Oliver Møystad har besøkt bokmessa i Frankfurt
i mange år. Foto: Ana Leticia Sigvartsen/NRK

En av de norske forfatterne som peker seg ut på verdens største bokmesse er Samuel Bjørk. Det er et pseudonym og boken det handler om heter Det henger en engel alene i skogen. Den dukket opp fra sidelinjen, og er nå solgt til flere land, blant annet Spania og Brasil.

Hvilken norsk bok ville du anbefalt lesere i andre land? Bruk kommentarfeltet nederst i saken!

– En agent har klart å lage hype rundt den, den kom som en overraskelse, sier Oliver Møystad. Han er rådgiver i NORLA (Norwegian Literature Abroad), organisasjonen som arbeider for å spre norsk litteratur i utlandet. NRKbok møtte ham på bokmessen i Frankfurt denne uken og han ga oss en pekepinn og to om hvilke norske forfattere som det er mest blest om internasjonalt.

–En annen, som kanskje ikke er like overraskende, er Roy Jacobsen. Han har allerede mange forlag, og han har en nydelig bok i år, De usynlige. Den er det mange som er interessert i. Ellers så vet jeg at det er mange som er interessert i Cecilie Engers bok, Mors gaver. Den er også veldig fin og mange har lagt merke til den. Og Tore Renbergs Vi ses i morgen er det mange som ser på nå.

• Les også: Tore Renberg: – Jeg går inn i en helt ny fase i mitt forfatterskap

Her er noen av de norske bøkene som peker seg ut på bokmessa i Frankfurt.

Hva skjer egentlig på bokmessa? Er det mye som blir solgt her?

– Det er sjelden at ting blir solgt her. Det agentene prøver å gjøre, de som selger rettighetene, er å lage hype rundt noen bøker. Hvis de får til det, er det veldig bra, men det må være en bra bok også, ellers så funker det ikke.

Hvor vanskelig er det å lage hype på verdens største bokmesse?

– Noen ganger så kan det gå. For et par år siden, skjedde det med Gaute Heivolls Før jeg brenner ned. Det var et engelsk forlag som kjøpte den rett før messa, og da skjønte alle at her var det noe. Når en bok blir solgt til England, er det veldig viktig, så da skulle plutselig alle kjøpe den boken. Det gjelder å ha riktig timing. Forlagene får ganske mange ting før messa slik at de kan forberede seg.  Her har vi møter hver halvtime, hele dagen, hver dag, forklarer Møystad.

– Forlagsredaktørene går rundt fra stand til stand, mens andre selger eller presenterer bøkene. Det handler mye om å holde seg orientert og om å finne ut hva som kommer, det blir sjelden salg her. De sier «den og den boken kan jeg være interessert i» og så får de tilsendt en prøveoversettelse og boken, som de kan få en oversetter til å lese. Og så kan ting bli solgt. Hvis det ikke er de store tingene som skal selges der og da. Og det er veldig ofte engelske og amerikanske bestselgere. Der skjer det fort.

Møystad har besøkt bokmessa i Frankfurt mange ganger før, både som rådgiver for NORLA og som redaktør og agent i forlagsbransjen.

Har det skjedd noe med interessen for norsk litteratur de siste årene?

– Ja, den har økt. Den har økt over mange år.

Hva kan være grunnen til det?

– For det første så er litteraturen vår veldig god, men det har også noe med NORLAs og forlagenes arbeid å gjøre. Det har blitt gjort mer for å profilere og promotere norsk litteratur. Det første store hoppet var da Jostein Gaarder fikk sitt internasjonale gjennombrudd og dermed så ble norsk litteratur kjent og flere ble interessert i å se om det kom mer fra Norge. Og så kom det et nytt hopp med Per Petterson og Ut og stjæle hester, og så kom det Jo Nesbø.

Er det en snowball-effekt vi ser her?

– Ja, for eksempel med Per Petterson så ser man at «oh, ja, her er det mer som kan være interessant», og etter Jo Nesbø så tenker man «ja, norsk krim kan også være interessant, ikke bare svensk». Alle forlagene vil ha den neste store suksessen. Og så oppdager de at norsk litteratur faktisk er veldig interessant på veldig mange felter; vi har en veldig bred og god litteratur.

• Les også: Brasil stiller tungt på verdens største bokmesse
• Les også: City of God-forfatter Paulo Lins om sin nye roman: – Dette er historien om hvordan sambaen ble til

Se bilder fra årets bokmesse i Frankfurt!

