arbeiderlitteratur – Bokbloggen

De 100 beste norske diktene

Hilde Bruvik — Thu, 07 Jul 2016 14:08:22 +0000

NRK ba denne trioen om å håndplukke Norges 100 beste dikt: Eirik Vassenden som er professor i nordisk litteratur ved UiB, Marit Grøtta som er førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved UiO og litteraturviter og forskningsbibliotekar Trond Haugen fra Nasjonalbiblioteket.

Norges beste dikt skal kåres i NRK-satsingen «Dikt & forbannet løgn». Her er de 100 beste diktene som trioen har fått velge fritt.

Her ser du alt du kan oppleve med NRK poesi-happening «Dikt & forbannet løgn«!

Du kan lese de fleste av diktene på 100-listen som er utgitt før 2000 i Nasjonalbiblioteketes bok-arkiv bokhylla.no.

Hjerte, smerte

Dikt som beskriver kjærlighetens irrganger.

Wergeland: “Den første omfavnelse”, fra Poesier (1838)
Aasmund Olafsson Vinje: “Langs ei Aa” , fra Ferdaminni fraa sumaren 1860 (1861), Digtsamling (1864)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100808034
Dagny Juel «Stille! Stille!», i tidsskriftet Samtiden 1975 (Skrevet ca. 1900)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071481070_001
Olaf Bull: “Fra Mezzaninvinduet”, fra Digte (1909)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072610004
Olaf Bull: “Metope”, fra Metope (1927)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051805123
Arne Garborg: “Møte”, fra Haugtussa (1895)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022603001
Kristofer Uppdal: “Bloddrope-trall”, fra Ungdomsvers (1919)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040300059
Inger Hagerup: “Lykke”, fra Videre (1945)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011606057
Marie Takvam «Første månaden», fra Auger, hender (1975)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306077
Haldis Moren Vesaas: “Jordange”, fra Harpe og dolk (1929)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306088
Haldis Moren Vesaas: “Ord over grind”, fra I ein annan skog (1955)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022001024
Alf Prøysen: “Steinrøysa neri bakken”, fra Drengestu’viser (1948)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012073108100
Olav H. Hauge: “Du var vinden”, fra Dropar i austavind (1966)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041901061
Ernst Orvil: “I solnedgangen”, fra Kommer du til meg (1947)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041608047
Stein Mehren: “Jeg holder ditt hode”, fra Mot en verden av lys (1964)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013108057
Arnulf Øverland: “Jeg går omkring”, fra På Nebo bjerg (1962)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041201029
Jan Erik Vold: “Ikke alle kjærtegn”, fra Mor Godhjertas glade versjon. Ja (1968)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062900072
Rolf Jacobsen: “Plutselig. I desember”, fra Nattåpent (1985)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060204039
Tor Ulven “Sitt hos meg”, fra Søppelsolen. Memorabilia)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110906111
Tone Hødnebø: “Å, elskede bli i hjertet mitt”, fra Stormstigen (2002)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042800034

Med penn som våpen

Dikt med en politisk undertone, dikt som ofte dirrer av harme, og dikt som vil vekke oss.

Johan Herman Wessel: “Smeden og bageren”, fra Votre Serviteur Otiosis, nr. 23 (1784)
Henrik Wergeland: “Skaalsang for Trykkefriheden”, fra Læsebog for for den norske Ungdom. 2 (1844)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022710001
Bjørnstjerne Bjørnson: “Jeg velger meg april!”, fra Digte og sange (1870)
Nordahl Grieg: “Til ungdommen”, fra Håbet (1946)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012806125
Arnulf Øverland: “Du må ikke sove”, fra Den røde front (1937)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015021108043
Gunvor Hofmo: “Fra en annen virkelighet”, fra Fra en annen virkelighet (1948)
Hans Børli: “Stål”, fra Villfugl (1947)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070108043
Arnljot Eggen: “Lagnad, sa vi”, fra Sprekker i muren. Dikt og andre tekster (1969)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073001063
Inger Hagerup: “Den korsfestede sier:”, fra Den syvende natt (1947)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030707023
Haldis Moren Vesaas: “Tung tids tale”, fra Tung tids tale (1945)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073001063
Jens Bjørneboe: “Om ungdommens råskap”, fra Aske, vind og jord. Sanger, viser og dikt (1968)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081020003
Åse-Marie Nesse: “Camilla Collett”, fra Til ord skal du bli (1973)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071904061
Georg Johannesen: “Jødisk partisansang”, fra Nye dikt (1966)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042001032
Jan Erik Vold: “I går ja”, fra Elg (1989)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121206180
Torgeir Schjerven: “Allah Akbar. Bønn for barna i Gaza”, fra Den stødige tilstundelsen av jubel i virkelig trist musikk (2006)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120100079
Karin Moe: ”Materalienasjon i bokstaveleg forstand”, fra Sjanger (1986)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062506110
Inger Elisabeth Hansen: “Hamlet kikker (granskning, offentlig)”, fra Fraværsdokumenter (2000)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102904045
Øyvind Berg: “Vi er fyllesjuke finner”, fra Poe si tid (1993)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120500083
Cecilie Løveid: “Arnolfinis brud”, fra Nye dikt (2001)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009010900064
Cecilie Løveid: “Straff”, fra Dikt 2001-2013 (2014)

