bibliotek – Bokbloggen

– Men det er vi som har bøkene

Gjesteblogger — Fri, 07 Dec 2012 10:24:38 +0000

Det siste året har biblioteket i Bergen satset stort. Vi har fått testet det!

Johanne Magnus aka @skraatak besøker hovedbibiloteket i Bergen daglig. Her oppsummerer hun sine erfaringer med det moderniserte folketilbudet.

Biblioteket i Bergen – før og nå

Daglig besøker jeg et av Bergens fineste bygg, hovedbiblioteket.

Det er sentralt, gratis, varmt og kulturelt. Kjelleren er min favorittetasje. Her sitter jeg i timevis og leser aviser og tidsskrifter, spiser medbrakt, drikker kaffe og småsnakker med meg selv. Langs veggene er det datamaskiner til fri bruk.

Mange synes det er greit å kunne ta en telefon innendørs. Det kan gå høylytt for seg. Noen ganger til underholdning, mens andre ganger får vi rett og slett vite for mye…

Bloggeren Skraatak - eller Johanne Magnus

En tirsdag i oktober fikk jeg bakoversveis da to av bibliotekarene innrømmet at de ikke hadde lest Helle Helle. Den danske forfatteren skriver kort og godt om ulykkelige kvinneskikkelser som lever stusslige liv i dunkle provinsbyer. Men Helle klarer å vri den grå hverdagen til dramatikk. For romanen Ned til Hundene (2009) ble hun nominert til Nordisk Råds Litteraturpris, kunne jeg fortelle. Begge måtte love meg å lese Helle Helle før jul.

Det siste året har biblioteket satset stort. De har pusset opp og fått et nybygg med auditorium og filmlerret som ukentlig viser klassikere. Etter jobb arrangeres det foredrag, leksehjelp, litteraturkvelder, forfattertreff og debatter. I tillegg til bøker har biblioteket en solid filmsamling med de nyeste filmene, tegneserier, spill, musikk og et demotek. Der kan hvem som helst stille ut egenproduserte ting slik at de kan lånes ut til et stort publikum.

I det nye påbygget har det også kommet en glassheis. Selv om kondisen er ok, velger jeg ofte å benytte den. Den gir en god følelse av å reise gjennom litteraturen. Biblioteket gjør kulturen lett tilgjengelig. Her er terskelen lav, ingen aldersgrense, rause åpningstider og nesten alt er gratis. For et par år siden kostet kaffen i kjelleren 3 kroner og var god. Et glass med Friele pulverkaffe og vannkoker stod på disken til selvbetjening. Nå har de fått på plass en moderne kaffeautomat hvor kaffen koster 10 kroner og smaker vræl.

I oktober startet biblioteket med søndagsåpent, et glimrende tilbud. Her arrangeres det familiearrangement som små teaterforestillinger, kurs og bokopplesing. For meg har søndagen blitt den beste dagen i uken. Jeg kan lese aviser i fred og ro, låne med meg et par bøker og glo på alle slags rare mennesker. Men tro ikke at biblioteket er uten ytre dramatikk. En lørdag formiddag da jeg som vanlig satt og leste aviser (jeg hadde akkurat dykket ned i en kulturreportasje i Aftenposten om plasseringen av Munch-muséet) ble jeg avbrutt av en uvanlig seanse. En mann ble kastet ut av Securitas etter å ha bli tatt på fersk gjerning i å vaske håret på toalettet. Jeg ble ufrivillige vitne, men kjente min samfunnsplikt, og tvitret øyeblikkelig det jeg så. Bergensavisen tvitret tilbake etter fem minutter, og dekket hårvaskforbrytelsen med en større artikkel på nett lørdag kveld. End of library-story.

Til aviskjelleren kommer også de narkomane. De henger i svime over en avis, gjerne Morgenbladet eller Dagens Næringsliv, og det hender at de sovner midt i nyhetene. Og så, når de har fått nok oppdateringer, slentrer de tilbake til Nygårdsparken. Hver morgen er den samme i kjelleren. Alle kjemper om dagens Dagbladet. Når en av oss har fått tak i den, sender resten vedkommende misunnelige blikk og gir den heldige alt annet en lesero. En annen utfordring er å vente på avisen. Noen leser hver eneste side, fullfører kryssord og noterer gud hjelpe meg ned de viktigste nyhetene. Enkelte ganger må jeg gå bort til fremmede folk og spørre om de ikke snart er ferdige. Jeg klør etter å lese den dårlige kjendisjournalistikken. Not. Enkelte er også så griske at de henter med seg fire aviser og skjuler tre av dem. Det er mot bibliotekreglene! Og det selvoppnevnte bibliotekpolitiet er ikke nådig. Og så har du også de som ikke klarer å sette avisene riktig tilbake i hyllene. Mange ganger må jeg lete gjennom hele biblioteket for å finne en konkret avis. En gang fant jeg for eksempel en utgave av Dag og Tid på barneavdelingen. Jeeezus!