Hvilken norsk bok ville du anbefalt lesere i andre land?

Brasil er æresgjest på bokmessa i Frankfurt, som arrangeres fra 9. til 13. oktober. Foto: Frankfurt Book Fair/Peter Hirth

I praksis betyr det at Brasil stiller med over 70 forfattere, viser frem over 100 litterære utgivelser og er i en eller annen form fokus i nesten 500 arrangementer i byen, både i og utenfor messeområdet.

Det betyr også at brasilianeren i NRKs litteraturredaksjon, altså undertegnede, pakker kofferten og reiser til Frankfurt med notatblokk, kamera og lydopptaker for å gi deg, kjære leser, et lite glimt av det som skjer der nede.

Allerede nå, er det et par ting som jeg har bitt meg merke i.

Brasil er en av verdens største økonomier, og landet har blitt viktigere som global aktør. Bokmarkedet vokser også, med flere utgivelser, flere lesere og større omsetning i bransjen de siste årene.

Landet prydet forsiden av The Economist i 2009.

I tillegg til å være hovedgjest i Frankfurt i år, er Brasil også hovedgjest på bokmessen i Göteborg neste år. I fjor viet dessuten det litterære tidsskriftet Granta en hel utgave til unge brasilianske romanforfattere.

Og la oss ikke glemme to av verdens største sportsbegivenheter, fotball-VM og OL, som arrangeres i Brasil i henholdsvis 2014 og 2016.

En annen interessant ting som jeg har fått med meg, er at en rekke brasilianske bøker har blitt oversatt til skandinaviske språk siden 2005 med støtte fra det brasilianske nasjonalbiblioteket, og de aller fleste av dem har kommet ut på svensk. Er det noe som svenskene ser i brasiliansk litteratur som norske forlag ikke har oppdaget enda? Det er et av spørsmålene jeg vil prøve å få svar på i Frankfurt.

Det finnes selvfølgelig mer enn Paulo Coelho på norsk også. I sommer fikk Ka forlag og oversetter Christian Rugstad mye skryt for de norske utgavene av den brasilianske forfatteren Machado de Assis’ klassikere Brás Cubas’ posthume memoarer og Dom Casmurro. I høst ga Cappelen Damm Francisco de Azevedos roman Tante Palmas ris på norsk.

Neste år introduserer Gyldendal norske lesere for to av Brasils mest bemerkelsesverdige unge forfattere: Michel Laub og Daniel Galera. Begge to kommer jeg til å møte i Frankfurt.

Følg bokmessa i Frankfurt med #NRKFrankfurt på Twitter og Instagram! Bokmessens offisielle hashtag er #fbm13.

Tysklands vakreste bok i år.

Det er også Judith Schalansky. 32-åringen fra Meckelnburg-Vorpommern debuterte på et lite forlag med boken «Fraktur mon amour», som var en kjærlighetserklæring til skrifttypen fraktur – det vil si den skriftttypen som gjerne, litt upresist, blir kalt for «gotisk skrift».

«Paradiset er en øy. Helvete også.»
I disse dager foreligger Schalanskys gjennombruddsbok «Atlas over fjerne øyer. 50 øyer jeg aldri har vært på og aldri kommer til» på norsk (Press forlag). I tillegg til å forsyne leseren med fakta, skriver Schalansky små fortellinger om mennesker som har har vært innom disse fjerntliggende øyene, og klarer på sitt særegne vis å skape en litteratur som tar opp i seg de myter og fortellinger som gjerne oppstår når mennesker befinner seg på en øy med vann på alle kanter. Som det står skrevet i forordet: «Paradiset er en øy. Helvete også.»

Selv levde hun sine ti første år i det tidligere DDR – et samfunn , der mange følte seg like skipbrudne som tidligere tiders øybeboere.

Det poetiske atlaset
– Da jeg var barn, og så på DDR i mine foreldres atlas ble jeg forskrekket over hvor lite DDR var. Dette var jo et land som vant drøssevis med gullmedaljer i OL, og som snart skulle få kommunismen. Hvordan kunne vi være så små? Når jeg sa til mamma at jeg ønsket å reise til alle de andre landene på kartene, sukket hun bare å sa at det ble vanskelig. Vi levde den gang med en følelse av begrensning.

Øyene i boken er den dag i dag nesten like vanskelig tilgjengelige som vestlige land var for for DDR-borgerne.

