Stefan Sundstrøm vil gjerne spille for akkurat Salongen på P2. Det kan du bli med på hvis du deler #minhistorie.

Stefan Sundstrøm vil nemlig ha konsert, en liten konsert. Når han kommer pleier det å bli fullt hus, så denne happeningen sammen med Salongen er noe helt utenom det vanlige. Dette blir en intimkonsert for 50 mennesker som har det til felles at de har delt en selvopplevd, sann historie.

Hva er #minhistorie?
Den historien du forteller er sann, selvopplevd og sier kanskje noe om at du har skjønt noe, vokst eller fått et arr. Kanskje var det både sårt og morsomt.

– Når man skal bli kjent med hverandre i USA forteller alle historier om seg selv. I Norge forteller vi om hobbyene og jobbene våre, sier regissør og manusforfatter Thomas Torjussen. Han er glad for at Salongen på NRK P2 nå ønsker å utvide fortellertradisjonen i Norge.

The Moth
Poet og romanforfatter George Dawes Green pleide å sitte sammen sine venner på verandaen i Sørstatene og dele historier fra egne liv. Møllen pleide å surre rundt dem i utelampa. Han flyttet savnet han disse whiskeybefengte kveldene, og begynte med det i sin egen stue. Nå sender over 300 radiostasjoner i USA The Moth – true stories told live

Disse historiene er det redaksjonen i Salongen har ønsket velkommen. Og vi vil ha flere!

Send oss din historie! Del den på sosiale medier merket med #minhistorie eller send mail til salnonge@nrk.no.

Boksingler har blitt en del av det litterære landskapet også i Norge, det har blitt en seksjon hos ebokhandlere, flere har blitt vant til å si ordet på norsk og laster ned kort-tekster. Det ingen visste hva var for et par-tre år siden med unntak av en engere krets digitale frontløpere, er nå en selvfølge i enhver elektronisk bokhandel med respekt for seg selv.

Ebok.no formidler nå artikler fra magasinet Plot, og det er en ny måte å tenke bokhandel på, dermed legger de seg ut i konkurranse om leserne sammen med avisenes magasinartikler som er til salgs i forskjellige formater, VG+ for eksempel.

Denne digitale bokhandelen har nå en egen seksjon for singler. Først kom novellene, Tore Renbergs «Familien Helgevoll fra Storhaug» for eksempel. Vi finner også historier av Merete Lindstrøm og Håvard Syvertsen.

Like kommersielt smart som kreativt er det at kortkrim presenteres spesielt, med noveller av kjente forfattere som Hans Olav Lahlum og Fredrik Skagen.

Men Ebok.no er ikke først ute, langt i fra, faktisk. Gyldendal forlag lanserte allerede i 2011 digitale korttekster i mobilappen Kortlest, der blant annet Lydspor-serien forlaget laget i samarbeid med Vinduet ble publisert parallelt i app og ebokhandel. Dette var et oppfinnsomt grep i forlagsverden, hvor Susanne Sundfør skrev turnédagbok, Frode Grytten skrev om bandet Dexy´s Midnight Runners og Martin Bjørnsersen skrev konsertanmeldelsesboka «Terningkast Ultra».

Tekstene er fremdeles i ebokhandel, men appen ble lagt ned.
– Ja, det var synd, skriver Harald Fougner, redaksjonssjef for digitale utgivelser i Gyldendal i en samtale med NRKbok på Twitter. – Den var jo et hjertebarn. Men det var veldig mye jobb og kostnader forbundet med den og for lite lesing.

Innovasjonen har sin pris, det vil si: Den koster. Men forlaget har absolutt ikke gitt opp.
– Nå satser vi på å utvikle bedre formater og bedre distribusjon sånn at vi kan få ut slikt sammensatt inhold i bokhandelen.

Har dere konkrete planer om litterære singler på gang?

– Vi gir jo ut noveller også (som alle andre) og så er det noen andre prosjekter som ligner, svarer Fougner.
– Vi jobber også med poesifilm av enkeltdikt, sammen med Gasspedal Animert. Men vi kommer nok til å gi dem ut samlet. Men, det hadde jo egentlig vært fint med flere Lydspor. Jeg har jo også trua på berikede eboksingler, der man kan bruker soundbites og sånn.
(Her hektes Vinduet-redaktør Audun Vinger på Twittersamtalen og bekrefter at det er en god idé. De får også heiarop fra andre brukere, så her kan det være det skjer noe.)

– Det som inspirerte meg i sin tid var det amerikansk forlaget Byliner, som gjør veldig fine ting, utdyper Fougner.
– Blant annet har de samarbeid med ekstremt kule Public Radio International som blant annet gir ut programmet This American Life.

