@fru.sigrun på Instagram har tatt dette bildet til poesi-fotokonkurransen, og skriver dette om bildet: Til jord skal du bli. Naturen har overtaket.

Vi har fått dette diktet av en av våre lesere, John O Johansen, som har latt seg inspirere av NRKboks poesi-fotokonkurranse «Dikt & forbannet løgn».

Tuen

Jeg så den med det samme,
gress tuen
den fanget blikket mitt
da jeg gikk forbi
den stod alene
blant lyng og mose
stakkarslig, nei
den var livskraftig og frodig
der var mange strå
som en familie
de nikket til meg
i den svake brisen

Den var der fortsatt
neste gang
jeg gikk forbi
med tunge aks, stille
som for å ikke vise,
røpe
håpe å ikke bli forstyrret
berørt

Neste tur var det frost
is og rim
den grønne mosen
var hard og knudret,
glatt lyngen knaste for hvert skritt
jeg gikk dit
for å se
gule stive strå
tomme aks, rimete
de kjente meg igjen
sendte meg
lysglimt
fra en blek og lav sol

John O Johansen

Bildet er tatt av Liv Krekke Kaada, og ble sendt inn til poesi-fotokonkurransen #NRK_diktogforbannetløgn i katetorien #naturogmenneske.
Bildet viser en finkjemmet åker som viser at mennesket har pløye, sådd og høstet. I bakgrunnen er et sauebeite og en typisk steinete natur på Vestlandet, sier hun om bildet.

Mer om fotokonkurransen

Del gjerne ditt dikt med oss!

NRK ba denne trioen om å håndplukke Norges 100 beste dikt: Eirik Vassenden som er professor i nordisk litteratur ved UiB, Marit Grøtta som er førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved UiO og litteraturviter og forskningsbibliotekar Trond Haugen fra Nasjonalbiblioteket.

Norges beste dikt skal kåres i NRK-satsingen «Dikt & forbannet løgn». Her er de 100 beste diktene som trioen har fått velge fritt. 

Her ser du alt du kan oppleve med NRK poesi-happening «Dikt & forbannet løgn«!

Du kan lese de fleste av diktene på 100-listen som er utgitt før 2000 i Nasjonalbiblioteketes bok-arkiv bokhylla.no.

Hjerte, smerte

Dikt som beskriver kjærlighetens irrganger.

1. Wergeland: “Den første omfavnelse”, fra Poesier (1838)
2. Aasmund Olafsson Vinje: “Langs ei Aa” , fra Ferdaminni fraa sumaren 1860 (1861), Digtsamling (1864)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100808034
3. Dagny Juel «Stille! Stille!», i tidsskriftet Samtiden 1975 (Skrevet ca. 1900)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071481070_001
4. Olaf Bull: “Fra Mezzaninvinduet”, fra Digte (1909)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072610004
5. Olaf Bull: “Metope”, fra Metope (1927)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051805123
6. Arne Garborg: “Møte”, fra Haugtussa (1895)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022603001
7. Kristofer Uppdal: “Bloddrope-trall”, fra  Ungdomsvers (1919)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040300059
8. Inger Hagerup: “Lykke”, fra Videre (1945)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011606057
9. Marie Takvam «Første månaden», fra Auger, hender (1975)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306077
10. Haldis Moren Vesaas: “Jordange”, fra Harpe og dolk (1929)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306088
11. Haldis Moren Vesaas: “Ord over grind”, fra I ein annan skog (1955)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022001024
12. Alf Prøysen: “Steinrøysa neri bakken”, fra Drengestu’viser (1948)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012073108100
13. Olav H. Hauge: “Du var vinden”, fra Dropar i austavind (1966)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041901061
14. Ernst Orvil: “I solnedgangen”, fra Kommer du til meg (1947)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041608047
15. Stein Mehren: “Jeg holder ditt hode”, fra Mot en verden av lys (1964)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013108057
16. Arnulf Øverland: “Jeg går omkring”, fra På Nebo bjerg (1962)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041201029
17. Jan Erik Vold: “Ikke alle kjærtegn”, fra Mor Godhjertas glade versjon. Ja (1968)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062900072
18. Rolf Jacobsen: “Plutselig. I desember”, fra Nattåpent (1985)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060204039
19. Tor Ulven “Sitt hos meg”, fra Søppelsolen. Memorabilia)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110906111
20. Tone Hødnebø: “Å, elskede bli i hjertet mitt”, fra Stormstigen (2002)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042800034