– Jeg ville lage en bok som ga poesien som de gamle atlasene hadde tilbake. I atlaset har mennesket skrevet seg inn i naturen. Jeg ville at den skulle være et ordentlig atlas, men av fjerne øyer. Det er mitt forfatternavn på omslaget, og er et poetisk prosjekt. Kartene har jeg tegnet selv, dette er min måte å tilegne meg verden på, sier Schalansky.

Signerer med fyllepenn og trekkpapir
Boken er kostbar. 34 Euro er mye for en bok i Tyskland, men så har også boken hatt den ønskete effekt på mange tyskere, som kjøper boken like mye på grunn av den forseggjorte innbindingen.  Når Schalansky signerer sine i bokstavelig forstand dyrebare bøker har hun med seg en eske bestående av fyllepenn, trekkpapir og ulike stempler. Også forfatterens signatur skal være et lite kunstverk i seg selv, og passe til bokens øvrige utforming. Lenger unna e-boka er det vel vanskelig å komme. 32-åringen fra det nordøstlige Tyskland er helt med på at det foregår en revolusjon i bokverdenen, men hun tror dette kan åpne for en oppvurdering av forseggjorte papirbøker.

– Det eneste vi vet om bokmarkedet om tjue år er at det vil ha forandret seg. Maleriet sluttet ikke å bli interessant da fotografiet kom – noen vil hevde tvert i mot. I disse dager må enhver bok som utkommer ha tydelig grunn for å være bok. Doktoravhandlinger og krimbøker kan godt utkomme digitalt, men vi mennesker har alltid likt å gi hverandre gaver. Jeg tror vakre bøker går lyse tider i møte, sier Judith Schalansky.

Du kan også høre serien #tysklitteraturfordummies i Kulturhuset på NRK P2 hver torsdag før og etter nyttår. Intervjuet med Judith Schalansky er første sak ut. Neste unge tyske forfatter jeg intervjuer er Olga Grjasnowa.» Hvis du har spørsmål om ny tysk litteratur, bare skriv i kommentarfeltet!

«Buzzen» under bokmessen i Frankfurt i år svirrer rundt en forfatter som er så rykende fersk at han var langt unna å bli vurdert til den tyske bokprisen, og han er knapt nok anmeldt. «Er ist wieder da» (Han er tilbake) er noe så utysk som en satirisk roman om Adolf Hitler. Året er 2011, og Adolf våkner opp i sentralt i Berlin 66 år etter at han egentlig skulle ha tatt livet sitt i bunkeren. Han lar seg spesielt begeistre av mulighetene som ligger i sosiale medier, og avanserer raskt til talkshow-stjerne. Forfatteren, 45 år gamle ungarsk-tyske Timur Vermes, er allerede landet på bestselgerlisten til ukemagasinet Der Spiegel, og er innkjøpt til Cappelen Damm forlag.

I Kinas tegn
Den kinesiske forfatteren Liao Yiwu ble tildelt den tyske bokhandelens fredspris på 25 000 Euro, bare et par dager før utgivelsen av Liaos siste bok på tysk med tittelen «Die Kugel und das Opium» (Kulen og opiumet) med undertittel: Liv og død på den himmelske freds plass. I motsetning til sin kinesiske kollega Mo Yan, som er blitt anklaget for å være for vennlig innstilt til den kinesiske regimet, er Liao Yiwu en mer brysom figur i hjemlandet. Han ble arrestert første gang i 1990 etter å ha publisert diktet «massakre» som ble flittig sirkulert i den kinesiske undergrunnen i kjølvannet av blodbadet på Tianmen-plassen.

Den nye boken består ifølge Frankfurter Allgemeine Zeitung av 15 samtaler med mennesker som alle var politisk aktive i denne tiden  – skrevet i en litterær form. I og med at Nobelprisen i litteratur ble tildelt Mo Yan torsdag, ble verdens største og viktigste bokmesse i år stående i Kinas tegn. Årets fokusland New Zealand forsøkte uten hell å vinne oppmerksomhetskrigen ved hjelp av maorier som hogget til et hus på messeområdet, og en flere meter høy papputgave av Tolkiens «Hobbitten».

Schwarzenegger på engelsk
Men andre ropte høyere. Onsdag stimlet 100 av de om lag 9000 akkrediterte pressefolkene rundt Arnold Schwarzenegger. Mange av de tyske journalistene ble skuffet over at den østerrikske eks-guvernøren i California snakket engelsk på pressekonferansen. Schwarzenegger deltok på et par talkshow med de store, tyske TV-kanalene, for å skape oppmerksomhet rundt sin selvbiografi «Total recall».

