Elevene mine er altså en av de de juryklassene som skal avgjøre vinneren av Ungdommens kritikerpris. Vi leser de åtte nominerte, og «Gjennom natten» er en av dem. Før de leste denne hadde jeg notert meg følgende stikkord til dem

Den handler om:

Svik mot ektefelle, barn, elskerinne, venninne
Svik mot seg selv?
Utroskap
Kjærlighet mellom voksne, kjærlighet mellom foreldre og barn
Døden
Livet
Frihet
Skyld

Noe av det jeg har bedt elevene å gjøre, er å samle noen sitat fra bøkene. I denne boka fant jeg flere sitat enn jeg gjort i de andre jeg har lest hittil. Her er noen eksempler:

Side 106 «Alle ønsker om frihet er basert på en misforståelse».
Side 143 «Spikre som står ut må bankes inn med hammer. Det samme gjelder minner».
Flere steder «Noe må gå i stykker».
Nå har en del av elevene lest boka. Mange av dem har likt boka godt. De synes den er spennende, at den er slik at man må lese videre. Flere har sagt at språket er godt. Litt kritikk av den delen fra Tyskland, er det eneste negative jeg har hørt. Håper de vil kommentere boka mer selv, her i kommentarfeltet. Skal be dem om å gjøre det.

Livet er vanskelig. Det er så greit i starten av boka. Hovedpersonen er en vellykka tannlege med flott familie. En typisk kjernefamilie, mor, far, datter og sønn. Men så er det altså det at «noe må gå i stykker». Han er så lykkelig som nybakt far, men forholdet til sønnen blir vanskelig. Hvem har skylda? Det starter med at jeg-personen går på en fest uten kona (hun er syk), og så blir han vilt forelsket i en annen dame. Deretter går alt den gale veien. Skal det ikke mer til? Kunne han klart å styre unna fristelsen? Det er en hjelpeløs mann, denne hovedpersonen, tenker jeg underveis. Han har et godt utgangspunkt, men lar seg styre av impulser og følelser der og da. Hva tenker kona? Datteren? Sønnen? Kona er urovekkende rolig. Datteren prøver lenge å få kontakt med ham igjen. Sønnen, Ole-Jacob, avviser ham. Det er kanskje sønnen tar som sviket aller tyngst, kanskje fordi han er i en spesielt sårbar alder. Følelsen av at ting ikke kommer til å gå så bra, øker mens man leser.
Siste del av boka leder opp til et skrekkens hus et sted i Slovakia. Jeg vil ikke røpe for mye her, men det er en helt annen stemning etter som han jakter på huset. Det overraska meg at det var bilder fra huset i boka. Er ikke dette oppdikta? Jeg googla ordet «Banska Bystrica» og ser at det finnes i virkeligheten. Mer enn det har jeg ikke sjekka, kanskje elevene mine gjør det.

Slutten av boka skulle jeg gjerne kommentere. Men jeg vil jo heller ikke røpe for mye. Slutten er sterk, den sitter i meg ennå. Den er noe av det jeg gleder meg til å diskutere med elever og andre.
Da jeg så på nettet at Stig Sæterbakken var død, gikk det et kaldt gufs gjennom meg. Ser for meg sluttscenen og klarer ikke å la bokas tema slippe taket.

Les gjerne bloggen min: http://sogeland.blogspot.com/2011/12/noe-ma-ga-i-stykker-jeg-leser-stig.html