Med penn som våpen

Dikt med en politisk undertone, dikt som ofte dirrer av harme, og dikt som vil vekke oss.

1. Johan Herman Wessel: “Smeden og bageren”, fra Votre Serviteur Otiosis, nr. 23 (1784)
2. Henrik Wergeland: “Skaalsang for Trykkefriheden”, fra  Læsebog for for den norske Ungdom. 2 (1844)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022710001
3. Bjørnstjerne Bjørnson: “Jeg velger meg april!”, fra Digte og sange (1870)
4. Nordahl Grieg: “Til ungdommen”, fra Håbet (1946)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012806125
5. Arnulf Øverland: “Du må ikke sove”, fra Den røde front (1937)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015021108043
6. Gunvor Hofmo: “Fra en annen virkelighet”, fra Fra en annen virkelighet (1948)
7. Hans Børli: “Stål”, fra Villfugl (1947)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070108043
8. Arnljot Eggen: “Lagnad, sa vi”, fra Sprekker i muren. Dikt og andre tekster (1969)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073001063
9. Inger Hagerup: “Den korsfestede sier:”, fra Den syvende natt (1947)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030707023
10. Haldis Moren Vesaas: “Tung tids tale”, fra Tung tids tale (1945)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073001063
11. Jens Bjørneboe: “Om ungdommens råskap”, fra Aske, vind og jord. Sanger, viser og dikt (1968)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081020003
12. Åse-Marie Nesse: “Camilla Collett”, fra Til ord skal du bli (1973)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071904061
13. Georg Johannesen: “Jødisk partisansang”, fra Nye dikt (1966)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042001032
14. Jan Erik Vold: “I går ja”, fra Elg (1989)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121206180
15. Torgeir Schjerven: “Allah Akbar. Bønn for barna i Gaza”, fra Den stødige tilstundelsen av jubel i virkelig trist musikk (2006)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120100079
16. Karin Moe: ”Materalienasjon i bokstaveleg forstand”, fra Sjanger (1986)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062506110
17. Inger Elisabeth Hansen: “Hamlet kikker (granskning, offentlig)”, fra Fraværsdokumenter (2000)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102904045
18. Øyvind Berg: “Vi er fyllesjuke finner”, fra Poe si tid (1993)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120500083
19. Cecilie Løveid: “Arnolfinis brud”, fra  Nye dikt (2001)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009010900064
20. Cecilie Løveid: “Straff”, fra Dikt 2001-2013 (2014)

Natur og menneske

Dikt der ydmykhet til naturen er sentral, med det lille mennesket i den store naturen.