Stadig flere noveller er å se digitalt, som Fougner sier. Og etterhvert som det har blitt enklere å publisere i e-format, utvides også tilbudet. Forlaget Trolltekst la ut flere boksingler i fjor, blant annet essayet Oppdra folket av Bjørn Stærk om Sverige og den manglende debattkulturen der.
«Vi har tro på konseptet», skriver forlegger Nils Gullak Horvei i bloggposten «Hvorfor e-boksingler?. «Analogien til fortidens vinylsingler er åpenbar. Noen av de engelskspråklige e-boksinglene har hatt et eventyrlig salg.»

Nå lanserer Trolltekst et spennende digitalt korttekst-prosjekt, Jernburet – en føljetong av Asle Toje, som umiddelbart vakte interesse blant NRKboks kritikere.

Du kaller dette prosjektet for en «serieføljetong», hva er det, Nils Horvei?

– Det er altså planlagt i fem utgivelser med to tekster i hver som vi kaller a- og b-side, som en dublett. Serien er ment å å gi aktuelle riss av Europas noe dystopiske tilstand etter finanskrisa. Det handler ikke bare om arbeidsledighet og økonomi, men også om en identitetskrise kulturelt i en tid der barnefødslene synker dramatisk i mange europeiske land, og hvor den utenlandske andelen av befolkningen stiger raskt.

Er hele serien klar eller lages den episodevis?

– Det konkrete innholdet i de resterende singlene er ennå ikke klart. Det eneste vi vet er at neste utgivelse som kommer om en drøy måned vil innholde en a-side med et intervju med Thilo Sarrazin og at b-siden vil være en reisebeskrivelse fra Ungarn. Forøvrig har vi som bonus med lydfiler der Asle Toje selv leser tekstene.

Boksingelbølgen har sogar et anstrøk av papir. Flamme forlag står bak kultfenomenet Singelklubben, som sendes ut til medlemmer (ikke abonnenter) i posten like etter at de er stiftet sammen på bakrommet. Første utgivelse kom i 2008 og for eksempel er Nils-Øivind Haagensen sa (jeg er i himmelen når jeg ser deg glad), et 12 siders dikt, utsolgt for lenge siden og finnes bare i enkelte velassorterte papirbokhandlere.

Amazon er et av verdens mest innovative selskaper og brukerne elsker dem. Bokbransjen frykter at «rovdyrkapitalistene» kommer til å ødelegge markedet.

Amazons fremadstormende rolle i bokmarkedet er et hett tema. Det kom dermed ikke som en overraskelse at den såkalte «Great Debate» under årets London Book Fair var «Amazon – Friend or Foe?».

Elsker eller hater du Amazon? Si hva du mener i kommentarfeltet!

Amazon har drevet netthandel av bøker siden 1995 og de har vært frontløpere i bruk av ny teknologi som gjør tjenestene deres mest mulig brukervennlige.

– De har agert i et rom som ventet på å bli agert i, mener den irske forleggeren Eoin Purcell.

– Amazon er en online markedsplass, et teknologiselskap og en merkevare som drives av en visjon og en aggressiv ledelse, og de har en sterk posisjon i bokmarkedet. Men Amazon er mer et symptom på forandringen som skjer, enn forandringen i seg selv. Behovet for fysiske utsalgssteder for bøker blir mindre viktig i fremtiden.

Stadig flere kjøper bøker på nett. Omsetningen av ebøker økte med 200 prosent i Europa i fjor, skriver Dagens Næringsliv og referer til en rapport som analyseselskapet AT Kearney har laget sammen med italienske Bookrepublic. I USA utgjør eboksalget 34 prosent av totalen og i Storbritannia er markedsandelen 20 prosent. Samtidig har prisene sunket kraftig, i stor grad på grunn av konkurransen med Amazon.

«Amazon is destroying Britain’s book industry«, har Tim Waterstone, grunnleggeren av et av verdens største bokhandelkjeder, sagt.

I Norge selges det 30 millioner bøker årlig. Av det utgjør nettsalget om lag 12 prosent, opplyser Kristenn Einarsson, leder i Forleggerforeningen. Det vil si nesten fire millioner bøker.

BIs digitalundersøkelse fra 2011 viser at 20 prosent av dem som kjøpte bøker via nett i Norge, benyttet Amazon, og at de handlet i snitt 10 bøker i året. Det tilsvarer om lag tre millioner bøker.

Dersom tallene stemmer, kan det altså se ut til at tre fjerdedeler av nettbokhandlingen i Norge skjer på Amazon.

