Kommentarer til: Når oversettelsen skader boken

Av: Ken Hansen

Ken Hansen — Thu, 27 Jun 2013 17:58:54 +0000

En setning som illustrerer hele den økonomiske problemstillingen ved oversettelse ganske så godt, i tillegg til alle de andre slurvefeilene som nok i farta snek seg inn i en innholdsmessig bra tekst: «Det jeg skal ta opp her, er imidlertid noe annet – det dreier seg om unøyaktigheter, feil som fører til ubegripeligheter, slurv som river ned en tekst, heller enn å byge den opp.»

Penga ruler. Mer er det neppe å si om den saken.

Av: Geir

Geir — Sun, 24 Mar 2013 02:56:17 +0000

I forhold til emgelskspråklige bøker forsterkes vel problemet vel av at de fleste av oss uamsett leser bøkene på originalspråket. Når redaktørene sa,tidkg har det travelt med å sitte på Twitter med sine smarte telefoner (pun intended – oversett den, du!) bøor det ikke mye igjen til kvalitetssikring.

Av: NW av Zadie Smith trekkes pga dårlig oversettelse | Har du lest?

NW av Zadie Smith trekkes pga dårlig oversettelse | Har du lest? — Thu, 21 Mar 2013 12:39:31 +0000

[…] kritisert av blant annet Bernhard Ellefsen og Leif Ekle, (her er Leif Ekles glimrende blogginnlegg Når oversettelsen skader boken ) har Aschehoug altså tatt det uvanlige skrittet og trukket tilbake opplaget. Etter at feilene er […]

Av: Boknyheter #23 | Julies bokbabbel - litteratur og småprat

Boknyheter #23 | Julies bokbabbel - litteratur og småprat — Mon, 11 Mar 2013 11:31:15 +0000

[…] Etter gjentatte mediaoppslag om hvor elendig oversettelsen er (1 – 2 – 3) velger Aschehoug å trekke tilbake oversettelsen av Zadie Smiths nye roman, NW. I ettertid har det […]

Av: EA

EA — Sat, 09 Mar 2013 11:02:51 +0000

JA! Endelig noen som gir Risvik-paret et realt smekk over sine manglende oversetternever! Jeg har irritert meg over de siden jeg leste en Poe oversettelse av de mens jeg enda var i tenårene, og lot meg regelrett hisse meg opp over Dorian Gray! Ikke minst kastet jeg rett og slett «en opiumspisers bekjennelser», og bestilte den på originalspråket(VANSKELIG!)! Jeg har sikker flere bøker å nevne, men jeg gidder ikke!…

Av: Hans Chr Nielsen

Hans Chr Nielsen — Wed, 06 Mar 2013 22:30:01 +0000

Jeg har tilsvarende erfaring med en annen bok oversatt av Kari og Kjell Risvik. Boken handlet om noen som lette etter skjulte spor i en gammel bok – husker dessverre ikke tittelen.
Den var så full av merkverdig språk at jeg stadig mistet tråden i historien. Så jeg ga opp å lese den omtrent halvveis. Da kjøpte jeg den på engelsk og fant ut hva den egentlig handlet om.
Det eksempelet jeg husker er at en person i boken hadde kanonmetalløyne. På engelsk var øynene gunmetal grey…..

De to er jo kjent for å oversette svært mange bøker og å beherske mange språk. Det kan se ut som kvaliteten lider under kvantiteten.

Jeg er for øvrig helt enig med Leif Ekle når det gjelder «Self conscious».

Av: Leif Ekle

Leif Ekle — Wed, 06 Mar 2013 16:22:42 +0000

Når det gjelder «self conscious» (som jeg tastet feil, ja!!), så har jeg forsøkt å svare på det nedenfor. Ut fra sammenhengen hos McEwan er det liten tvil om betydningen.

Når det gjelder «public school»: Denne boken foregår i England på 70-tallet. Sammenhengen gir også klare hint om at de aktuelle unge mennenes bakgrunn nettopp er fra kostskolene.

Av: Arild Noven

Arild Noven — Wed, 06 Mar 2013 16:18:15 +0000

«Selvbevisst» er ei heilt kurant omsetjing av «self conscious» (conscious er stava feil av artikkelforfattaren). Imidlertid kan det også tyda det å vera forlegen eller sjenert, så det spørst kva samanheng uttrykket står i. Det er også interessant å merkja seg at «Public school» betyr privatskule på britisk engelsk og offentleg skule på amerikansk engelsk.

Av: Leif Ekle

Leif Ekle — Wed, 06 Mar 2013 16:16:04 +0000

Vi er sikkert enige om at når vi på norsk bruker «selvbevisst» om en person, så er det - ofte lett negativt, om en som er litt høy i hatten. Bokmålsordboka sier: «som har høye tanker om seg selv, selvsikker». På engelsk er betydningen av «self-conscious» ofte helt motsatt. Visst kan uttrykket bety bevissthet om egen eksistens, egne handlinger og tanker. Men også, «forlegen», enkelt sagt. En nett-ordbok jeg bruker en del, forklarer det slik: «Excessively and uncomfortably conscious of your appearance or behavior (...) Uncomfortable». Og det er slik ordet brukes i de aktuelle sammenhengene hos McEwan. For eksempel; når hovedpersonen Serena, i 1973 eller deromkring, ung velkledd, i miniskjørt, vandrer gjennom en universitets-campus der håret er langt, skjerfene lilla og militærparkas og sandaler råder grunnen, er hun forlegen, eller altså: «uncomfortably conscious of (her) your appearance or behavior». Leif Ekle

Av: Leif Ekle

Leif Ekle — Wed, 06 Mar 2013 15:53:58 +0000

«Jig» er pilk. Jeg mente først og fremst at bokens «Weighted treble hook» må ligge pilken nærmest. Og at «Vektet treblekrok» ikke sier stort.
Ut fra sammenhengen – som jeg leste om igjen før jeg svarte på dette – kan det allikevel tenkes at jeg er kvikk nok når jeg sier «pilk». Det finnes andre muligheter: Det som skjer der redskapet dukker opp, er fisking (knapt nok det) etter laks som har rotet seg opp i en slags tidevannskulp: de blir med floa inn og kommer ikke ut igjen når det går mot fjære. Der ligger laksen som slaktoffer og kan «hukes» inn med diverse redskap – også «weighted treble hook». Man kan derfor også tenke seg at noen rett og slett bruker kroker fra store sluk, påmontert noen blylodd så de lar seg kaste. Eller rett og slett sluk. Eller en pilk. «Vektet treblekrok» er og blir rart.

Leif Ekle