1. Wergeland: «Pigen paa anatomikammeret» (1837). Første gang i tidsskriftet «Bien» (1837)
2. Johan Sebastian Welhaven «Søfuglen», fra Digte (1839)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061112002
3. Aasmund Olavsson Vinje: ”Ved rundarne”, fra Ferdaminne fraa Sumaren 1860 (1861)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100808034
4. Knut Hamsun: ”Skærgaardsø”,  fra Det vilde Kor (1904).
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051813001
5. Olav Nygard: “No reiser kvelden seg”, fra Ved vebande (1923)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013110124013
6. Arne Garborg: ”Til deg du hei og bleike myr”, fra Haugtussa (1895)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022603001
7. Aslaug Vaa: ”Naar kann ein sjaa”, fra Villarkonn (1936)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041400062
8. Astrid Hjertenes Andersen: ”Hestene står i regnet”, fra De unge søylene (1948)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061808092
9. Rolf Jacobsen: ”Kraftledning”, fra Jord og jern, 1933
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052404030
10. Kristofer Uppdal: ”Hestane mine”, her posthumt fra Hestane mine (1963)
11. Olav H. Hauge: ”Kvardag”, fra Dropar i austavind (1966)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041901061
12. Olav H. Hauge: ”Under bergfallet”, fra Under bergfallet (1951)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110908007
13. Paal Helge Haugen: «Steingjerdet», fra Anne (1968)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051404026
14. Bjørn Aamodt: ”Man”, fra Anchorage (1997)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022504011
15. Gro Dahle: ”Jeg skjærer datteren min ut av selje”, fra Hundre tusen timer (1996)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071104012
16. Eldrid Lunden: ”Museo Academico i Firenze”, fra Til stades. Tekstar om erindring og gløymsle (2000)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030705048
17. Cecilie Løveid: ”Flyttesang”, fra Flytterester (2012)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071608129
18. Kjartan Hatløy: ”Ei stille ingen våger seg ut i”, fra Kjøkkendikt (2012)
19. Øyvind Rimbereid: ”Med slebetauet rett inn…”, fra Jimmen (2011)
20. Inger Elisabeth Hansen: “Bruk og misbruk av Klippeblåvingen” fra Å resirkulere lengselen, avrenning foregår (2015)

Uro

Dikt som får oss til å undres, og som setter ord på det ordløse i oss og verden rundt.

1. Dorothe Engelbretsdatter: ”Afften Psalme”, fra Siælens Sang-Offer, 1678
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051513004 [utgave fra 1684]
2. Henrik Wergeland: ”Til Foraaret” (1845)
3. Magdalene Thoresen: ”Jeg har søgt”, fra Digte af en Dame (1860)
4. Henrik Ibsen: ”Bergmanden”, fra Digte (1871)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050224034
5. Sigbjørn Obstfelder: ”Jeg ser”, fra Digte (1893)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009010803011
6. Sigbjørn Obstfelder: ”Navnløs”, fra Digte (1893)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009010803011
7. Olaf Bull: ”Stenen”, fra Digte (1909)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072610004
8. Inger Hagerup: ”Emily Dickinson”, fra Mitt skip seiler (1951)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042804134
9. Åsmund Sveen: “Guten låg i graset”, fra Andletet (1932)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021406059
10. Tor Jonsson: ”Så stig då i meg einsemd”, fra Ei dagbok for mitt hjarte (1951)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052004071
11. Tarjei Vesaas: ”Det ror og ror”, fra Lykka for ferdesmenn (1949)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120906064
12. Alf Prøysen ”Slipsteinsvæilsen”, fra Så seile vi på Mjøsa og andre viser (1969)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051004002
13. Hans Børli: ”Brystbeinet av et rådyr”, fra Etterlatte dikt. På harmonikk. Siste dikt (1991)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112304054
14. Olav H. Hauge: ”Og eg var sorg”, fra Dropar i austavind (1966)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041901061
15. Paal-Helge Haugen: ”Da vi var fjorten”, fra Steingjerde (1979)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070204035
16. Tor Ulven: ”Ingen trekkfugler”, fra Fortæring. Prosastykker (1991)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081601015
17. Tone Hødnebø: ”Himmelen er et kraftverk”, fra Mørkt kvadrat (1994)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020604086
18. Øyvind Rimbereid: ”WAT vul aig bli”, fra Solaris, korrigert (2004)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071406066
19. Steinar Opstad: ”Skjærereiret i kveldssola, det brenner”, fra Tavler og bud (1996)
20. Steinar Opstad: ”Sjelemesse”, fra Å, høye dag (2013)

Dikt & forbannet løgn

Dikt i en «åpen klasse».

