@fru.sigrun på Instagram har tatt dette bildet til poesi-fotokonkurransen, og skriver dette om bildet: Til jord skal du bli. Naturen har overtaket.

Vi har fått dette diktet av en av våre lesere, John O Johansen, som har latt seg inspirere av NRKboks poesi-fotokonkurranse «Dikt & forbannet løgn».

Tuen

Jeg så den med det samme,
gress tuen
den fanget blikket mitt
da jeg gikk forbi
den stod alene
blant lyng og mose
stakkarslig, nei
den var livskraftig og frodig
der var mange strå
som en familie
de nikket til meg
i den svake brisen

Den var der fortsatt
neste gang
jeg gikk forbi
med tunge aks, stille
som for å ikke vise,
røpe
håpe å ikke bli forstyrret
berørt

Neste tur var det frost
is og rim
den grønne mosen
var hard og knudret,
glatt lyngen knaste for hvert skritt
jeg gikk dit
for å se
gule stive strå
tomme aks, rimete
de kjente meg igjen
sendte meg
lysglimt
fra en blek og lav sol

John O Johansen

Bildet er tatt av Liv Krekke Kaada, og ble sendt inn til poesi-fotokonkurransen #NRK_diktogforbannetløgn i katetorien #naturogmenneske.
Bildet viser en finkjemmet åker som viser at mennesket har pløye, sådd og høstet. I bakgrunnen er et sauebeite og en typisk steinete natur på Vestlandet, sier hun om bildet.

Mer om fotokonkurransen

Del gjerne ditt dikt med oss!

De seks finalistene til P2-lytternes romanpris: Brit Bildøen, Jørgen Gunnerud, Rune Christiansen, Levi Henriksen, Liv Mossige og Lars Petter Sveen.

Bruk kommentarfeltet eller send mail til romanprisen@nrk.no hvis du vil bli med i konkurransen.

En av disse blir årets roman, hvilken?

«Ensomheten i Lydia Ernemanns liv» av Rune Christiansen
«Guds barn» av Lars Petter Sveen
«Harpesang» av Levi Henriksen
«Sju dagar i august» av Brit Bildøen
«Sju dager i september» av Jørgen Gunnerud
«Tyskland» av Liv Mossige

Her kan du lese mer om de nominerte bøkene.

Vinner-romanen kåres av en lytterjury, som diskuterer og velger ut bøker i samtaler på NRK P2. Her kan du se når bøkene diskuteres.

Send inn ditt hete tips innen onsdag 28. januar.

Vinneren av den populære bokstabelen blir trukket i Kulturhuset på NRK P2 mandag 2. februar, dagen etter at vinneren av Romanprisen får sin pris utdelt på Litteraturhuset i Bergen.

Hvis du skriver forslaget ditt i kommentarfeltet, er det fint om du gjør det under fullt navn og legger inn e-post-adresse så vi kan kontakte deg hvis du vinner bøkene!

Kunnskap om Prøysens følelseliv er svært relevant , mener litteraturvitere.

Skrevet av Britt Andersen og Per Esben Svelstad, professor og stipendiat i allmenn litteraturvitenskap, NTNU

På ny har vi en debatt om Alf Prøysens følelsesliv. For oss som har deltatt i debatten siden biograf Ove Røsbak åpnet skapdørene sommeren 2004, virker det som samfunnet går framover. Nå er det igjen slått fast at Prøysen hadde følelser for menn, som han måtte skjule. Spørsmålet er: Hvorfor er dette viktig informasjon?

For oss litteraturforskere er Prøysens seksualitet viktig i den grad den bidrar til økt forståelse for tekstene han skrev. I et intervju med NRK 25.9. hevder Knut Olav Åmås at debatten ikke har ført til ny forsking – men dette stemmer ikke! Vi som arbeider ved NTNU har analysert forfatterskapet ut fra nye vinklinger. Vi vil her gi et par eksempler på Prøysen-tekster som spiller på flertydigheter og «koder» og kan fungere som allegorier over den homofiles situasjon og erfaringer.