Amazon har snust på Norge, men forhandlingene ble brutt på grunn av uenigheter om pris. Etter at Kulturdepartementet foreslo å lovfeste ordningen med fastpris på bøker, har diskusjonen om hvorvidt Amazons posisjon i bokmarkedet er et gode eller et onde blusset opp igjen. Professor i medievitenskap Tore Slaatta har for eksempel sagt at Amazon «er i ferd med å bli en monopolist som kontrollerer både maskinvare og innhold» og at norske bokhandlere kan bli utkonkurrert av det multinasjonale selskapet.

Framtidsforsker Eirik Newth mener på den andre siden at verdens største nettbokhandel bør være et forbilde for norske bokhandlere.

Les også: Tiden renner ut, på NRK Ytring, om at et stort flertall unge, norske ebok-lesere foretrekker ebøker på engelsk.

Les også: Nettbokgigant i hardt vær

Bryter spillereglene
Under debatten på bokmessa i London, var spørsmålet hvorvidt Amazon har en positiv eller ødeleggende innvirkning på bokmarkedets fremtid.

Amazon er ikke lenger et amerikansk selskap, de har base i Luxembourg og drives som et multinasjonalt selskap. Når det gjelder bøker, driver Amazon med mye mer enn salg. De låner også ut bøker, de kjøpte nylig verdens største bok-community, Goodreads, de trykker og utgir titler og tilpasser digitalt innhold til lesebrettet Kindle. De er med andre ord i konkurranse med langt flere enn bokhandlerne. Og bokbransjen som har drevet sin forretning omtrent på samme måte i 500 år, føler seg til dels akterutseilt og truet.

Storify: Se hva som ble sagt på Twitter om «Den store debatten: Amazon – venn eller fiende?»

Hør debattinnleggene fra London Book Fair

«Amazon got to where they are because people like what they do.»
Eoin Purcell, irsk forlegger

«Amazon has the power to destroy the infrastructure we have.»
Tim Godfray, leder i den britiske bokhandlerforeningen

«Amazon pusher opplevelsen av formater. Historier som er for lange for magasiner og for korte til å bli en bok blir solgt på Amazon, det er kjempebra for forfattere, kreativt!»
Jennifer 8. Lee, journalist, forfatter og grunnlegger av Plympton, som gir ut seriefiksjon i digitalt format

«It’s not a question of good and evil, it’s a question of very different goals.»
Robert Levine, journalist i blant annet Wired og forfatter av Free Ride – How Technology Companies Are Killing The Culture Business

Elsker eller hater du Amazon?

Det finnes generativ litteratur og Twitterlitteratur og teksteventyrspill og mer. Noe elektronisk litteratur bruker hypertekstlenker, som web-versjonen av Tor Åge Bringsværds ordboksnovelle Faen. Nå har de senket takhøyden igjen. Må huske å kjøpe nye knebeskyttere. En av de mest populære sjangrene er kinetisk poesi, hvor ordene og bokstavene beveger seg, enten som en ren animasjon eller som respons på hva du som leser gjør: du klikker kanskje på et ord, eller du puster i mikrofonen eller kjærtegner skjermen på nettbrettet ditt. Ottar Ormstads Svevedikt og Morten Skoglys Bokstavlek er eksempler på kinetisk poesi, men det fins mange flere, som Jörg Piringers abcdefghijklmnopqrstuvwxyz for iPhone.

Internasjonal konferanse for elektronisk litteratur, i Bergen
I 2015 skal Forskergruppen for elektronisk litteratur ved Universitetet i Bergen arrangere ELO2015, den store internasjonale konferansen for elektronisk litteratur. Denne konferanseserien kjennetegnes av at det er utstillinger, opplesninger og performancer av elektronisk litteratur i tillegg til et akademisk program med kritikere som fortolker og teoretiser over elektronisk litteratur. Vi vil gjøre ELO2015 til en festival for hele Bergen, ja, gjerne hele landet, og prøver å få til elektronisk litteratur overalt, på gallerier og på bibliotek, i skoler og på flyplasser!

Men hvordan gjør man det? Vi tok et steg på veien i går ved å invitere til et workshop, Curating and Exhibiting Electronic Literature, hvor internasjonale e-litteratur-eksperter og lokale kuratorer og kunstnere diskuterte gode måter å lage utstillinger av nye kunstformer. Det var enormt lærerikt.

Kristian Pedersen presenterer Gasspedal Animert, et samarbeid med Audun Lindholm hvor dikt og korttekster animeres til korte, nettpubliserte poesifilmer.

Jeg kjente allerede til de grundige utstillingene Dene Grigar har satt opp ved den store amerikanske litteraturkonferansen MLA og på ELO2012. Disse utstillingene er store oversikter over historisk utvikling og viktige forfatterskap innen elektronisk litteratur, og studentene til Grigar bidro som dosenter for å fortelle og forklare for besøkende. De har gjort stor suksess på disse konferansene og har også klart å engasjere vanlige lesere og besøkende.

