Jeg vet ikke hva det er som skjer inne i deg nå leser slike artikler, men jeg vet hva som skjer inne i meg. Jeg blir skeptisk. Og så nysgjerrig. Men skepsisen kommer først og den sier, ja, ja, men vi vet jo ikke om det er noe ennå da. Jeg har ikke outsourcet hjernen min til tysk Carl Hanser Verlag, tross alt.Og så kom anmeldelsene av boken. Espen Grønlie i Morgenbladet kalte det en uengasjerende pastisj. Erle Marie Sørheim i Dagbladet kalte boken en storslått slektskrønike. Et sted midt i mellom var Atle Christiansen i Aftenposten og kollega Leif Ekle her i NRK, som gav honnør for ambisjonene, men mente det sviktet i utførelsen.

• Podkast: Espen Grønlie og Leif Ekle diskuterer Gabi Gleichmanns roman «Udødelighetens elixir» i Bok i P2

Dette at en bok blir forhåndssnakket til himmels har skjedd før. Jeg husker da Henrik Langeland skulle lansere sin romanserie Verdensmestrene og brukte ordet ”livsverk”. Det ordet ble så gjentatt, og iblant i anførselstegn av anmeldere både i adresseavisen og i Stavanger Aftenblad. Boken fikk en elendig start med terningkast to i VG. Forhåndssnakket hadde skapt en slags fallhøyde, og selv om bokene senere fikk mange gode anmeldelser og mange lesere, så hadde lanseringen av denne romanen startet begredelig.

På Facebook og Twitter går forhåndssnakket om bøker som en jevn dur i alle kanaler, før boken omsider dumper ned i postkassen til en kritiker. Trolig har hun lest alt forhåndssnakket med samme briller som jeg. Hun er skeptisk. Deretter skriver hun en anmeldelse som skal stå på egne bein, men klarer hun å holde seg uavhengig av alt forhåndssnakket? Henrik Langeland sa til Dagbladet at en viss type kritikere ville reagere negativt på at han hadde kalt romanen et livsverk. I så fall anmeldte vi ikke bare romanen hans, men også forhåndssnakket.

Gabi Gleichmann under presentasjonen av høstens bøker til Aschehoug. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

I 2012 er det muligens trivielt å påpeke av det ikke er alltid at en kritiker kan stå med en bok i hånden – som om det var et nyfødt barn hun så for første gang. Ofte kommer bøkene med ekstramateriale. I Gabi Gleichmanns tilfelle klinger hans egne, rørende fortelling fra Aftenposten med. Han har jødisk bakgrunn, store deler av familien døde i Holocaust, og han vil gi sine barn tilbake den jødiske historien som nazistene på sett og vis hadde tatt fra ham. Slik kom Gleichmanns bok til verden – kraftig forhåndssnakket, slik noen bøker gjør.

Andre kommer ut i all stillhet, men det interessante er at den største kommersielle og kunsteriske suksessen i fjor var i den lite forhåndsomtalte kategorien. Jeg tror ikke Kagge forlag hadde som øverst i markedsstrategien å få Lars Myttings bok om vedstabling på Dagsrevyen – den fant leserne fram til helt på egen hånd. Det var heller ikke forhåndssnakket som gjorde at Merethe Lindstrøm brøt lydmuren i fjor. Det sørget kritikken og en nordisk prisjury for.

Hør lyden av denne kommentaren i Bok i P2  lørdag 25. august, kl. 0735, reprise søndag 13.30, og tirsdag 1903. På NRK P2.