Julekveld av Per Larsen «Lørdagsdikt – første volum» Lille Måne forlag 2005

JULEKVELD

Stjernen glimrer
på himmelhvelv
hun dekker bordet
til seg selv
og sin kanarifugl –
for nå er det jul
Under treet ligger
en liten presang
kan nesten ikke
se den engang
Den eneste pakken
denne julen –
raggsokker til kanarifuglen

Det blir jul når jeg leser dette diktet..

Synnøve

De roste meg og talte: Bror du er
ustraffelig for Gud – du er rettferdig
Av brødrene er bare du Ham verdig
Du er som et av disse meget store trær
som ikke lar seg bryte ned av vind og vær
Du tjener Herren trofast og iherdig
Til dette har jeg tiet ubluferdig
for hele tiden skrek jeg av begjær

Ja, inne i meg lå en hund jeg prylte
Knurrende og bange lå noe lemlestet og krumt og hylte
og snerret mot meg som en såret fange
Og skrek jeg selv med ham en sjelden gang
da trodde hele klosteret at jeg sang!

(sikkert noe feil med komma og store bokstaver og sånn, siden jeg kun tar det fra hukommelsen, men like sterkt er det den dag i dag)

Det suser i skogenes fjerne trær
og slettene toner i vikende sang.
Ta landene, elskede, dine de er!
Jeg skjenker deg lykken for annen gang.

Jeg løser deg fri fra vårt fattige bånd.
Jeg eier på hånden forgjettede land,
er godsbesitter med gavmild hånd
i kraft av å være en fattig mann.

Forunderlig herlig, slik herskermakt!
Og lysten og lykken de rødmer av skam
for nå må de tåle å skjenkes fra ham
hvis veier de vek med så kold forakt.

Og selv er jeg konge, vemodelig stor.
Jeg viser med hånden mot sødmenes haver.
All verdens land der jeg ikke bor
utstrør jeg blek – som gaver.

Kjente jeg deg? Av Rolf Jacobsen tenker jeg på når noen dør, og hvorfor kommer av seg selv når en leser diktet.

Svar, av Rudolf Nilsen tenker jeg på når det er en streik. Etter å ha arbeidet et langt liv i industrien har jeg en klar bevissthet om at arbeiderne fortsatt er en vare. Vi er menneske som må selge styringsretten over oss selv for å leve.

Å ta bolig i seg selv

Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen

Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne

Sommarslätt

Man har sett så mycket.
Verkligheten har tärt så mycket på en,
men här är sommaren till sist:

en storflygplats — trafikledaren tar ner
lass efter lass med frusna
människor från rymden.

Gräset och blommorna — här landar vi.
Gräset har en grön chef.
Jag anmäler mig.