Kommentarer til: Hvorfor er litteraturens største kjeltringer nesten alltid menn?

Av: Du tilhører meg – Penny Hancock | Julies bokbabbel - litteratur og småprat

Thu, 14 Mar 2013 00:56:11 +0000

[…] et par uker siden skrev Linda Kristine Ringstad et innlegg med tittelen Hvorfor er litteraturens største kjeltringer nesten alltid menn? på NRKs bokblogg. Hun kunne nok med fordel ha presisert at hun siktet til realisme, for om vi […]

Av: Julie

Julie — Thu, 28 Feb 2013 21:22:30 +0000

Gretchen Lowell fra «Ondskapens hjerte» (og de påfølgende bøkene) av Chelsea Cain kan vel nevnes i denne sammenhengen. Sosiopat og seriemorder som mer eller mindre har ødelagt (den mannlige) protagonisten.

Av: Linda Karoline Ringstad

Linda Karoline Ringstad — Mon, 11 Feb 2013 22:35:25 +0000

Ops, det har du helt rett i! Det var dårlig formulert av meg.

Av: Linda Karoline Ringstad

Linda Karoline Ringstad — Mon, 11 Feb 2013 22:31:26 +0000

Dette er et veldig godt poeng. “Dobbelt avvik” er faktisk en teori innenfor kriminologien som sier at kvinner er naturlig passive til kriminalitet. En kvinnelig kriminell blir derfor oppfattet som dobbelt avvikende. Hun avviker fra jenterollens kulturelle normer, og fra samfunnets forestilling om hvem en voldelig eller kriminell er- nemlig en mann.

Av: Linda Karoline Ringstad

Linda Karoline Ringstad — Mon, 11 Feb 2013 22:26:20 +0000

Takk for gode eksempler! Det finnes absolutt nok av skremmende kvinner i saga-litteraturen. Tendensen jeg tok for meg i dette innlegget, er mest gjeldende innenfor realismen. Det kunne jeg ha presisert litt tydeligere.

Av: Linda Karoline Ringstad

Linda Karoline Ringstad — Mon, 11 Feb 2013 22:21:53 +0000

Hei! Mrs. Danvers fra Daphne du Mauriers «Rebekka» er faktisk en av de jeg har nevn i Flickr-galleriet som hører til innlegget. Det finnes selvfølgelig mange gode eksempler på kvinnelige-antagonister som skiller seg fra den litterære tendensen jeg har skrevet om her. Supert at dere kommer med fine eksempler. Takk for innspill!

Av: Ronny

Ronny — Mon, 11 Feb 2013 21:46:27 +0000

Om du mener bloggeren har et svakt poeng her bør du kanskje gjøre mer enn å slenge ut navnet på en forfatter og be henne lese mer. Du vet jo tydeligvis hva du snakker om.

Av: Erlend

Erlend — Mon, 11 Feb 2013 07:46:19 +0000

Personen som har skrevet denne bloggen har latt mye gå seg hus forbi, eller lest for lite. Les mer, og start gjerne med Dahpne de Maurier.

Av: Erika Hazel

Erika Hazel — Sun, 10 Feb 2013 20:11:37 +0000

I romanen Løven, heksa og klesskapet, og i operaen Tryllefløyten er det gode representert av en mann og det onde av en kvinne – og i begge fortellingene kan det tolkes som at det er noe i det arketypisk kvinnelige som utgjør ondskapen. I kinesisk yin-yang-tankegang står yin-biten for det mørke, onde og kvinnelige.

I mytologi og folkeeventyr er det heller ingen mangel på onde hekser og gudinner som greske Medusa, nordiske Hel eller Askepotts og Snøhvits tvers igjennom onde stemødre.

Av: Ronny

Ronny — Sun, 10 Feb 2013 16:59:32 +0000

Annie Wilkes fra Misery er en ganske skummel dame. Carrie fra samme forfatteren gjør også en del ugang, selv om det kanskje ikke er helt selvforskyldt.. Finfin artikkel 🙂