Kommentarer til: Hva synes du om: Ragnar Hovlands «Stille natt»?

Av: 101 morsomme bøker | Bokbloggen

101 morsomme bøker | Bokbloggen — Tue, 25 Jun 2013 08:08:41 +0000

[…] av Jan Zahl Springfart ved fjorden av Rolf Sagen Stille dager i Mixing Part av Erlend Loe Stille natt av Ragnar Hovland Stille i Studio, vær så snill av Harald Heide Steen jr Stillstand – […]

Av: ninanord

ninanord — Tue, 25 Jun 2013 07:56:08 +0000

Denne boka var blant de over 100 som ble nominert til kåringen av Norges morsomste bok, faktisk =) Du finner garantert noe annet du liker bedre på lista med alle forslagene: http://blogg.nrk.no/bok/2012/10/26/morsomme-norske-b%C3%B8ker/

Av: didrik

didrik — Thu, 23 May 2013 11:09:01 +0000

At denne boken har fått bra kritikk er for meg uforståelig, nå kan det kanskje sies at i en alder av 20 er jeg 30-40 år for ung for denne boka men uansett. Boka har tilsynelatende verken mål eller mening og følger et kjedelig og dyster handling som jeg til dels kan relatere til men jeg skjønner ikke hvorfor den gir meg overhode ingenting.

Av: Merete B. Aae

Merete B. Aae — Tue, 07 Feb 2012 10:51:30 +0000

Ragnar Hovland har jeg lest bok av før. Jeg har hørt ham bli intervjuet på bokkafe i Bø på 1990-tallet, på Bjørnsonfestival i Molde, og jeg leser jevnlig det han skriver i Dag og Tid. Det var med en viss forventning jeg satte i gang med hans roman fra i høst «Stille natt». Det jeg assosierte med tittelen var noe med jul, for Glade jul har fått tittelen Stille natt i en ny oversettelse. Fant ikke så mange henvisninger til jul, men det var mange netter. Var de stille? Ikke helt. De var fulle av damer og alkohol, en traumatisert bror, kreftsyk far osv.

Noe av det jeg likte best ved boka var måten han skrev om drømmer. Når hovedpersonen han våkner, sjekker han mobilen og drømmene sine. Humoren hans er jo karakteristisk og lett å kjenne igjen. Det er vel i grunnen et typisk Hovland-univers (sier jeg uten å ha lest alle bøkene hans). Jeg ser etter sitat jeg kan bruke som overskrift til det jeg skriver om bøkene i bloggen min. I denne boka likte jeg godt dette sitatet: s 28 ”Så eg skjenker meg eit mjølkeglas med whisky og set meg så ved trøorgelet og spelar nokre salmar frå Melodiboken. »

Hovedpersonen er jo på en måte kul. Han er forfatter, går alltid i svart dress (også når han er på hyttetur eller skal fiske). Han har draget på damene, både de gamle bekjente og nye. Han synes at Oslo blir stadig mer likt vestlandet. Dette er sikkert morsomt, men jeg vet ikke … men så er jeg altså ikke fra vestlandet. Jeg bor på nordvestlandet, men jeg har ikke kommet til det punktet at Nordmøre ligner mer og mer på Telemark. Det er nok ironi, og det er ikke min sterke side.

Men jeg må le, altså. Et eks på Hovlands stil er på s 140 hvor jeg-personen og en tøysjiraff diskuterer B, at hun har forlatt dem og at de vil høre kantatene av Bach, og om det å prise Gud (som har sydd ham, sier sjiraffen). Ellers er det for eksempel det at han og B snakker om Obstfelder, for så deretter å gå over til temaet Donald Duck, som om det var en selvfølgelig fortsettelse. Hovland blander det høytidelige og det barnslige. Det vulgære, det religiøse, det melankolske og det hverdagslige – alt er der samtidig. Hovedpersonen har en underlig trang til å spille på det gamle trøorgelet. Han liker godt å meditere mens han spiller salmer. Og da mener jeg salmer av den gammeldagse sorten. Ingen vinner frem til den evige ro. Dagsens auga sloknar ut. Kanskje er det en del av den vestlandske arven. Han er nynorskforkjemper. Det må målsak til for at han tyr til vold. He, he … akkurat det var litt morsomt.

Det er alvorlige tema som ligger under hele tiden, i all den uhøytidelig humoren. Død, ensomhet, svik, lykke, religion. Alt ligger der og lurer. Jeg vet mens jeg leser, at hvis jeg hadde vært på et arrangment og hørt Hovland selv lese dette, ville jeg ha delt en god latter samtidig som det ville dirre litt i noen såre strenger. Det er bra!
Les gjerne i bloggen min: http://sogeland.blogspot.com/2011/12/damer-brennevin-og-trorgel-jeg-leser.html

Av: Ølølølølølø

Ølølølølølø — Tue, 07 Feb 2012 09:18:52 +0000

Liv & Ingvild, det er ikke noe nytt med mye sex i Hovlands romaner, og jeg kan vel ikke si at det verken plaget meg eller gledet meg. Det var vel egentlig ingenting som plaget eller gledet meg med boken.

Av: Liv

Liv — Tue, 07 Feb 2012 09:08:13 +0000

Dette var ei bok jeg hadde gleda meg til. Det er lenge siden jeg har lest Hovland nå, og syns det var på tide med et gjensyn. Men jeg ble skuffet. Jeg syns Hovland bruker alt for mange ord, han sier det vi skal tenke. Og enig med med Ingvild, mye fokus på sex. Det syns jeg var unødvendig. Det er mye positivt og si om boka også; gode personskildringer, all reisinga var et godt bilde på mennesket i endring og ja mye mer.

Av: Ingvild

Ingvild — Mon, 06 Feb 2012 15:51:57 +0000

Leste nett boka. Den er absolutt Hovlandsk i stilen. Han uttrykker seg slik som berre han kan gjere – i all enkelheit med finurlige formuleringar. Vart faktisk overraska over all fokus på sex i boka, det er noko nytt eg erfarer med Hovland si skriving. Eller har eg gått glipp av noko tidlegare i hans forfattarkarriere? Nydelege familiære karakterar tilknytta hovudpersonen, måten han gir namn til desse karakterane er vel typisk for Hovland. Og sjarmerande.

Eg kosa meg mykje med boka og gleder meg til neste roman! Den store sjøromanen får eg håpe!