Schwarzenegger er ikke den eneste celebriteten som er blitt halt og dratt gjennom messområde denne uken. «Fifty shades of grey»-forfatter E.L. James var også i Frankfurt. Det samme var tidligere Nobelpris-vinner Herta Müller, den amerikanske krimforfatteren Donna Leon og den amerikanske forfatteren Richard Ford. Hans nye roman «Canada» var blant dem det ble snakket om under årets bokmesse.

En vandring gjennom messehallene i Frankfurt er egentlig vandring gjennom to ulike verdener som lever (godt) side om side. På den ene siden har man de ikke-tyske forlagene ( i hall 5 og 8), som egentlig kunne drevet sitt kjøp og salg hvor som helst i verden. På den andre siden har du de tyske forlagene (hall 3 og 4) som presenterer et gedigent utvalg av nasjonal og internasjonal litteratur for et tysk publikum.

Buzz
En bokmesse handler om det. Snakket. Eller «buzz» som det heter. Selv om Frankfurt fortsatt er det viktigste stedet for kjøp og salg av lisenser, er det ikke lenger så mange av avtalene som blir gjort på selve messen.

Et unntak er norske Gunstein Bakke, og hans roman «Maud og Aud», som ble solgt «på stand» som det heter, til et bulgarsk forlag. Bakke er en av tolv forfattere som er tildelt EUs litteraturpris for 2012.

Presserommet under bokmessen, med stoler av … bøker.

Nettverksbygging
Selv om mange kontrakter skrives i for- og etterkant av messen, reiser forleggerne på bokmessen for å vedlikeholde og å bygge nye nettverk. I den egenartige kulturfaunaen som en bokmesse er, vokser stadig nye forfattere inn i himmelen ved hjelp av litterære agenter med lisens til å selge «sine forfattere» så dyrt som mulig. De to mest spektakulære skikkelsene i dette salgsleddet er den britiske agenten Andrew Wylie og den svenske agenten Niclas Samuelsson. Disse plukker forfattere som de vet har salgspotensial og blir tilsvarende valgt av forfattere som vet at disse agentene har potensial til å selge dem.

Konfliktfylt ekteskap
Agentene lever i et konfliktfylt ekteskap med forlagene, som mener de krever forskudd som de enkelte forlagene ikke makter å tjene inn igjen i antall solgte bøker. Konflikter oppstår også når forlagene i de enkelte landene føler alt må gå gjennom agenten og de dermed mister muligheten til selv å legge opp de markedsføringsløpet de mener er riktig for den enkelte forfatter.

Legendariske Andrew Wylie har kapret Knausgård, mens Salomonsson nå flytter midlertidig til Los Angeles blant annet for å jobbe med å gjøre Jo Nesbø enda større enn han allerede er i det engelskspråklige markedet. Salmonsson har også ansvaret for finsk-estiske Sofi Oksanen. Hennes nye romanen, som på engelsk har fått tittelen «When the doves disappeared» er nå solgt til nitten land, og utkommer på norsk på Oktober forlag til våren.

Lavere forskudd til Petterson
Per Petterson er en av de forfatterne som nevnte agenter nok gjerne skulle ha hatt ansvaret for, men Petterson har valgt å bli i norske Aschehoug Agency.

Hans nye roman «Jeg nekter» var en bøkene som ble solgt til utlandet under messen, og etter at Pettersons nittitalls-roman «Det er greit for meg» (It`s fine by me) ble valgt ut på leselisten til Oprahs bokklubb, har det amerikanske forlaget Greywolfe press sendt ut et eget opplag på 12000 eksemplarer til bokhandlerne. Dette forhindrer ikke at forskuddene utenlandske forlag er villige til å betale for en ny roman av Petterson er synkende. På en bokmesse som vel egentlig utstråler alt annet enn en bransje i krise, er dette kanskje allikevel et synlig tegn på at internasjonale forlag i likhet med de norske sliter med inntjeningen om dagen.

Men selv ikke noe så salgbart som Hitler kan forhindre at dette års bokmesse ble stående i kinesernes tegn, og at også litteraturprisen kan føre til politiske bevegelser. I går kom nyhetsmeldingen om at nobelprisvinneren i litteratur Mo Yann oppfordret kinesiske myndigheter til å slippe fri tidligere nobelprisvinner Lui Xiaobo fra fengselet.

Hvilke utenlandske bøker venter du på i norske bokhandlere?