Kommentarer til: Blir man et dårlig menneske av å se mye på tv?

Av: Gro

Gro — Wed, 23 May 2012 14:39:46 +0000

Kvalheim. Jeg er helt enig i at man ikke nødvendigvis får et balansert syn fra TV og at man må anstrenge seg litt selv. Men man kan jo bli inspirert til å skaffe seg det balanserte synet ved å se på TV. Ikke noe i veien for både se TV, lese bøker og aviser, snakke med folk og tenke selv.

Av: sofsen

sofsen — Mon, 23 Apr 2012 10:41:15 +0000

I dette tilfellet, som i alle andre situasjoner, gjelder vel den gode, gamle regelen om at det er lov å bruke hodet. Om man blir hjernevasket av en serie, fordi regissøren har et bestemt formål med formidlingen, er det sikkert greit å kvitte seg med TV’en, ja. Men da hjelper det vel ikke så mye å gå ei litta tur i skæven heller. For tenk om man velger å gå en sti, hvor de som laget stien, har laget en bestemt reiserute for deg!!!

Det finnes da en mellomting.

Av: Skvaldr Svada

Skvaldr Svada — Mon, 23 Apr 2012 08:20:34 +0000

Etter halvannet år uten TV tok jeg steget og kjøpte en igjen. Det er nå ca. et halvt år siden. Jeg har til gode å se på TV mer enn et par ganger siden (bortsett fra når jeg er på besøk hos andre). Det er aldri noe interessant å se på og er det først noe er det stappfullt av skrikende reklamepauser. I motsetning til tidligere føles reklamepausene nå som om noen klorer deg bak øyet og stikker strikkepinner i ørene. Det er jo ikke utelukkende positivt, men samtidig blir man litt mer vár på reklamenes innflytelse på eget sinn.
TV’n er også full av programmer som på en rimelig unison måte prøver å forme dine meninger og ditt forhold til hva som er «godt» og hva som er «ondt», og det fungerer. Ofte reagerer jeg på hvor direkte det er. Men at du ser på TV og liker det forteller lite om hvor empatisk og snill du er, hvor mye du gir av deg selv for å hjelpe andre eller andre attributter det er vanlig å knytte til det å være et «godt» menneske.

Mitt råd til deg er å prøve et år uten TV. Hvis du aldri har levd en hverdag uten vet du heller ikke hvilken effekt den har på deg. For min egen del er jeg glad jeg gjorde det, selv om det ikke på forhånd var noen plan med det. Gadd bare ikke bruke penger på ny TV.

Av: Margrete Kjeldsberg

Margrete Kjeldsberg — Mon, 23 Apr 2012 03:51:20 +0000

Woow… Her så jeg mye rart i kommentarene! Personlig ser jeg nesten ikke på TV, for jeg bruker tida mi på PC-spill som er en brøkdel så informerende som en episode «Through the Wormhole with Morgan Freeman», som er yndlingsprogrammet på TV. Det er riktig nok mest fordi jeg ikke får velge kanal når det skal TV-tittes, og så vil jeg gjerne se på TV i fred, noe som går dårlig når niåringen har PC i stua. TV ville ligge ganske høyt opp på prioritetslista mi hvis jeg flytta til et tomt hus, selvfølgelig etter kjøleskap, do og seng.

Av: Jan Erik Kvalheim

Jan Erik Kvalheim — Sun, 22 Apr 2012 23:42:41 +0000

På same måte som ein ikkje kan lære kva kjærleik er ved å lese ei bok, så vil ein ikkje få ein »objektiv» kunnskap om verda gjennom å sjå på TV uansett kor mange kanalar ein kan velje mellom. Teknologien er nøytral i seg sjølv men sendingane, vil alltid vere farga av synet til dei som lagar dei. Det er ei subjektiv vurdering det som IKKJE blir teke med og tilsvarande med det som ein vel å legge mest vekt på. Viss ein ynskjer å få eit balansert syn på noko må ein gjere ein innsats for det, noko som krev TID og TOLMOD. Dei fleste er nok ikkje så aktive sjåarar…mediet fremjar derfor oftast passivitet. Det er ikkje TV boksa som er problemet. Problemet er program som ikkje går i djupna og som er einsidige i framstillinga av mangesidige saker. Så ein vert ikkje eit dårlegare menneskje ved å sjå TV, men for å verte eit betre menneskje MÅ ein gjere ein aktiv innsats for det og definitivt ha ei kritisk innstilling til det ein ser på ein skjerm.

Av: Frederick

Frederick — Sun, 22 Apr 2012 23:13:03 +0000

If you had been capable of appreciating the great works of the human intellect, you would realize how low-brow the shows you like are; if you had read Plato, Aristotle, Kant, or Heidegger, f. ex., — with understanding –, you too would see watching television as stupefying and at best a waste of time.