1. Wessel: ”Digterens Gravskrift over sig selv”
2. Henrik Wergeland: ”Mig Selv”, første gang i avisen Tiden (1841) http://www.nb.no/nbsok/nb/de0298ea4ac29bab0a75e301974c119a?index=8#107
3. Johan Sebastian Welhaven: ”Dyre Vaa”, fra Halvhundrede Digte (1848)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012030524007
4. Aasmund Olavsson Vinje: ”Eit syn”, fra Diktsamling (1864)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009071303002
5. Vilhelm Krag: ”Fandango”, fra Digte (1891)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051112004
6. Sigbjørn Obstfelder: ”Regn”, fra Digte (1893)
7. Sigbjørn Obstfelder: ”Vår”, fra Digte (1893)
8. Zinken Hopp: ”Maneter”, fra merkelig nok! (1935)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031108041
9. Kristofer Uppdal: ”Sauros-skratt”, fra Solbløding (1918)
   http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040704062
10. Jakob Sande: ”Då Gud heldt fest i Fjaler”, fra Sirius (1955)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051400106
11. Jan Erik Vold: ”Poetens vandring”, fra Mor Godhjertas glade versjon. Ja (1968)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062900072
12. Gro Dahle: ”Paven møtte søstrene”, fra Audiens (1987)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121105020
13. Tone Hødnebø: «kvadradata pisma», fra Mørkt kvadrat (1994)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020604086
14. Terje Dragseth: ”Eg Kvitekråka”, fra Kvitekråkas song
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011205035
15. Erlend O. Nødtvedt: ”Lærdalstunnel stengt åpen dovregubbehall”, fra Trollsuiten (2014)
16. Olav H. Hauge: ”Det er den draumen”, fra Dropar i austavind (1966)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041901061
17. Kate Næss: ”Hva båtene vil”, fra Blindgjengere (1969)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080100015
18. Ellen Einan «Hos søster ku», fra Jorden har hvisket (1984)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100106170
19. Øyvind Berg «Alkis», fra Kunngjøring (1992)
20. Tor Ulven «Konsert IV (ppp)», fra Stein og speil. Mixtum compositum (1995)
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021404058

Bokomslag til diktbøker av Jan Erik Vold, Olaf Bull og Olav H. Hauge, fra Nasjonalbiblioteket.

Er du en råflink fotograf?

Delta også i fotokonkurransen vår: Du kan visualisere temaene til diktene som skal kåres i «Dikt & forbannet løgn».

Her er noen av bøkene som lesere landet rundt kan låne under Litteraturtoget.

Ungdomsbøker

Romaner

Barnebøker

Dikt

Drama

Annet

Litteraturkritikar i NRK, Marta Norheim, kjenner seg kvart år overvelda av bokhausten. (Foto: Hilde Bruvik)

Mens naturen visnar og døyr om hausten, er det stikk motsett i kulturen: der sprett det fram nye blad kvar einaste dag. Kort sagt: den lett absurde bokhausten er her. Og kva kan vi gjere med det?

For oss som jobbar med samtidslitteraturen er hausten ein einaste lang julaften, der det rausar inn harde pakker kvar einaste dag. Forfattarane har site kvar for seg på skriveromma sine og arbeidd, kanskje i mange år, dei slit og strevar med å få det slik dei vil, etterkvart har teksten gått fram og tilbake mellom forfattaren og forlaget, kanskje i årevis, men så endeleg ein vakker dag skal boka ut til folket, og då hastar det plutseleg veldig, for denne vakre dagen bør aller helst vere i september eller oktober. Det er dette som heiter Bokhaust, noko som slett ikkje er eit naturfenomen, denne spesielle typen haust finst rett og slett fordi vi feirar jul midt på vinteren.

Kunsten å partere ein elefant

Sagt på ein annan måte: min arbeidspult er nett no fylt av haugar, stablar, bunker og tårn av bøker som ber om å bli bladd i, snust på, lese med innleving og på eigne premissar, for deretter, når tida er mogen, bli vurdert og analysert. For å handtere slike volum må ein lage eit system, ein må partere elefanten, som det heiter, enklaste måten er jo å leite etter bøker av etablerte velkjende forfattarar, men i går lirka eg i staden fram ein pen liten haug med bøker skrivne av debutantar.

