnen i kjølvannet av blodbadet på Tianmen-plassen.

Den nye boken består ifølge Frankfurter Allgemeine Zeitung av 15 samtaler med mennesker som alle var politisk aktive i denne tiden  – skrevet i en litterær form. I og med at Nobelprisen i litteratur ble tildelt Mo Yan torsdag, ble verdens største og viktigste bokmesse i år stående i Kinas tegn. Årets fokusland New Zealand forsøkte uten hell å vinne oppmerksomhetskrigen ved hjelp av maorier som hogget til et hus på messeområdet, og en flere meter høy papputgave av Tolkiens «Hobbitten».

Schwarzenegger på engelsk
Men andre ropte høyere. Onsdag stimlet 100 av de om lag 9000 akkrediterte pressefolkene rundt Arnold Schwarzenegger. Mange av de tyske journalistene ble skuffet over at den østerrikske eks-guvernøren i California snakket engelsk på pressekonferansen. Schwarzenegger deltok på et par talkshow med de store, tyske TV-kanalene, for å skape oppmerksomhet rundt sin selvbiografi «Total recall».

Schwarzenegger er ikke den eneste celebriteten som er blitt halt og dratt gjennom messområde denne uken. «Fifty shades of grey»-forfatter E.L. James var også i Frankfurt. Det samme var tidligere Nobelpris-vinner Herta Müller, den amerikanske krimforfatteren Donna Leon og den amerikanske forfatteren Richard Ford. Hans nye roman «Canada» var blant dem det ble snakket om under årets bokmesse.

En vandring gjennom messehallene i Frankfurt er egentlig vandring gjennom to ulike verdener som lever (godt) side om side. På den ene siden har man de ikke-tyske forlagene ( i hall 5 og 8), som egentlig kunne drevet sitt kjøp og salg hvor som helst i verden. På den andre siden har du de tyske forlagene (hall 3 og 4) som presenterer et gedigent utvalg av nasjonal og internasjonal litteratur for et tysk publikum.

Buzz
En bokmesse handler om det. Snakket. Eller «buzz» som det heter. Selv om Frankfurt fortsatt er det viktigste stedet for kjøp og salg av lisenser, er det ikke lenger så mange av avtalene som blir gjort på selve messen.

Et unntak er norske Gunstein Bakke, og hans roman «Maud og Aud», som ble solgt «på stand» som det heter, til et bulgarsk forlag. Bakke er en av tolv forfattere som er tildelt EUs litteraturpris for 2012.

Presserommet under bokmessen, med stoler av … bøker.

Nettverksbygging
Selv om mange kontrakter skrives i for- og etterkant av messen, reiser forleggerne på bokmessen for å vedlikeholde og å bygge nye nettverk. I den egenartige kulturfaunaen som en bokmesse er, vokser stadig nye forfattere inn i himmelen ved hjelp av litterære agenter med lisens til å selge «sine forfattere» så dyrt som mulig. De to mest spektakulære skikkelsene i dette salgsleddet er den britiske agenten Andrew Wylie og den svenske agenten Niclas Samuelsson. Disse plukker forfattere som de vet har salgspotensial og blir tilsvarende valgt av forfattere som vet at disse agentene har potensial til å selge dem.

Konfliktfylt ekteskap
Agentene lever i et konfliktfylt ekteskap med forlagene, som mener de krever forskudd som de enkelte forlagene ikke makter å tjene inn igjen i antall solgte bøker. Konflikter oppstår også når forlagene i de enkelte landene føler alt må gå gjennom agenten og de dermed mister muligheten til selv å legge opp de markedsføringsløpet de mener er riktig for den enkelte forfatter.

Legendariske Andrew Wylie har kapret Knausgård, mens Salomonsson nå flytter midlertidig til Los Angeles blant annet for å jobbe med å gjøre Jo Nesbø enda større enn han allerede er i det engelskspråklige markedet. Salmonsson har også ansvaret for finsk-estiske Sofi Oksanen. Hennes nye romanen, som på engelsk har fått tittelen «When the doves disappeared» er nå solgt til nitten land, og utkommer på norsk på Oktober forlag til våren.

Lavere forskudd til Petterson
Per Petterson er en av de forfatterne som nevnte agenter nok gjerne skulle ha hatt ansvaret for, men Petterson har valgt å bli i norske Aschehoug Agency.

Hans nye roman «Jeg nekter» var en bøkene som ble solgt til utlandet under messen, og etter at Pettersons nittitalls-roman «Det er greit for meg» (It`s fine by me) ble valgt ut på leselisten til Oprahs bokklubb, har det amerikanske forlaget Greywolfe press sendt ut et eget opplag på 12000 eksemplarer til bokhandlerne. Dette forhindrer ikke at forskuddene utenlandske forlag er villige til å betale for en ny roman av Petterson er synkende. På en bokmesse som vel egentlig utstråler alt annet enn en bransje i krise, er dette kanskje allikevel et synlig tegn på at internasjonale forlag i likhet med de norske sliter med inntjeningen om dagen.

Men selv ikke noe så salgbart som Hitler kan forhindre at dette års bokmesse ble stående i kinesernes tegn, og at også litteraturprisen kan føre til politiske bevegelser. I går kom nyhetsmeldingen om at nobelprisvinneren i litteratur Mo Yann oppfordret kinesiske myndigheter til å slippe fri tidligere nobelprisvinner Lui Xiaobo fra fengselet.

Hvilke utenlandske bøker venter du på i norske bokhandlere?