Natur og menneske

Dikt der ydmykhet til naturen er sentral, med det lille mennesket i den store naturen.

Wergeland: «Pigen paa anatomikammeret» (1837). Første gang i tidsskriftet «Bien» (1837)
Johan Sebastian Welhaven «Søfuglen», fra Digte (1839)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061112002
Aasmund Olavsson Vinje: ”Ved rundarne”, fra Ferdaminne fraa Sumaren 1860 (1861)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100808034
Knut Hamsun: ”Skærgaardsø”, fra Det vilde Kor (1904).
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051813001
Olav Nygard: “No reiser kvelden seg”, fra Ved vebande (1923)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013110124013
Arne Garborg: ”Til deg du hei og bleike myr”, fra Haugtussa (1895)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022603001
Aslaug Vaa: ”Naar kann ein sjaa”, fra Villarkonn (1936)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041400062
Astrid Hjertenes Andersen: ”Hestene står i regnet”, fra De unge søylene (1948)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061808092
Rolf Jacobsen: ”Kraftledning”, fra Jord og jern, 1933
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052404030
Kristofer Uppdal: ”Hestane mine”, her posthumt fra Hestane mine (1963)
Olav H. Hauge: ”Kvardag”, fra Dropar i austavind (1966)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041901061
Olav H. Hauge: ”Under bergfallet”, fra Under bergfallet (1951)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110908007
Paal Helge Haugen: «Steingjerdet», fra Anne (1968)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051404026
Bjørn Aamodt: ”Man”, fra Anchorage (1997)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022504011
Gro Dahle: ”Jeg skjærer datteren min ut av selje”, fra Hundre tusen timer (1996)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071104012
Eldrid Lunden: ”Museo Academico i Firenze”, fra Til stades. Tekstar om erindring og gløymsle (2000)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030705048
Cecilie Løveid: ”Flyttesang”, fra Flytterester (2012)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071608129
Kjartan Hatløy: ”Ei stille ingen våger seg ut i”, fra Kjøkkendikt (2012)
Øyvind Rimbereid: ”Med slebetauet rett inn…”, fra Jimmen (2011)
Inger Elisabeth Hansen: “Bruk og misbruk av Klippeblåvingen” fra Å resirkulere lengselen, avrenning foregår (2015)

Uro

Dikt som får oss til å undres, og som setter ord på det ordløse i oss og verden rundt.