Biblioteksjef Leikny Haga Indergaard er en travel dame, men hun tok seg tid til å møte en blogger som ønsket å vite mer. Hun forteller at responsen på søndagsåpent har vært god, spesielt fra familier. Hverdagen er hektisk og da er søndagen en ypperlig dag for litt kulturell påfyll. Dessuten er det en helt annen stemning den dagen. Studentene sover og de som kommer har god tid.

Biblioteket låner ut lesebrett til e-bøker. Ventelisten er lang, men Leikny kan forsikre om at de jobber med å få flere lesebrett til utlån. Du skal heller ikke se bort i fra at biblioteket får egen applikasjon for smarttelefon. I dag har biblioteket automater for utlån av bøker. Og du kan selv bestille bøker via PCen hjemme. Snart kommer også automater for levering av bøker. I mens bruker de ansatte mye tid på å oppdatere nettsiden. Ikke bare viktige saksopplysninger, men også formidling som kan stimulere til økt leseglede og litterær nysgjerrighet. Det er ikke nok å hylle bøker med ryggen ut. Publikum vil ha opplevelse og formidling. Leikny kan også avsløre at i dag er det ikke bibliotekarene som går rundt og hysjer, men brukerne! De ansatte opplever ofte at brukerne klager på hverandre. Brukerstyrt hus med andre ord.

Forresten, når det gjelder den nevnte kaffeautomaten så kan biblioteksjefen fortelle at de har spennende planer for baksiden av bygget. På den åpne plassen mellom biblioteket og et supermarked, mellom børs og katedral, drømmer Leikny om benker, trær og en kul kaffebar. Jeg aner en suksess.

Så det obligatoriske spørsmålet: Hva skjer når det omdiskuterte Litteraturhuset åpner i januar 2013?
– Vi gleder oss, sier biblioteksjefen med overbevisning. – Jeg tror vi kommer til å styrke hverandre og sammen skape enda større interesse for litteratur her i Bergen! – Men, det er vi som har bøkene.

Den elektronisk litteraturen kommer!

Gjesteblogger — Thu, 01 Nov 2012 10:36:35 +0000

Har du lest elektronisk litteratur ennå? Ikke bare en roman i kindle-format, altså, men skjønnlitteratur som utnytter datamaskinen som medium så den slett ikke kan trykkes på papir? Slik innleder Jill Rettberg, professor i digital kultur ved UiB, denne gjestebloggen om den nye litteraturen.

Det finnes generativ litteratur og Twitterlitteratur og teksteventyrspill og mer. Noe elektronisk litteratur bruker hypertekstlenker, som web-versjonen av Tor Åge Bringsværds ordboksnovelle Faen. Nå har de senket takhøyden igjen. Må huske å kjøpe nye knebeskyttere. En av de mest populære sjangrene er kinetisk poesi, hvor ordene og bokstavene beveger seg, enten som en ren animasjon eller som respons på hva du som leser gjør: du klikker kanskje på et ord, eller du puster i mikrofonen eller kjærtegner skjermen på nettbrettet ditt. Ottar Ormstads Svevedikt og Morten Skoglys Bokstavlek er eksempler på kinetisk poesi, men det fins mange flere, som Jörg Piringers abcdefghijklmnopqrstuvwxyz for iPhone.

Internasjonal konferanse for elektronisk litteratur, i Bergen
I 2015 skal Forskergruppen for elektronisk litteratur ved Universitetet i Bergen arrangere ELO2015, den store internasjonale konferansen for elektronisk litteratur. Denne konferanseserien kjennetegnes av at det er utstillinger, opplesninger og performancer av elektronisk litteratur i tillegg til et akademisk program med kritikere som fortolker og teoretiser over elektronisk litteratur. Vi vil gjøre ELO2015 til en festival for hele Bergen, ja, gjerne hele landet, og prøver å få til elektronisk litteratur overalt, på gallerier og på bibliotek, i skoler og på flyplasser!