Fascinasjonen ved debutboka

Det er mykje bra med debutbøker. Du anar ikkje kva du kan vente deg. Kanskje du sit med første boka til den nye publikumsyndlingen. Eller kanskje boka du har i hendene er skriven av den forfattaren som skal dominere dei neste tiåra, som skal definere vår tid, revolusjonere estetikken og gje oss heilt nye måtar å sjå verda på.  Kanskje allereie denne første boka blir ei bok alle vil lese. OK, det er ikkje sannsynleg, men det kan vere slik. Av og til er det slik. Men vanlegvis ikkje. Dei fleste norske forfattarar opnar litt forsiktig.

Den langsomme starten

Lars Saabye Christensen i 1984. (Foto: NRK)

Ikkje alle forstod då dei las «Historien om Gly» i 1976 at den unge forfattaren skulle skrive ein generasjonsroman som «Beatles» åtte år og åtte bøker seinare, eller at ho som debuterte med «Vingeslag» i 1976 hadde potensiale både til ein Tora-trilogi og ein Dina-trilogi, eller at han som skreiv den spinkle diktsamlinga «Valfart» skulle levere kraftfulle historier om industriarbeidarklassens vekst og fall i romanar som

«Dalen Portland» og «Grand Manila». For no å dra fram Lars Saabye Christensen, Herbjørg Wassmo og Kjartan Fløgstad, tre norske forfattarar som har vunne Nordisk råds litteraturpris.

Bråstarten

I dette perspektivet er det litt urovekkjande å ta inn over seg meldingar frå den store angloamerikanske verda om at det no er sjeldan at ein forfattarspire får starte i det små med ei bok eller tre som er heilt ok, og som gjev forfattaren trening og erfaring men som ikkje rokkar ved kanon eller gjev sensasjonsoppslag i media eller enorme salsinntekter for forlaget.

I stadig sterkare grad handlar det om anten å slå gjennom med debutboka – eller å skaffe seg noko anna å gjere. Vinn eller forsvinn. Derfor får ein frå den kanten enormt tjukke romanar der alt er med, debutantane som køyrer med det dei har og meir til. Det er mange ulemper med dette, men dei får liggje for eg sit her med mi eiga vesle bunke med norske debutbøker, dei er alle relativt tynne og utkomne i 2013 av forfattarar som er fødd mellom 1986 og 1994, ifølgje teksten på smussomslaga. Ingen vaskeseddel som lovar at eg aldri blir den same etter å ha lese nett denne boka. Ingen historier om bokas unike forhistorie og mirakuløse fødsel. Endå godt.

På første side

Då er tida inne for å opne bøkene, bla opp på første tekstside og undersøkje korleis dei nye forfattarane har valt å starte, ikkje berre i denne boka, men heile forfattarskapen.

Den einaste novellisten i bunken, Roskva Koritzinsky satsar på denne her:

«Jeg våkner og er fylt med jord igjen. Svart jord, vevd sammen av en mengde buktende liv; røtter og insekter pløyer seg gjennom tarmenes mørke.»
(Roskva Koritzinsky: «Her inne et sted»)

Agathe Øksnedahl Kaupangs person vaknar på ein vanlegare plass:

«Jeg våkner av at Emilie rister i skulderen min. Det er en stund siden vi flyttet senga hennes inn til meg. Rommet har skråtak, det er så vidt plass til den. Mellom sengene har vi lirket inn et nattbord, som flyter over av gamle blader, bølgete av fukt, lekseark, leppepomader, et par tomme vannglass.»
(Agate Øksendal Kaupang: «Å holde pusten»)

Også Eline Lund Fjæren satsar på det kvardagslege og, for mange, gjenkjennelege:

«Jeg fører hånden ned i sekken, oppdager at jeg har glemt lesebrillene mine hos deg. Trolig la jeg dem fra meg på vasken i går kveld, ved siden av det skitne tannbørsteglasset og såpestykket som alltid faller ned fra kanten.»(Eline Lund Fjæren: «Ung jente, voksen mann»)

Les også: Bokdebut om forhold med mindreårig

Mari Stokke-Bakken som debuterte i vår men like fullt i 2013, opnar med ein utescene:

«Jeg står halvsvimmel i skumringen, ved et middels stort fjellvann, det er ikke et menneske i nærheten. Jeg trekker inn den friske alpeluften, den er kald og uvant, den stikker i luftrøret og lungene.»
(Mari Stokke-Bakken: «Nesten for alvorlig»)

Til slutt Gine Cornelia Pedersen, også vårdebutant. Ho startar i barndommen:

«Jeg er 10 år
Jeg absorberer alt uten filter
Jeg tror at Gud hører når jeg ber
Jeg har sett tre døde kropper, to gamle og en ung»
(Gine Cornelia Pedersen: «Null»)

And the winner is…

OK, eg har mine idear om kven som kjem best ut av dette, men skal ikkje gje meg til å rangere på så spinkelt grunnlag, ein tullar ikkje med debutantar. Men det er ein annan ting eg gjerne vil snakke om. Kanskje du óg la merke til det? Alle desse fem valte å opne debutboka si med same ordet, og det er attpåtil eitt av dei mest kompliserte orda i språket ikkje berre på norsk, men i alle språk, eit ord som endrar meining etter kven som uttaler det, eit ord som får lesarar til å lure på mange ting, ikkje minst kjem dei til å lure på kva som er forholdet mellom boka og forfattaren, mellom kunsten og livet, så og seie. Ordet var «jeg».

Men kven er «jeg»?

Det finst ein fordom om at debutantar skriv si eiga historie, det er liksom ein grei plass å starte. Det finst også ein fordom om at kvinner skriv om seg sjølv i større grad enn menn gjer det. Så når desse fem, som alle er kvinner, vel å starte med eit «jeg», er dei anten suverene, eller suverent uvitande om desse fordommane, eller kanskje dei rett og slett skriv om seg sjølv, mange gjer jo det for tida og det er verd ein eigen kommentar, men interessant er dette valet i alle fall, og eg håpar dei er klar for å svare på spørsmålet om kva verdas mest kompliserte ord betyr der det no -og for alltid- står som første ord i forfattarskapen deira.

Og kven var Martha?

Og dersom dei blir lei av å skulle forklare at sjølv om dei skriv «jeg» så er det ikkje seg sjølv dei skriv om, i alle fall ikkje fullt ut, det var mest eit litterært grep, eit triks for å kome nær lesaren eller nær forteljaren, når dei blir lei av å forklare alt det, så kan dei jo trøyste seg med å tenkje på ein annan debutant, som opna romanen sin slik:

«Jeg har vært min mann utro.-                                                                                              -Jeg skriver det ned og stirrer på de ord – de er alle mine tanker.»

Den romanen handla i alle fall ikkje om forfattaren sjølv, i alle fall ikkje i bokstavleg forstand, for då Sigrid Undset debuterte med «Fru Martha Oulie»  i 1907, var ho ugift, ho hadde ikkje eingong møtt mannen sin. Kva kan vi lære av dette? Jo, at «jeg» kan bety mange forskjellige ting både i livet og i litteraturen, og at det går an å skrive seg inn i kanon med eit forfattarskap som startar med dette ordet. Og dessutan at det kan vere vel verdt å sjekke kva debutantane driv med, det er der framtida finst. God bokhaust!