Dorothe Engelbretsdatter: ”Afften Psalme”, fra Siælens Sang-Offer, 1678
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051513004 [utgave fra 1684]
Henrik Wergeland: ”Til Foraaret” (1845)
Magdalene Thoresen: ”Jeg har søgt”, fra Digte af en Dame (1860)
Henrik Ibsen: ”Bergmanden”, fra Digte (1871)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050224034
Sigbjørn Obstfelder: ”Jeg ser”, fra Digte (1893)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009010803011
Sigbjørn Obstfelder: ”Navnløs”, fra Digte (1893)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009010803011
Olaf Bull: ”Stenen”, fra Digte (1909)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072610004
Inger Hagerup: ”Emily Dickinson”, fra Mitt skip seiler (1951)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042804134
Åsmund Sveen: “Guten låg i graset”, fra Andletet (1932)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021406059
Tor Jonsson: ”Så stig då i meg einsemd”, fra Ei dagbok for mitt hjarte (1951)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052004071
Tarjei Vesaas: ”Det ror og ror”, fra Lykka for ferdesmenn (1949)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120906064
Alf Prøysen ”Slipsteinsvæilsen”, fra Så seile vi på Mjøsa og andre viser (1969)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051004002
Hans Børli: ”Brystbeinet av et rådyr”, fra Etterlatte dikt. På harmonikk. Siste dikt (1991)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112304054
Olav H. Hauge: ”Og eg var sorg”, fra Dropar i austavind (1966)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041901061
Paal-Helge Haugen: ”Da vi var fjorten”, fra Steingjerde (1979)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070204035
Tor Ulven: ”Ingen trekkfugler”, fra Fortæring. Prosastykker (1991)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081601015
Tone Hødnebø: ”Himmelen er et kraftverk”, fra Mørkt kvadrat (1994)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020604086
Øyvind Rimbereid: ”WAT vul aig bli”, fra Solaris, korrigert (2004)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071406066
Steinar Opstad: ”Skjærereiret i kveldssola, det brenner”, fra Tavler og bud (1996)
Steinar Opstad: ”Sjelemesse”, fra Å, høye dag (2013)

Dikt & forbannet løgn

Dikt i en «åpen klasse».

Wessel: ”Digterens Gravskrift over sig selv”
Henrik Wergeland: ”Mig Selv”, første gang i avisen Tiden (1841) http://www.nb.no/nbsok/nb/de0298ea4ac29bab0a75e301974c119a?index=8#107
Johan Sebastian Welhaven: ”Dyre Vaa”, fra Halvhundrede Digte (1848)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012030524007
Aasmund Olavsson Vinje: ”Eit syn”, fra Diktsamling (1864)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009071303002
Vilhelm Krag: ”Fandango”, fra Digte (1891)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051112004
Sigbjørn Obstfelder: ”Regn”, fra Digte (1893)
Sigbjørn Obstfelder: ”Vår”, fra Digte (1893)
Zinken Hopp: ”Maneter”, fra merkelig nok! (1935)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031108041
Kristofer Uppdal: ”Sauros-skratt”, fra Solbløding (1918)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040704062
Jakob Sande: ”Då Gud heldt fest i Fjaler”, fra Sirius (1955)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051400106
Jan Erik Vold: ”Poetens vandring”, fra Mor Godhjertas glade versjon. Ja (1968)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062900072
Gro Dahle: ”Paven møtte søstrene”, fra Audiens (1987)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121105020
Tone Hødnebø: «kvadradata pisma», fra Mørkt kvadrat (1994)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020604086
Terje Dragseth: ”Eg Kvitekråka”, fra Kvitekråkas song
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011205035
Erlend O. Nødtvedt: ”Lærdalstunnel stengt åpen dovregubbehall”, fra Trollsuiten (2014)
Olav H. Hauge: ”Det er den draumen”, fra Dropar i austavind (1966)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041901061
Kate Næss: ”Hva båtene vil”, fra Blindgjengere (1969)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080100015
Ellen Einan «Hos søster ku», fra Jorden har hvisket (1984)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100106170
Øyvind Berg «Alkis», fra Kunngjøring (1992)
Tor Ulven «Konsert IV (ppp)», fra Stein og speil. Mixtum compositum (1995)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021404058

Bokomslag til diktbøker av Jan Erik Vold, Olaf Bull og Olav H. Hauge, fra Nasjonalbiblioteket.

Er du en råflink fotograf?

Delta også i fotokonkurransen vår: Du kan visualisere temaene til diktene som skal kåres i «Dikt & forbannet løgn».

Hvilken arbeiderlitteratur?

Leif Ekle — Thu, 20 Oct 2011 11:25:54 +0000

Hvem skal en arbeiderlitteratur for vår tid handle om – og skrives for? Hvem er arbeiderklassen i dag? Vi fikk ikke svar under litteratursymposiet i Odda.

Litteratursymposiet i Odda er godt og vel over. Vi var der. Vi opplevde mye fint – i form av sterke opplesninger, samtaler og innsikt. Møtene med novellenestor Kjell Askildsen og deretter samme Asklidsen sammen med Dag Solstad vil bli stående som begivenheter verdt å huske i lang tid.

Arbeiderlittertur nå?