Men hvordan gjør man det? Vi tok et steg på veien i går ved å invitere til et workshop, Curating and Exhibiting Electronic Literature, hvor internasjonale e-litteratur-eksperter og lokale kuratorer og kunstnere diskuterte gode måter å lage utstillinger av nye kunstformer. Det var enormt lærerikt.

Kristian Pedersen presenterer Gasspedal Animert, et samarbeid med Audun Lindholm hvor dikt og korttekster animeres til korte, nettpubliserte poesifilmer.

Jeg kjente allerede til de grundige utstillingene Dene Grigar har satt opp ved den store amerikanske litteraturkonferansen MLA og på ELO2012. Disse utstillingene er store oversikter over historisk utvikling og viktige forfatterskap innen elektronisk litteratur, og studentene til Grigar bidro som dosenter for å fortelle og forklare for besøkende. De har gjort stor suksess på disse konferansene og har også klart å engasjere vanlige lesere og besøkende.

I Bergen håper vi å få til flere mindre, fokuserte utstillinger, for eksempel i samarbeid med Bergen offentlige bibliotek (som alt har engasjert Gasspedal animert til å animere vinneren i sin poesikonkurranse), Litteraturhuset og med uavhengige gallerier i byen som KNIPSU, Entrée og 3,14. Da vi for noen uker siden snakket med Sissel Lillebostad, som leder kuratorutdaningen ved KHiB, kommenterte hun at det gir lite mening, for en kurator, å planlegge en utstilling ut fra den materielle formen – man vil heller jobbe ut fra et tema eller et konsept. Sånt sett virket en utstilling av elektronisk litteratur underlig for henne.

The Great Gatsby som spill
Kanskje det blir bedre med mindre utstillinger om et spesifikt tema? Da passet det bra at vi også fikk noen eksempler på nettopp dette, begge har funnet sted sted på bibliotek. Nick Montfort fortalte om utstillingen Games by the Book på humaniorabiblioteket på MIT, hvor de viste fram romaner vedsiden av dataspillene som var inspirert av romanen. Hitchhikers Guide to the Galaxy er selvsagt på et universitet som MIT, men du visste kanskje ikke at The Great Gatsby også er adaptert til japansk Nintendospill på åttitallet?
Yndlingseksempelet mitt er nok det danske Tilfældigvis er skærmen blevet blæk. Dette er en poesigenerator laget som en fysisk installasjon på biblioteket i Roskilde. Opptil tre lesere kan delta samtidig, og hver leser tar tak i en lærinnbundet og sammenlimt bok som fungerer litt som en Wii-kontroll. Forfatteren Peter-Clement Woetmann har skrevet mange alternative verselinjer til diktet, og lesernes bevegelser og valg styrer hvilke linjer som blir del av «deres» versjon av diktet. Jeg tror det blir sinte linjer om de trykker hardt på boken og vennligere linjer om de har et mykere grep, men jeg vet ikke akkurat hvordan interaksjonen her fungerer. Når diktet er ferdig skrives det ut på en sånn smal lapp som bibliotekene pleier å bruke til kvitteringer, og diktene postes også automatisk til en egen blogg.

Poesimaskinen ble også prøvd ut på Roskildefestivalen i sommer, hvor den ifølge Søren Pold, som presenterte verket, fungerte enda bedre enn på biblioteket, kanskje litt fordi det ikke er forventninger til at folk skal være stille på Roskildefestivalen som det er på et bibliotek. Her fungerte utskriftene særlig bra, sa Søren Pold, fordi folk tok utskriften av diktene sine tilbake til teltene sine og viste dem til andre som så kom for å prøve selv.

Elektronisk litteratur i undervisning
1. november begynner Remediating the Social i Edinburgh, avslutningskonferansen på et europeisk prosjekt om elektronisk litteratur. Her blir det også en utstilling i samarbeid med New Media Scotland, og det slippes en antologi med europeisk elektronisk litteratur sammen med pedagogisk materiell for å hjelpe lærere og andre med å bruke disse nye litterære formene i undervisning.