Av: Niederhoffer

Niederhoffer — Sun, 22 Apr 2012 22:48:28 +0000

Ingen av de positive trekkene ved TV jeg leste her er unike for TV. Har man lyst til å lære nye ting, se hvordan andre mennesker lever, og høre andres ideer, er TV i beste fall et svakt middel. Sendingene er forhåndsbestemt av TV-studioene, som i sin tur i praksis velger ut programmer som de vet treffer et så bredt publikum som mulig. Dette i seg selv nesten beviser at noe intellektuell verdi i se på TV er fraværende.

Av de jeg kjenner, er det forøvrig de som ikke ser på TV som oftest har noe interessant å si. Det finnes lite som er kjedeligere enn å høre på folk gjenfortelle hva de så på TV igår.

Av: AE

AE — Sun, 22 Apr 2012 20:42:23 +0000

Sjelden det er noe spes å se på, men det hender det er noe som er verdt å få med seg.
Skjønner ikke helt poenget med å sette seg ned med en bok heller, ikke videre fristende. Egentlig bedre å sløve med radio eller med musikk på øret, evt. ta seg en tur ut, men det er ikke alltid det er så veldig trivelig utendørs heller, og ikke går det å henge i baren hver kveld heller, egentlig ganske kjedelig, får ellers håpe det går an å bli så trøtt at man sovner i god tid til å stå opp neste dag!

Av: Ingvild

Ingvild — Sun, 22 Apr 2012 10:04:02 +0000

Utrolig bra kommentar! Jeg har nesten det samme forholdet til boksen, jeg elsker den, men den stjeler tiden min. Satser på at jeg ikke er dørgende kjedelig å prate med, selv om jeg ikke er limt til boksen fullt så mye som før.

Av: jon

jon — Sun, 22 Apr 2012 09:46:37 +0000

Jeg slo av TV sommeren 2007, har ikke savnet det et sekund, om jeg ble et bedre eller dårligere menneske av det kan jeg ikke uttale meg om…men kanskje folk rundt meg kan si noe om det. selv er jeg inhabil:)

Jeg kan si at jeg føler meg bedre, roligere, mindre stresset i hverdagen, mindre opptatt av å passe inn i allverdens sammenhenger, og dermed tryggere i meg selv. men om det er fordi jeg ikke ser på TV, om det er fordi jeg er eldre og mer erfaren, eller om det er fordi jeg har brukt tiden min på andre måter -vel det er igjen spørsmål som må besvares av andre enn meg selv.

Det er også negative ting, som at jeg reagerer negativt når noen avbryter eller avlyser andre ting fordi det er noe viktig på tv, og det synes veldig viktig å følge sendeplan fremfor å slå det opp på nett senere ved en passende anledning.

men jeg tror det blir feil fokus hvis man spør om man blir et dårlig menneske av å se på TV, siden man ikke tar med i spørsmålet hva man faktisk velger å se av tilgjengelige programmer.

Jeg klarer ikke helt å se at det skulle være negativt at man ikke har noe å snakke om fordi man ikke har sett de samme programmene på TV….hva i huleste er så positivt i at vi har noe å snakke om hvis den eneste grunnen til sammenfallende informasjon er at begge parter har dronet foran TV’n fremfor å finne felles interesser som springer utfra individet fremfor tvboksen?

kanskje er jeg mindre begavet, men jeg synes det er mye mer interessant og givende å snakke med noen som har informasjon jeg ikke hadde fra før -fremfor å diskutere hva vi mener om hva noen andre har tenkt på TV.

Og der ligger det største problemet jeg ser med TV, istedenfor å bygge erfaring på hva vi som individer tenker og føler om vårt liv og vår hverdag, så ender man opp med å forbanne eller forgude uvedkommende ting som aldri ville rørt ved våre tanker om ikke TV hadde spylt det inn i våre hjem og tvunget oss til å formulere en mening om det. vi ender opp med å forholde oss til en virkelighet som ikke eksisterer. en virkelighet konstruert av redaktører og markedsanalytikere basert på hva som selger best, så vet vi ikke om resten og tror vi er smarte fordi vi klarer å forstå den snevre virkeligheten som presenteres.

Hvis vi skal forstå noe, så må vi se til dem som har tatt den helt ut… hvor er TV mest utbredt, hvor ser man mest på TV, -og stille spørsmålet -vil vi ha et slikt samfunn..?

i tilfellet TV må vi nok se til USA, selv om vi ikke er så langt bak dem i utvikling på området. finnes det et vannskille før og etter TV som tydelig kommer frem i USA?

det er helt sikkert mange som kan mer om dette en det jeg kan, men hvis du tenker over dettte, har vi sett en utvikling i USA som er synkronisert med økt utbredelse av TV?, som feks, sammenbruddet i familieenheten, kriminalitet, eskalerende antisosial atferd i alle former, nedbrytning samfunnet, nedbryting av individet, umenneskelige holdninger, nedbrytning av intelligens, fallende utdanningsnivå, og mye mer som tilsammen tegner et sammfunn i fritt fall. kan du med hånden på hjertet si at du ikke ser dette?

-kan vi se antydninger til samme utvikling i vårt eget lille land?