På forhånd hadde jeg interessert meg for det arrangementet som fant sted på Hardanger hotell sist lørdag – ved ettermiddagskaffetid: Arbeidarlitteratur no! (Les gjerne radiobloggen om temaet her). Å si at jeg ble skuffet over denne paneldiskusjonen, er å ta for hardt i. Overrasket ble jeg heller ikke, (ikke engang da revolusjonsromantiker Aslak Sira Myhre kom trekkende med den gamle ml-parolen om at de intellektuelle skal tjene arbeiderklassen – en totalitær tanke). Men; når man først vil blåse liv i et gammelt og stigmatisert begrep, hvorfor ikke problematisere det og presisere hva man faktisk snakker om? Tenkte jeg, da det vel var slutt og kursen måtte settes for Bergen og flyet hjem.

Hjertens enighet

Programmet holdt i og for seg hva det lovet. På scenen, innerst i salen, satt Anneli Jordahl, svensk kritiker og forfatter, så vel som Åsa Linderborg, også svensk forfatter og kulturredaktør i Aftonbladet, Aslak Sira Myhre, leder for Litteraturhuset i Oslo og tidligere leder i Rød valgallianse og oddaforfatter Lars Ove Seljestad, blant annet kjent for å ha skrevet om klassereisen. Publikum var tallrikt, Klassekampens litteraturredaktør Karin Haugen ledet det hele. Det ble snakket om arbeiderlitteratur og klasse; arbeiderklasse, middelklasse og klassebevissthet. Men kom det noe ut av at fire mennesker, for det meste hjertens enige, ledet av en enda mer enig debattleder diskuterte? Svært lite, dessverre! Bare Lars Ove Seljestad lurte på om begrepet arbeiderlitteratur har noen verdi i dag. Og; det ble i alle fall ikke avklart hvilken arbeiderklasse det snakkes om.

Klasse i Sverige

Anneli Jordahls innledning var trolig det mest interessante av det som ble sagt. Hun startet med å sitere to svenske kilder: Først, den svenske kulturministeren, som da hun tiltrådte sa at det ikke finnes grunner for å snakke om klasse eller klasseforskjeller i dagens Sverige. Derimot kan vi snakke om janteloven, hadde ministeren lagt til.

– Denne løgnen, at det ikke lenger finnes noen arbeidere i Sverige, har vi levd med i 30 år, la Jordahl til. Den andre kilden var svenskenes Statistiska sentralbyrån som slo fast at de aldri har målt større økonomiske forskjeller mellom folk enn de som råder nå. Jordahl: – I 1980 var Sverige verdens mest likestilte land, økonomisk sett. I dag er det et av de land der forskjellene øker raskest.

Fravær av arbeiderlitteratur

Man skal være nokså svaksynt eller politisk vrangvillig for ikke å se at gapet mellom høye og lave inntekter, store og små eller ikke-eksisterende formuer øker – også i Norge. At det dermed også stadig finnes klasser og klasseforskjeller, er både logisk og åpenbart. Veien derfra til å snakke om fraværet av eller mangelen på arbeiderlitteratur er imidlertid ikke så lett oppgått som meningsutvekslingen i Odda kunne tyde på.

Anneli Jordahl slo også fast at kritikken (i Sverige) ikke evner å se den arbeiderlitteraturen som skrives som nettopp det. I stedet skriver kritikerne om dysfunksjonelle familier, alkoholisme, individrelaterte problemer. – Klasse er et stygt ord man ikke tar i. I Sverige, altså (Aslak Sira Myhre hevdet senere at det står likedan til her hjemme). Jordahl avsluttet sin innledning med å stille spørsmålet slik:

– Kan arbeiderlitteraturen være noe annet enn terapi og bedøvelse for for klassereisende, (folk som har beveget seg fra abeiderklasse til middelklasse), eller et eksotisk peep-show for en samfunnsklasse som aldri møter arbeidere?

Om hvem, for hvem?