Jeg har foreløpig bare sett minnepinnen antologien utgis på, men den kommer også på nett om en uke eller to. Talan Memmott og Maria Engberg på Blekinge Tekniska Høgskola har redigert antologien, og her ser du Talan som viser fram den søte lille minnepinnen:

Lyst å vite mer?
Om du har lyst til å finne ut mer om elektronisk litteratur er det etterhvert mange muligheter. ELMCIP-prosjektets kunnskapsbase over elektronisk litteratur har snart 1500 eksempler på kreative verk dokumentert, med beskrivelser og lenker, og det er også masse informasjon om akademiske og kritiske tekster om litteraturen. Nye oppslag legges inn nesten daglig. Hans Kristian Rustad sin bok Digital litteratur: en innføring kom ut i vår og er en kort bok som gir en god oversikt over norsk og internasjonal elektronisk litteratur, inkludert en lesning av Svevedikt som jeg nevnte over og mye mer.

Jeg må også anbefale Leonardo Flores sitt prosjekt I ? E-Poetry. Leonardo Flores er Fulbright scholar hos oss på UiB i 2012/13, og bor ellers på Puerto Rico. Han elsker e-poesi, og har nå i nesten et helt år skrevet en bloggpost hver eneste dag med minst hundre ord om et enkelt elektronisk dikt. Han sier han har ingen planer om å slutte! Og vil du lese enda mer om workshoppen vi holdt i går, kan du lese livebloggingen min derfra på bloggen min, jilltxt.net.

Hvordan ser du for deg framtidens bibliotek?

Gjesteblogger — Mon, 26 Mar 2012 13:22:35 +0000

Gjesteblogger Thomas Brevik tvitrer fra #bib12,
Bibliotekmøtet i Stavanger. Foto: Trude Westby

Under bibliotekenes landsmøte i Stavanger i mars, var det tydelig for bokinteresserte på Twitter at det var engasjement under foredragene. #bib12 dukket opp flere ganger i timen i flere dager. En av de mest aktive referentene var Thomas Brevik, aka Miromurr, bibliotekar på det skrankeløse biblioteket på Lindås. Han er Bokbloggens første gjesteblogger. Her er hans inntrykk fra konferansen.

Hvorfor er vi optimister i en tid hvor søkemotorer, e-bøker og digitale medier tilsynelatende truer selve eksistensgrunnlaget for biblioteket?

På Det 73. norske bibliotekmøtes åpningsfordrag ga Aslag Sira Myre en klar beskjed til norske bibliotekarer. Bibliotek er viktige, bibliotek er bra og går så det suser. «Vi trenger reform, ikke revolusjon i bibliotekene!»

Samtidig slår Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein fast at det digitale nå er en integrert og normal del av bibliotekenes virksomhet. Den nye normalen er på plass. Nå skal vi jobbe for bedre bibliotek, uansett dimensjon.

Et av de mest merkbare trekkene ved årets bibliotekmøte er den nye optimismen vi merker blant de som jobber i bibliotekene. Vi ser tydelig at bibliotek er viktige, for sine medlemmer og for sine lokalsamfunn, skoler, universitet og bedrifter.

"Diagonale" vant i 2009 arkitektkonkurransen om byggingen av nytt Hovedbibliotek i Bjørvika, "fremtidens bibliotek". Foto: HAV Eiendom

800 bibliotekarer har mye å diskutere når de møtes, og støynivået er høyt, spesielt om man forventer stillhet og ro i bibliotek. Diskusjonene raser rundt nye samarbeidsformer og hvordan vi kan gjøre bibliotekene våre stadig bedre. Tempo og intensitet stiger når bibliotekarer skal diskutere e-bøker (ikke alt egner seg ikke på trykk eller skjerm).

Hvorfor er vi optimister i en tid hvor søkemotorer, ebøker og digitale medier tilsynelatende truer selve eksistensgrunnlaget for biblioteket?

Nå har vi fått forskning over flere år som viser hva som skjer i bibliotek og hvordan bibliotekene fungerer. Resultatene er svært oppløftende. Bibliotek har en sterkere plass i lokalsamfunn og livene til de som bruker bibliotekene enn noen gang før.

Bibliotek fungerer både som møteplasser, steder for veiledning og et menneskevennlig møte med informasjon, litteratur og kultur. Det er en lokal arena for fri kunnskapsinnhenting. Bibliotekene er fortsatt en hjørnesten i et åpent demokrati og den rollen blir stadig viktigere i en tid med økte forskjeller og kommersialisering av stadig flere arenaer.

