Kommentarer til: Hva er din favoritt-kjærlighetshistorie?

Av: Ranveig Frøvik

Ranveig Frøvik — Tue, 25 Jun 2013 11:05:25 +0000

Ja, dette sitatet viser Jane Eyres store personlighet. Fantastisk, gripende, semibiografisk bok av Charlotte Bronté. Akkurat Rochester har jeg fått litt mindre sans for med årene, men da jeg lese boken i ungdommen var jeg skikkelig «forelsket» i ham. Boken er nydelig filmatisert som miniserie i 1983 med Zelah Clarke og Timothy Dalton i hovedrollene. Den aller beste filmversjonen etter min smak, som jeg ser om og om igjen.

Av: Ranveig Frøvik

Ranveig Frøvik — Mon, 11 Feb 2013 22:59:11 +0000

Jeg får ta dem i den rekkefølgen jeg leste disse store kjærlighetsromanene:

K. Hamsun: Victoria (gjorde et fantastisk inntrykk på meg, særlig hans språk og stil)
J. Austen: Pride and Prejudice (den deler førsteplassen hos meg med Jane Eyre)
C. Brontë: Jane Eyre
M. Mitchell: Tatt av vinden

Jeg kunne nevnt mange flere også, An-Magritt som flere har nominert er jo en fantastisk bok, også Anne Sjursdotter av samme forfatter. Men det er de 4 øverste som har gjort det lengste og dypeste inntrykk. Jeg var ganske ung første gang jeg leste disse bøkene, men de er blitt tatt frem med ujevne mellomrom og lest på nytt helt frem til nå.

At det ikke lenger skrives slike bøker, i hvertfall ikke i Norge, sier vel noe om tidsånden og det livet vi lever. Trist er det.

Av: Hans Petter

Hans Petter — Mon, 11 Feb 2013 09:14:10 +0000

Her er noen norske favoritter: Hamsuns «Pan», uovertruffen om de sterke følelsene og den kompliserte kjærligheten. Undset med «Kransen» (ikke bare Kristin og Erlend og Simon, men også Kristins mor og far i den gripende scenen i Kristins bryllup), Undsets «Jenny» er veldig bra. Ørstaviks tragiske og gripende «Kjærlighet» fra 1997. Rolf Jacobsen i «Nattåpent»fra 1985.

Av: Merete Hoel

Merete Hoel — Sun, 10 Feb 2013 20:28:59 +0000

Falkbergets An-Magritt, egentlig hele verket Nattens brød. I andre enden, samme forfatter, realistisk inntil det grusomme: Den fjerde nattevakt. Skal jeg nevne noe jeg HUSKER, må også deler av Aagot Vinterbo-Hohrs Palimpsest med. Hamsun har aldri appellert så voldsomt til meg, det jeg tenker mest på som kjærlighetsroman hos ham er Markens grøde.

Av: inger marie

inger marie — Mon, 28 Jan 2013 17:39:29 +0000

Store deler av Haugtussa passer både når en er nyforelsket og når en har blitt sviktet. Hurra for Arne Garborg.

Av: Marianne Furumo

Marianne Furumo — Fri, 25 Jan 2013 19:52:08 +0000

Mine vg1- elever leser Victoria nå, og hvis jeg kan stole på at de ikke bare prøver å smiske for læreren sin, er fortellingen om de to som ikke kan få hverandre, engasjerende, også for ungdommer som mener de selv velger hvem de elsker.

Det er mange gode kjærlighetsfortellinger der ute, noen håpløse, noen utholdende og vakre fordi de elskende velger hverandre igjen og igjen på tross av motgang. Jeg må innrømme at Mykles røde rubin bergtok meg i tjueårsalderen, ikke fordi Ask Burlefot erobret alle kvinner han la øynene på, men fordi boka tar pulsen på det unge menneskets lengsel etter den kjærligheten som tror, håper og tåler alt. «Vi er ikke forenet i lengselen efter døde planeter./Vi er forenet i lengselen efter hendenes innside».

I voksen alder merker jeg at boka ikke egner seg for gjenlesing, men opplevelsen den gangen lar seg ikke overse. «Victoria» er også et viktig bidrag til norsk kjærlighetslitteratur, i likhet med «Pan». I verdenslitteraturen: Romeo og Julie, såklart. I norsk samtidslitteratur: Sæterbakkens «Ikke forlat meg». Makan til bok, altså.

Av: Stine

Stine — Wed, 23 Jan 2013 16:04:13 +0000

Kjærlighet i koleraens tid av Gabriel Garcia Marquez. Kjærlighet som varer og varer til tross for all tid og motstand. Ufortjent kjærlighet må jo være den sterkeste av de alle!

Av: Skaren

Skaren — Sat, 19 Jan 2013 23:03:02 +0000

Eg føle for å spe på her med Arne Garborgs dikt «Elsk».
Dei to fuste verså – Oh my Gott!!

«Den galne guten min hug hev dåra;
Eg fanga sit som ein fugl i snóra;
Den galne guten, han gjeng så baus;
Han veit at fuglen vil aldri laus.

Å gjev du batt meg med bast og bende;
Å gjev du batt meg så bandi bredne!
Å gjev du drog meg så fast til deg,
At heile verdi kom bort fra meg!»

Heftige greier!
Ja ja – signe kvelden..

Av: Ida Welhaven Heiberg

Ida Welhaven Heiberg — Thu, 17 Jan 2013 15:47:31 +0000

Jeg kom forresten på: Ronja og Birk. Når de driver mot Dunderfossen og skjønner at de skal dø sammen (men blir jo reddet). En av mine favorittpassasjer i verdenslitteraturen.

Av: Turid Kleiva

Turid Kleiva — Wed, 16 Jan 2013 19:13:39 +0000

Eg vil slå eit slag for Sigrid Undset som kjærleiksskildrar. Hos henne er kjærleik, lengsel og begjær farleg og lagnadstungt. Og levande skildra. Sigrid Undset var ingen pusekatt-bloggar! I puberteten var eg nesten like forelska i Erlend som Kristin var, nokre år seinare irriterte eg vettet av meg over Jenny, som ikkje klarte å gå vidare med livet sitt etter feilval av kjærestar. Sist eg las om Kristin Lavransdatter, festa eg mest ved forholdet mellom foreldra hennar. «Kransen» og «Jenny» må vere med!
Og så vil eg skryte uhemma av den islandske «Svar på brev frå Helga» av Bergsveinn Birgisson, både som kjærleiksroman og skildring av islandsk bygdeliv. Saftig!