Kommentarer til: Antimålgruppeforfatteren

Av: Boknyheter #51 | Julies bokbabbel - litteratur og småprat

Boknyheter #51 | Julies bokbabbel - litteratur og småprat — Mon, 30 Sep 2013 18:34:27 +0000

[…] Hvem skriver forfatterne for? Christopher Koch. Foto: Jerry Bauer/Viking, via […]

Av: Vincent Cooler

Vincent Cooler — Tue, 24 Sep 2013 21:43:16 +0000

Det Tore mener å si er at, at, atte… glem det!

Av: Vincent Cooler

Vincent Cooler — Tue, 24 Sep 2013 21:30:45 +0000

At forfattere skriver for en bestemt målgruppe tror jeg i all hovedsak begrenser seg til målgruppene voksne, ungdom eller barn, muligens også kjønn til tider. I alle fall hva roman-sjangeren gjelder (fagbøker unntatt).
Den som skriver fiction, vet at det å opptre som «Gud»; styre all handling mot en bestemt lesergruppe ikke alltid fungerer. Det hender – kanskje ofte – at hovedfiguren i en roman snur seg mot forfatteren og sier:
«Drit og dra! Det er jeg som bestemmer hva som skjer i denne fortellingen. Du er bare en forfatter, og din jobb er å skrive ned ting. Så følg med – og skriv!»
Var det ikke slik ville forfatteren trolig bare skrive for seg selv og de han evnet å bli kjent med i løpet av et levd liv. Gode romaner er egne univers hvor hovedpersonene lever egne liv. De kan gjøre ting som forfatteren selv finner helt avskyelig. Å legge bånd på handlingen, hovedpersonen og andre – for å tekkes en spesiell lesergruppe, gir trolig en dårlig roman.
Lytt til en forfatter som snakker i det offentlige rom. Det er ikke mye avvik der. Som folk flest, og alltid politisk korrekt i handling og ord. Og glade skal vi være for det, for fy har jeg sett mange stygge jævler mellom permene – og heldigvis bare der. Forfatteren viste seg å være en snill og grei kar.

Av: Dykslektrikeren

Dykslektrikeren — Tue, 24 Sep 2013 09:13:23 +0000

Dette må være i nærheten av topplista over verdens smaleste problemstillinger.

Jeg forstår at det har noe å si for forfatteren og forleggeren hvem som er [den tenkte] målgruppa. Men som leser betyr det da vitterlig nada om forfatteren så for seg sin syke onkel, en rødvinspimpende finkulturialist, hunden han måtte ta livet av som 11-åring, Gud eller fanden selv. Enda mindre betyr det hvem forfatteren fester sammen med i en utvalgt hage, eller hva vedkommende måtte mene om seg og sine.

Det eneste som betyr noe er om boka gir meg noe. Hvis ja, fint. Hvis nei, neivell.

Når det gjelder kommentaren til Fosse har jeg for øvrig en saksopplysning: Når jeg leser, er det jeg som er Gud.

Av: Tore

Tore — Mon, 23 Sep 2013 13:49:28 +0000

En god tekst er en invitasjon til utforskning av kontaktpunkter mellom avsender og mottager. Å strengt definere mottager kan bety en forsnevring av et rom som bør være størst mulig.