I romanen Løven, heksa og klesskapet, og i operaen Tryllefløyten er det gode representert av en mann og det onde av en kvinne – og i begge fortellingene kan det tolkes som at det er noe i det arketypisk kvinnelige som utgjør ondskapen. I kinesisk yin-yang-tankegang står yin-biten for det mørke, onde og kvinnelige.
I mytologi og folkeeventyr er det heller ingen mangel på onde hekser og gudinner som greske Medusa, nordiske Hel eller Askepotts og Snøhvits tvers igjennom onde stemødre.
]]>