I Bergen håper vi å få til flere mindre, fokuserte utstillinger, for eksempel i samarbeid med Bergen offentlige bibliotek (som alt har engasjert Gasspedal animert til å animere vinneren i sin poesikonkurranse), Litteraturhuset og med uavhengige gallerier i byen som KNIPSU, Entrée og 3,14. Da vi for noen uker siden snakket med Sissel Lillebostad, som leder kuratorutdaningen ved KHiB, kommenterte hun at det gir lite mening, for en kurator, å planlegge en utstilling ut fra den materielle formen – man vil heller jobbe ut fra et tema eller et konsept. Sånt sett virket en utstilling av elektronisk litteratur underlig for henne.

The Great Gatsby som spill
Kanskje det blir bedre med mindre utstillinger om et spesifikt tema? Da passet det bra at vi også fikk noen eksempler på nettopp dette, begge har funnet sted sted på bibliotek. Nick Montfort fortalte om utstillingen Games by the Book på humaniorabiblioteket på MIT, hvor de viste fram romaner vedsiden av dataspillene som var inspirert av romanen. Hitchhikers Guide to the Galaxy er selvsagt på et universitet som MIT, men du visste kanskje ikke at The Great Gatsby også er adaptert til japansk Nintendospill på åttitallet?
Yndlingseksempelet mitt er nok det danske Tilfældigvis er skærmen blevet blæk. Dette er en poesigenerator laget som en fysisk installasjon på biblioteket i Roskilde. Opptil tre lesere kan delta samtidig, og hver leser tar tak i en lærinnbundet og sammenlimt bok som fungerer litt som en Wii-kontroll. Forfatteren Peter-Clement Woetmann har skrevet mange alternative verselinjer til diktet, og lesernes bevegelser og valg styrer hvilke linjer som blir del av «deres» versjon av diktet. Jeg tror det blir sinte linjer om de trykker hardt på boken og vennligere linjer om de har et mykere grep, men jeg vet ikke akkurat hvordan interaksjonen her fungerer. Når diktet er ferdig skrives det ut på en sånn smal lapp som bibliotekene pleier å bruke til kvitteringer, og diktene postes også automatisk til en egen blogg.

Poesimaskinen ble også prøvd ut på Roskildefestivalen i sommer, hvor den ifølge Søren Pold, som presenterte verket, fungerte enda bedre enn på biblioteket, kanskje litt fordi det ikke er forventninger til at folk skal være stille på Roskildefestivalen som det er på et bibliotek. Her fungerte utskriftene særlig bra, sa Søren Pold, fordi folk tok utskriften av diktene sine tilbake til teltene sine og viste dem til andre som så kom for å prøve selv.

Elektronisk litteratur i undervisning
1. november begynner Remediating the Social i Edinburgh, avslutningskonferansen på et europeisk prosjekt om elektronisk litteratur. Her blir det også en utstilling i samarbeid med New Media Scotland, og det slippes en antologi med europeisk elektronisk litteratur sammen med pedagogisk materiell for å hjelpe lærere og andre med å bruke disse nye litterære formene i undervisning.

Jeg har foreløpig bare sett minnepinnen antologien utgis på, men den kommer også på nett om en uke eller to. Talan Memmott og Maria Engberg på Blekinge Tekniska Høgskola har redigert antologien, og her ser du Talan som viser fram den søte lille minnepinnen:

Lyst å vite mer?
Om du har lyst til å finne ut mer om elektronisk litteratur er det etterhvert mange muligheter. ELMCIP-prosjektets kunnskapsbase over elektronisk litteratur har snart 1500 eksempler på kreative verk dokumentert, med beskrivelser og lenker, og det er også masse informasjon om akademiske og kritiske tekster om litteraturen. Nye oppslag legges inn nesten daglig. Hans Kristian Rustad sin bok Digital litteratur: en innføring kom ut i vår og er en kort bok som gir en god oversikt over norsk og internasjonal elektronisk litteratur, inkludert en lesning av Svevedikt som jeg nevnte over og mye mer.

Jeg må også anbefale Leonardo Flores sitt prosjekt I ? E-Poetry. Leonardo Flores er Fulbright scholar hos oss på UiB i 2012/13, og bor ellers på Puerto Rico. Han elsker e-poesi, og har nå i nesten et helt år skrevet en bloggpost hver eneste dag med minst hundre ord om et enkelt elektronisk dikt. Han sier han har ingen planer om å slutte! Og vil du lese enda mer om workshoppen vi holdt i går, kan du lese livebloggingen min derfra på bloggen min, jilltxt.net.