Les også: Debuterer med bok om tenåringssoldater

Les også: Forbudt bok ble bestselger

Les også: Debutromanen ble til i en usann dagbok

Her kan du se vårt møte med Jon Fosse hjemme i Grotten, i anledning hans nye diktsamling, «Stein til stein», den første på ti år (programmet blir også sendt på NRK2 tirsdag kveld):

 Jeg visste på forhånd at Fosse ikke er noe glad i å tolke sine egne dikt, men hadde valgt ut noen jeg ville prøve å få ham til snakke nærmere om.  Hvordan det går, får du se i programmet. Hvis du vil stifte bekjentskap med disse diktene og gjøre deg opp dine egne tanker om hva de betyr, har Fosses forlag gitt oss lov til å legge ut noen av dem her en stund.Jeg er blitt veldig glad i dem, (kanskje med Snøsong som en liten favoritt) og håper du vil like dem også!

Det mørknar

eg står og ser på dei to hjortane
og dei to hjortane står og ser på meg
lenge står vi slik
eg står urørleg
hjortane står urørlege
 
ikkje noko kan høyrast
ikkje ein vind i lauvet
 
det mørknar

Ingenting

ei stor og kvit stille
teier og teier
og så seier ho
nettopp det som skal seiast
i denne kvelden
på denne staden
der eg sit og ser
og ingenting ser
der eg sit og høyrer
og ingenting høyrer

Snøsong

Det å sitja og sjå på eit fjell
gjer meg godt
hjarta blir roleg
og snøen på eit fjell
lyfter andletet mitt mot ein stad
inne i den skimrande snøen
og snøen
i lyset
seier meg
det er deg det gjeld
og då trur eg
at det finst ein stad
som også eg skal finna
der vinden snakkar lågt
og der kjærleik andar
i si lyse stille
av himmel og jord
og er ein stad for kvile
i ei sky som driv forbi

• Les også: Jon Fosse: – Veldig fredelig å bo i Grotten

NATTSALME

Dette diktet er fra Jon Fosses nye diktsamling Stein til stein – den første på ti år. (Utgitt på Samlaget forlag i 2013)
Sendt i Bokprogrammet 12. februar.

9:20

Dette diktet er fra Nils-Øivind Haagensens God morgen og god natt (utgitt på Oktober forlag i 2012).
Sendt i Bokprogrammet 5. februar.

Hamsuns «Victoria» er filmatisert for fjerde gang og kommer på kino 1. mars. Er denne boken, utgitt i 1898, noe så sjelden som en populær norsk kjærlighetsroman?

Hvilke andre bøker skildrer kjærligheten sterkt? Må vi til utlandet for å finne de beste beskrivelsene av feberhet lengsel, hjertebank, troen på den evige kjærligheten og beskrivelsen av den umulige?

Sitér gjerne, fra diktet, novellen, romanen som gjorde sterkt inntrykk på deg og skildret kjærligheten så du ikke klarte å glemme det!

Paal-Helge Haugen, skriver om guder for encellede organismer og andre ting. (Foto: Ada D. Bjøranger/NRK. Instagramfilter: rise)

Tekstene var et oppdrag fra den britiske musikeren David Sylvian som skulle bruke dem til en installasjon på Punkt-festivalen i Kristiansand. Senere ble tekstene brukt på en cd der David Sylvian igjen leser dem opp.

David Sylvian i november 1982. (Foto: Wikipedia)

Da Paal-Helge Haugen skulle lage disse tekstene til David Sylvian fikk han tittelen på boken, Uncommon Deities, og sto ellers ganske fritt til å skrive det han selv ville. Da han fant ut hva han ville skrive om, var det neste steget å finne ut hvilke ting som trengte guder, eller hvilke ting han ville lage guder for.
– Guden for veikryss var den guden jeg kom på å skrive om, forteller han.
– Det vanskelige var å velge ut kun ti, fordi det er jo så mange ting som det kan finnes guder for!

Paal-Helge Haugen valgte noen av de mest tilfeldige tingene han kunne komme på, som for eksempel en gud for veikryss. Ellers ville han også ha med en gud for encellede organismer og en gud for adverb. Guden for adverb skal visstnok være den guden som ligner mest på mennesker. «Av alle gudar er det han som står menneska nærast», står det i boken.