I og for seg klart formulert, men jeg blir like fullt og atter en gang sittende med mitt eget spørsmål: Hva og hvem er det som ikke blir skrevet om, hvilken litteratur snakker vi om? Det siste først: Dersom vi med arbeiderlitteratur mener en litteratur som beskriver, lever seg inn i ”vanlige menneskers” liv, deres levekår og hverdag, er det problemfritt å si både ja og amen. Samtidig som jeg føyer til; en slik litteratur har vi, den får til og med god kritikk og høye slagstall i blant. Her finnes faktisk forfattere i flertall som driver med denslags; oddinger som Frode Grytten og Marit Eikemo, for eksempel. Det er heller ikke mye middel- eller overklasse over tryslingen Levi Henriksens bussjåfører og kommunale altmuligmenn, ei heller de (nå henlagte) vrange dølene som Jonny Halberg har tatt for seg med en viss suksess. Eller steinbruddarbeiderne og sauebøndene i Hilde Myklebusts ”Glødepunkt” Så har vi nenvt noen. Disse forfatterne blir riktignok iblant kalt skittenrealister og annet upresist heller enn arbeiderdiktere, men hva så?

Politikk?

Hvis «arbeider» og «arbeiderlitteratur» skal bety noe annet og mer sofisktikert enn for eksempel «vanlige folk som jobber for lønna», blir det fort vrient å stokke kortene, med mindre agendaen er politisk, først og fremst. Og det er den kanskje?

Verden har forandret seg; arbeiderklassen er ikke hva den engang var. Så hvem snakker vi om? Aslak Sira Myhre formulerte det omtrent slik i Odda: – Det er ikke som før da 1400 mann gikk inn porten på smelteverket hver dag. I stedet er det 1400 menn og damer som går til 1200 ulike jobber, men de er fremdeles arbeiderklasse.

Greit nok, men jeg ble ikke klokere. Hva er det som gjør en person til arbeider i dag? Er det lav lønn? Lav utdannelse? Kjønn? Kombinasjoner? I et sykehus; hvor går grensen mellom arbeidere og middelklasse? Mellom leger og sykepleiere? Mellom sykepleiere og hjelpleiere? Sykepleiere har som kjent tre års høyskoleutdanning, mens en rørlegger ofte tjener vesentlig mer penger og sykepleieren har skiftarbeid. Lett er det ikke! Kanskje er arbeider- og arbeiderklassebegrepene først og fremst blitt nostalgiske markører for venstreorienterte i en omskiftelig verden – og modne for utskiftning eller nydefinisjon?

Den foraktelige middelklassen

Urovekkende blir det først når samme Sira Myhre og hans panelkolleger i Odda begynner å holde den rettlinjede og jordnære «arbeiderlitteraturen» opp mot den foraktelige middelklassens litteratur. Denne middelklassen som har den leie uvane å gjøre alle ting kompliserte og vanskelige, samtidig som alt skal individualiseres. Denne middelklassen som enhver klassebereist eksarbeider må være flau over å dele kafébord med. I virkelighetens verden er det vel heller slik at den samme «middelklassen» har rett i at ting ofte er kompliserte, i at mye menneskelig kan forstås ved å gå inn i individet og det sammensatte, i at ganske få ting er enkle. Dette er pinlig banale ting å si, men de må kanskje til. Ropet på en enkel, klassebasert litteratur er ikke bare uklokt, det har gitt oss mye dårlig, ensrettet og kjedelig litteratur ved tidligere korsveier. Senest på syttitallet her hjemme – ikke mer enn 40 år siden. Jeg grøsser ved tanken.

Merkelapper uten mening

Vi har omtrent like god bruk for en gjenoppliving av begrepet arbeiderlitteratur som vi har for en merkelapp som skittenrealisme/dirty realism. De kan ha sitt lille budskap, men ikke stort om kvalitet eller innhold. En av de fineste nye prosaistene jeg har lest på lenge er amerikaneren Donald Roy Pollock. Han jobbet på papirfabrikk i 30 år før han ga ut den første boken sin i 2008, novellesamlingen «Knockemstiff». Nå i sommer kom romanen «The Devil All the Time». Å kalle Pollocks karakterer vanlige ville riktignok være forvirrende, men folk er de. Å kalle litteraturen hans skittenrealisme er et understatement som nærmer meningsløsheten. Å kalle det arbeiderlitteratur ville være tåpelig. Men god litteratur? Så til de grader; litteratur som skriver seg opp mot så vel Flannery O´Conner som William Faulkner i all sin rå- og villskap. Så hva er det vi snakker om?

Lars Ove Seljestad sa det slik i Odda: – Det finnes to slag; god og dårlig litteratur.