Les også: – Prøysen var homofil

Kodespråk
Fortellingen «Esperanto» handler om «Hæin som ville væra noe for seg sjøl». Setningen er uthevet. Istedenfor å lære seg engelsk, slik foreldrene ønsker, lærer den unge hovedpersonen seg esperanto. Identiteten som esperanto-kyndig markeres ved en brystnål han får tilsendt. En kveld han går på kino, blir gutten sittende ved siden av en fremmed mann i mørket. Når lyset slås på, ser gutten at mannen har en esperanto-nål, akkurat som den han selv bærer. Ved synet av mannen putter gutten esperantonåla i lommen: Og det har’n angra på i mange år! For når dom slo på lyset i pausen og hæin skotte bort på den fræmende mæin, så hadde hæin gjort det såmmå!

Gutten og mannen signaliserer begge et kodespråk med brystnålen, men det kan også enkelt skjules. Dette er også et særtrekk ved den homofiles situasjon. Til forskjell fra andre utsatte grupper kan den homofile leve i «skapet» og slik framstå som «normal», dvs. som en som ikke skiller seg ut i et heteronormativt samfunn. Opplevelsen i kinosalen kan dermed tolkes som at de to ikke våger å vedstå seg sin identitet. Begge er «annerledes», men det er skummelt å stå fram og samtidig trist å gå glipp av kontakt med en likesinnet.

1900-tallets homofile subkultur
Fortellingen kan dermed fungere som allegori over 1900-tallets homofile identitet og subkultur. Man vet at det i moderne tid vokste fram en undergrunn av homoseksuelle i vestens storbyer. Dette ga seg også litterære utslag. Så tidlig som 1912 ga forfatteren Øvre Richter Frich ut romanen I skyggen av Karl Johan, som beskriver subkulturens særpregede omgangsformer der man skjuler seg, men kommuniserer sin identitet til andre med pynt og innforståtte tegn. Den sosiale subkulturen viser seg også i skrivemåten hos forfattere som tematiserer en skeiv subjektivitet. Lignende grep som i «Esperanto» finner man hos forfattere som Gide, Proust, Lorca, Woolf og Boye – og også hos hjemlige diktere som Åsmund Sveen og Gunvor Hofmo. Prøysens tekster hører hjemme i også denne litterære tradisjonen.

Den sosiale subkulturen viser seg også i skrivemåten hos forfattere som Proust, Lorca, Boye – og hjemlige diktere som Åsmund Sveen og Gunvor Hofmo, mener Britt Andersen og Per Esben Svelstad.

Det er altså ikke sexen som interesserer oss. Seksualitet i litteraturen er i vel så stor grad et spørsmål om identitet, erfaringer og tilhørighet. I dag tar litteraturforskere gjerne utgangspunkt i kontekstuelle faktorer for å studere ulike forfatterskap. For eksempel ville det fortone seg som absurd å forske på Jane Austens bøker uten noen gang å spørre seg hva det har å si at forfatteren er en kvinne som levde rundt 1800. Sosialhistoriske perspektiver åpner faktisk litteraturen for en rekke tolkninger. Slike nytolkninger vil også gjøre Alf Prøysen aktuell for nye generasjoner.

Reutgivelsen av Ove Røsbaks bok om Prøysen har fått diskusjonen om visesangerens seksuelle legning til å blusse opp igjen.

Strofen konnoterer skamfølelse, og kan tolkes som en kodet melding som gir mening ut fra en homoseksuell kontekst anno 1967, da man unngikk den andres blikk i frykt for både ytre represalier og egen stigmatisering.

Motstanden mot å gjøre Prøysens seksualitet kjent handler ikke om homoseksuelles behov for å skjule seg, men om samfunnets behov for å skjule den homoseksuelle. Som litteraturforskere mener vi det er svært relevant med kunnskap om Prøysens følelsesliv. Dette skrev vi også i 2004, da andre kalte biograf Ove Røsbak en løgner.

Denne kunnskapen kaster nytt lys over forfatterskapet og plasserer det i en videre – faktisk internasjonal – sammenheng. Dessuten hjelper det oss å se Prøysens skildringer av et allmennmenneskelig behov: trangen til å finne kjærlighet og fellesskap blant andre i samme situasjon.

Les også: Å skrive i noen ånd. Hvilken relevans har Prøysen for låtskrivere i 2014?

Hør også: Serien om Alf Prøysens liv og diktning, planlagt i nært samarbeid med Prøysen selv.

Her er noen av bøkene som lesere landet rundt kan låne under Litteraturtoget.

Ungdomsbøker

Romaner

Barnebøker

Dikt

Drama

Annet