Ja til nordisk barnebokpris

Anne Cathrine Straume — Wed, 14 Sep 2011 08:24:20 +0000

Foto: Scanpix/Larsen, Håkon Mosvold

Nordisk Ministerråd bør opprette en egen pris for barnebøker, sier kulturminister Anniken Huitfeldt. Det synes jeg er en god idé.

I utgangspunktet mener jeg barne- og ungdomsbokforfattere bør stille like sterkt som voksenbokforfattere til store, internasjonale priser. Det er selvfølgelig høy kunstneriske verdi i de beste av deres bøker, akkurat som det er i de beste bøker for voksne. Hvorfor fikk for eksempel aldri Astrid Lindgren Nobelprisen i litteratur? Eller Roald Dahl? Nobelprisen gis jo for et omfattende forfatterskap av høy litterær kvalitet.

Vanskelig å sammenligne

Når det gjelder Nordisk Råds litteraturpris, ser det litt annerledes ut. Der nominerer de nordiske landene selv to kandidater hvert år – og i en slik sammenheng, der nyskrevne enkeltbøker blir satt opp mot hverandre, kan det være vanskeligere å finne frem til en vinner blant kandidater som er så vidt forskjellige som bøker skrevet for barn og bøker skrevet for voksne. Da er det lettere å vurdere verdien av et forfatterskap som har befestet seg gjennom år.

Rune Belsvik bør være en aktuell kandidat for en Nordisk Råds barnebokpris. Foto: Sol Nodeland / Cappelen Damm.

Mange priser

Vi har allerede mange anerkjente og høythengende priser for god barnelitteratur. Den mest tradisjonsrike er H.C. Andersenprisen, som også kalles «Den lille Nobelprisen», og som har vært utdelt til forfattere og illustratører siden 1950-tallet. Den er opprettet av IBBY (International Board on Books for Young People) og deles ut hvert annet år. Prisen består av en gullmedalje og hedrer forfattere og illustratører fra hele verden. Tormod Haugen er den eneste norske forfatter som har fått prisen, det var i 1990.

Så har vi den relativt ferske ALMA-prisen, Astrid Lindgrens minnepris (Astrid Lindgren Memorial Award), som består av hele 5 millioner svenske kroner. Den kan gå både til forfattere og illustratører, men også til organisasjoner som har bidratt til å fremme lesing blant barn og unge. Derfor kunne det palestinske Tamer-instituttet, som arbeider for lesestimulering blant barn og unge på Vestbredden og i Gaza, få prisen i 2009. Prisen har vært utdelt siden 2003, og australske Shaun Tan er den siste i rekken av prismottakere.

Disse prisene har høy prestisje, de deles ut på verdensbasis, og de gis for et helt forfatterskap.

Kan fremme nye stemmer

Slik sett har vi plass til en stor nordisk pris, som ikke bare er en retrospektiv pris med «takk for lang og tro tjeneste», men en pris som gis for den beste boken det året. Det vil bety at hvert land må ha sin nominasjonskomité som leser alle de nye bøkene. Ved å følge kandidatene fra år til år, blir vi kjent med nabolandenes nye litteratur, vi får en stadig oppdatert katalog av kvalitetslitteratur som kan vekke både debatt og diskusjon.

Flere bibliotekarer og forskere har sett det som et problem at foreldre følger for dårlig med i den nye barnelitteraturen. Det er lett å gi barna bøker vi selv likte da vi var små, enten det dreier seg om Anne Cath. Vestly, Torbjørn Egner eller Alf Prøysen. En Nordisk Råds barnebokpris vil hvert år fokusere på det ypperste av ny, nordisk litteratur for barn og unge – og bli en pekepinn til voksne som vil forsøke å følge med.

Må få prestisje

Vil prisen så bli en lillebror av den «egentlige» Nordisk Råds litteraturpris? Jeg mener statuttene må endres slik at Nordisk Råds litteraturpris heretter deles ut i to kategorier: Skjønnlitteratur for voksne og skjønnlitteratur for barn (her må både bildebøker og ungdomsbøker med). Og for å vise at barnelitteraturen tas på alvor, bør premien være helt på høyde med den for voksenbøker.

350 000 blanke kroner.

Astrid Lindgren – Bokbloggen

Ja til nordisk barnebokpris