Vi har diskutert statistikk og hvordan samle inn og bruke tall og statistikk fra virksomheten vår får å gjøre bibliotekene bedre for de som bruker oss. Vi har sett på praktiske eksempler på hvordan bibliotekarer blir mer effektive og sparer tid for både seg og bibliotekmedlemmene når de bruker iPad. Vi åpner dørene for alle kulturer og nye teknologier, men først og fremst er vi på riktig vei i balansen mellom det digitale og det fysiske.

Vi kommer til å formidle e-bøker, møte folk på Facebook og fortsatt lese høyt for småbarn i biblioteket. Vi er der for studenter, småbarn og alle andre, uansett språk, kultur og religion. Bibliotekarer reiser rundt med bokbusser og bokbåt og er der for alle. For at folk skal få akkurat det de trenger av inspirerende lesestoff, film eller spill helt gratis.

En bibliotekar stiller alltid spørsmål og prøver å forstå bedre. Avslutningsprogrammet på bibliotekmøtet følger faglig tradisjon når tittelen spør: Bibliotek NÅ – hva nå? Diskusjonen trakk fram mange utfordringer og kontroversielle tema. Erling Fossen utfordret bibliotekarer til å komme oss ut av bibliotekene og ble aktive deltakere i, og utviklere av, lokalsamfunnet. Nå bør vi bygge bedre bibliotek, ikke fler, være mer pågående og aktive i formidling av kunnskap og kultur og bevege oss utenfor bibliotekenes lokaler. Vi ses for eksempel på et treningssenter!

Thomas Brevik

Du kan også lese deg opp på onlinesiden for det som skjedde under det 73. norske bibliotekmøtet.

Hvordan ser du for deg fremtidens bibliotek?
Vi vil gjerne høre hva du mener er bibliotekenes utfordringer i tiden som kommer, og bibliotekar Thomas svarer gjerne på spørsmål i kommentarfeltet.

Bli med på landets største lesesirkel!

Anne Cathrine Straume — Mon, 03 Oct 2011 06:27:46 +0000

Ingenting er som å diskutere en god bok med venner. Nå kan du diskutere bøker med lesere over hele landet! NRK starter i høst en egen lesesirkel. Hver måned plukker vi ut én bok, som vi presenterer på radio og nett. I slutten av måneden reiser vi ut til et bibliotek og møter lesere der – som da utgjør månedens lesesirkel på radio.

Det finnes utallige lesesirkler her i landet, og nye bokbloggere dukker opp hver dag. Med all denne leseinteressen, hvorfor ikke knytte leserne sammen i et nasjonalt nettverk, tenkte vi, og starter nå en egen lesesirkel. Hver måned velger vi en ny bok, som lesere og lyttere kan diskutere. De fleste på nett, noen få utvalgte på radio, i programmet Kulturhuset på NRK P2.

Bøker som engasjerer

Månedens bok er ingen kåring av beste bok. Det er en samtale rundt akkurat denne, utvalgte boken, som verken trenger å være ny eller norsk, og som like gjerne kan være en diktsamling eller barnebok som en roman for voksne. Målet er å finne bøker som engasjerer og kanskje provoserer, bøker som oppfordrer til meningsbrytning og analyse. Det kan være en bok mange allerede har lest, men et mål for oss er også å hente frem kvalitetsbøker som kanskje ikke så mange er oppmerksomme på.

Barnepiken

Månedens bok i oktober er Kathryn Stocketts roman ”Barnepiken”. Boken kom på norsk i 2010, året etter at den ble utgitt i USA. Boken beskriver forholdet mellom sorte hushjelper og deres hvite fruer i Mississippi på første del av 1960-tallet. Det er en opprørende bok, men også veldig underholdende. Her er kvalitet og salgspotensial i fin forening.

Les anmeldelse: Sterk sørstatsroman

Hva mener du?

Boken blir presentert i programmet Kulturhuset, som sendes alle hverdager mellom klokken 14 og 16 på NRK P2, og du kan lese om den på våre nettsider, nrk.no/litteratur.

Vi vil gjerne høre dine synspunkter på romanen her på bokbloggen, og bor du i nærheten av Brumunddal, kan du være med på radio-opptak på Ringsaker bibliotek tirsdag 25. oktober.

LES: – «Dameroman» er en litterært snobbete og sjikanerende betegnelse, mener forlegger Arve Juritzen.