GUDEN FOR ADVERB
Av alle gudar er det han som står menneska
nærast. Kvart einaste ord som unnslepp oss
tar han imot og legg på plass i sitt kartotek.
Det blir stadig utvida, og strekker seg inn
i skyene. I kartotekets korridorar går han
dagleg og letar etter det perfekte adverbiale
avtrykket av tilværelsens gråtonar. Han er i
ferd med å stave seg gjennom verdens samla
ordforråd, levande og dødt, i tillegg til det
himmelske vokabular. I aserbadjansk finst ingen
adverb, berre slyngande antydningar i resten
av språkmassen. Gud for adverb finn dette
djupt bekymringsfullt. Adverbet er ettertankens
ordklasse. Når adverbet kjem til overflata av
menneskets språk, er barndommen over. Resten
av overlappande gråsoner, i fornuftens domene, i
det tankefulle mellomrommet mellom spørsmål
og svar. Sanningane har kort halveringstid. Slik
er hans evangelium. Han forstår vårt behov
for å fomulere verden, men det er hans misjon
å avsikre det altfor sikre, og han kan berre
opplyse dei som søker opplysning. Når han talar
er vokalane duse og konsonantane små steinar
spreidde ut over ei stor slette av skiftande
nyansar. Han gøymer seg i torevêr og fryktar
lynets kløyvde tunge, den er eintydig. Han søker
tilflukt i ei mjukt lindrande tåke. Det einaste han
etterlet seg, er lyden av prøvande steg.

Du kan høre forfatteren lese teksten her, og høre det på Diktafon på P2 10. november.

Ellers er også abdikasjonens gud en viktig gud for Paal-Helge Haugen. Det er han som ligner mest på de kristnes gud. Han passer på oss, forklarer poeten, og skriver: Det han mest av alt fryktar er ein verden der graset gror historielaust, utan oss.

Skrevet av Ada D. Bjøranger

Hva synes du vi trenger en gud til? Det hører vi gjerne om i kommentarfeltet!

Australia

OVERMALINGEN av Banksys piece Rotte i fallskjerm var ikke
renselagets feil, ettersom renselaget hadde mandat fra byrådet til å
male over alle ikkegodkjente vegger armygrå. Parachuting Rat is a purple
rat with aviator glasses, 2003-2010.

Av Jo Torkjel Fenne

Hver uke i september velger vi ut dikt blant denne høstens lyrikkdebutanter. Har du lest det lille Darth Vader-diktet til Anja Høvik Strømsted? Et dikt om å være sulten av Morten Langeland? Eller en liten fortelling om å kjenne på arr av Marianne Clementine? Kaisa Aglens om kjærlighet som flyr? Om å se på noen som ligger i mosen, ordsatt av Christian Aske Myrhaug? Om naboen som pleide å selge fantasier, av Leif Høghaug?

NABOEN SOLGTE FANTASIER
til halv pris. Men gav opp
forretningen tidlig en morgen
tidlig i november. Hvorfor
vet jeg ikke. Jeg, en trofast kunde
osv. Til halv pris. Du verden.
Naboen imponerte meg stadig

i løpet av disse årene. Hvor mange
fantasier naboen skaffet meg,
vet jeg ikke. Vet ikke hvorfor
naboen gav opp forretningen tidlig
en morgen tidlig i november.
Julesalget sto for døren. Det
måtte da gå an å holde ut litt lenger.

Av Leif Høghaug

Hver uke i september velger vi ut dikt fra denne høstens lyrikkdebutanter. Si gjerne hva du tenker om dette og følg med på #diktdebut på Twitter. Har du lest det lille Darth Vader-diktet til Anja Høvik Strømsted? Et dikt om å være sulten av Morten Langeland? Eller en liten fortelling om å kjenne på arr av Marianne Clementine? Kaisa Aglens om kjærlighet som flyr? Om å se på noen som ligger i mosen, ordsatt av Christian Aske Myrhaug?