Kommentarer til: La oss lese en sommerbok sammen!

Av: Marianne Roen

Marianne Roen — Sat, 18 Aug 2012 16:51:32 +0000

Leste den uvitende om diskusjonen som pågår her. Den var ingen barnebok, men mange fine refleksjoner og beskrivelser av forholdet mellom farmor og barnet. I dag ville far vært mer delaktig, forhåpentligvis, og ikke bare arbeidet mens de var på feriestedet.

Av: Kirsti

Kirsti — Tue, 07 Aug 2012 18:08:08 +0000

Jeg har skrevet litt om boken på bloggen min. Har lest den i små porsjoner de siste ukene, kjenner lengsel etter sol og hytte og langsomme dager! Og etter tid til å filosofere over livet og døden og hva som skjer!
Særlig gjorde episoden med været der Sofie ble bønnhørt om at noe skulle skje, inntrykk! Stakkars barn!

Av: Linn T. Sunne

Linn T. Sunne — Mon, 06 Aug 2012 23:03:04 +0000

Nei, den er kanskje bare litt uvant? Tempoet er rolig, språket litt gammelmodig. Ganske annerledes enn det jeg pleier å lese – og det er alltid fint å utfordre egne lesevaner. Men noen av kapitlene blir nok litt stillestående, syns jeg.

Av: Ana Leticia Sigvartsen

Ana Leticia Sigvartsen — Mon, 06 Aug 2012 08:41:46 +0000

Hei, Linn! Er det noe spesielt som du ikke liker så godt?

Av: Ana Leticia Sigvartsen

Ana Leticia Sigvartsen — Mon, 06 Aug 2012 07:58:49 +0000

Takk for at du deler barndomsminner med oss, Hildegunn!

Av: Hildegunn

Hildegunn — Sun, 05 Aug 2012 08:07:10 +0000

Jeg er forøvrig enig med andre her som mener dette ikke er en barnebok.

Dette er en bok for nostalgiske voksne 🙂

Av: Hildegunn

Hildegunn — Sun, 05 Aug 2012 07:56:57 +0000

Da jeg leste Sommerboken, kom minner fra barndommen tilbake. Minner om meg og min mormor og hennes kreative og rare påfunn.

Hun kunne lage fantasifulle figurer av trerøtter. Hun pyntet hatter med fargerike blomster og flagrende bånd. Rosemalte møbler og andre gjenstander hjemme.
Vi kunne krangle om bagateller om f.eks. hvilken farge det hadde vært på en bil som hadde passert – begge like skråsikker i sin sak.

Sommerboken er en fortelling om ens barndoms opplevelser gjenfortalt med et barnlig sinn. Forfatteren prøver å ta leseren inn i sin og sin farmors verden. Ganske vellykket!

«Gud kunne holde rede på alle som bad på én gang. Han er så klok, så klok, mumlet farmoren søvnig under hatten.
Svar ordentlig, sa Sophia. Hvordan kan han nå det?
Han har sekretær… «

Av: Linn T. Sunne

Linn T. Sunne — Sat, 04 Aug 2012 21:34:17 +0000

Det siste anførselstegnet forsvant visst på veien. Lesingen har gått litt sakte for min del, og det tror jeg kanskje passer bra. Ofte er ett kapittel eller to passe og må fordøyes. Er omtrent halvveis, og har ikke falt så for boka som jeg kanskje forventet. Har bare hørt skryt om den og hadde kanskje litt for høye forventinger?

Av: Linn T. Sunne

Linn T. Sunne — Sat, 04 Aug 2012 21:30:19 +0000

Det kan selvfølgelig finnes barn som liker denne boka, men jeg syns ikke den er noen barnebok. Det finnes mange barnebøker som tar for seg forholdet mellom barn og besteforeldre, men perspektivet her syns jeg ikke tilhører barnet. Handling og tema diskvalifiserer ikke barneleseren, men tempo og stil syns jeg ikke passer. Tror Sommerboken har liten appell til barn flest. Ikke minst var Tove Jansson selv opptatt av at det ikke var noen barnebok, som det står i forordet. Forfatteren har ikke noe monopol på hvordan boka skal brukes og leses, men jeg tror nok hun har rett. 😉

Et eksempel fra boka: «Jævla unge, tenkte farmoren, forferdelige barn, men sånn går det når de forbyr en alt som er morsomt.

Av: Solveig

Solveig — Fri, 03 Aug 2012 13:03:07 +0000

Etter min mening er dette ikke en barnebok. Slik jeg ser det er det flere ting som peker i den retning. Blant annet: Det er en høy forekomst av ord som kan være fremmed for barn. Ikke for det, jeg er opptatt av at barn skal utvide ordforrådet sitt, men når frekvensen er såpass høy, vil det gå ut over både forståelse og leserglede.

I tillegg er formatet ikke godt egnet for barn. Det er en forholdsvis liten bok (mulig det finnes flere versjoner, men jeg kjenner kun til A6 formatet jeg selv har..), skriften er liten og teksten er kompakt.

Tematikken er også tidvis “tung”, selv om ikke barn nødvendigvis skal skånes for “ubehagelig” tematikk –etter min mening i alle fall ikke møte den alene.
Når dette er sagt, henvender mye av innholdet seg til barnet i leseren, gjennom enkle, men fantasifulle tegninger, gjennom et “rett frem språk” og ikke minst gjennom det at en av hovedpersonene er 6 år gammel.

Kanskje går det an å si, som jeg ser en har kommentert, at det kan dreie seg om all-alderlitteratur. Enkelte sekvenser/kapittel kan kanskje godt egne seg til høytlesing, og gjerne som utgangspunkt for en samtale om sår tematikk: annerledeshet, alderdom og død, savn og ensomhet.

Nå har jeg kun kommet halvveis i boka, men dette er tanker jeg har gjort meg så langt.