Hundrevis av gode bøker blir hvert år behandlet som søppel av bokhandelkjedenes innkjøpssjefer, med den konsekvens at de i praksis nektes retten til markedet, nektes muligheten til salg, slik at forfatterne i stedet blir tvunget til å gå rundt med tiggerstaven på Facebook og andre steder, uansett hva slags anmeldelser de har fått, nedverdige seg til ydmykende selvpromotering i håp om å selge noen hundre eksemplarer til venner og kjente – bare for at noen få utvalgte som i mange tilfeller skriver langt dårligere bøker, skal få ligge ved kassene og skinne, med klippekort hos bokrådene og kjedene hvert år, og rød løper i media, nesten uansett kvaliteten på det de leverer.

Det er en skam, og alle som melker dette systemet uten å si tydelig fra hvor galt og uetisk det er, burde kun skamme seg. Etter min mening har de knapt noe i bokhyller å gjøre. De kan ikke kalle seg virkelige forfattere. Dette gjelder selvfølgelig også skribenter som Nesbø, Egeland, Fossum., osv.

Det er på høy tid at DnF og alle som skriver og utgir bøker, sier klart fra til kjeder, kjendiser og media at sånn kan vi ikke ha det. Bransjen skal ikke være til bare for noen få privilegerte som det skal degges for overalt.

Målet bør være en ærlig og etisk bokbransje med fri konkurranse og like muligheter for alle gode bøker, ikke en bransje der man må «vente på tur», utgi på det «riktige» forlaget, skrive de «riktige» bøkene, inneha kjendisstatus eller «kjenne de riktige folkene» for å lykkes.

Kjedene og deres ledere har bortimot ødelagt bokbransjen, undergravd litteraturen og hele dens idé – og drept karrièrer og ødelagt mange mennesker i samme slengen.

Det verste er at du som forfatter forventes å skulle akseptere dette, og at motstand og protester mot denne regelrette svindelen betraktes som noe ufint, slik de fikk høre og merke de som reagerte på kritikk av sykkelsporten og Lance Armstrong og hans våpendragere for 10-15 år siden.

«Mørke hjerter» og «Det henger en engel…» – to av de romanene som vel jevnt over fikk dårligst kritikk av samtlige krimbøker i 2013, har solgt klart mest. De ble bestselgere.

Hva forteller dette oss? Hvorfor har de solgt så godt? Ikke fordi leserne vil ha dem, ikke fordi det er gode eller viktige bøker, men fordi kjedene har satset på dem, gitt dem storinnkjøp, tatt dem inn i varmen.

De satser rett og slett alt på dårlige bøker og skyver kvalitet vekk – fordi dårlige bøker er enklere å selge, enten det måtte være på basis av kjente navn eller spekulativt, motstandsløst innhold.

De som synes dette er greit, burde som sagt egentlig holde seg unna alt som heter litteratur og bokbransje, og som i ditt tilfelle: la være å kommentere noe du så åpenbart ikke vet noe som helst om.

Hvis ikke, har du noe å glede deg til!
🙂

I tilfelle bare du og muligens noen andre lesere som mener noe annet.

Sandemo og Ingulstad selger også i enorme mengder, Paulo Coelho også. Betyr ikke nødvendigvis at litteraturen deres er så strålende.

Det dumme og usmakelige er vel snarere at bøkene til de forfatterne jeg har nevnt, skrytes opp i skyene, år etter år, når de fleste innerst vet at Ørjan Karlsson har helt rett: Det er dvask oppskriftskrim, helt uten språklig nerve og helt uten litterær betydning. Mye er kun spekulativt vås.

Det er sannheten, men den blir man ikke populær av å si høyt.

Heldigvis er det ikke popularitet jeg søker.