Kommentarer til: Parallelle reiser

Av: Tipp vinneren av Romanprisen! | Bokbloggen

Tipp vinneren av Romanprisen! | Bokbloggen — Fri, 10 Feb 2012 14:13:59 +0000

[…] Vil dette påvirke juryen? Ragnar Hovlands “En vinterreise” fikk mye oppmerksomhet som Månedens bok i P2 i desember, og ble en snakkis. Vil det slå ut når juryen skal kåre den beste romanen i hele […]

Av: Her er årets boksnakkiser! | Bokbloggen

Her er årets boksnakkiser! | Bokbloggen — Mon, 02 Jan 2012 08:10:43 +0000

[…] I likhet med Espedal er Hovland også blant de seks nominerte til P2-lytternes romanpris for Stille natt, og hans bok Ei vinterreise fra 2011 er dessuten Månedens bok i desember i NRK. […]

Av: Anne Cathrine Straume

Anne Cathrine Straume — Thu, 15 Dec 2011 12:34:43 +0000

Sosialmedisineren Per Fugelli leste boken på oppdrag fra oss. Han har selv skrevet om hvordan det har vært å være kreftpasient (i boken «Døden, skal vi danse?»). Han mener det er mye gjenkjennelig i Hovlands dagboksnotater. Og er glad for at Hovland og kjæresten T. bestemmer seg for å holde hyggefanen høyt. Fugelli understreker betydningen av å holde fast på det livet man har vært glad i. Det handler om å være det mennesket man har vært og er. I tillegg, ikke først og fremst, er man pasient.

Av: Og de nominerte er… | Bokbloggen

Og de nominerte er… | Bokbloggen — Mon, 12 Dec 2011 11:07:49 +0000

[…] Hovland er forfatteren bak NRKs Månedens bok i desember, Ei vinterreise fra 2001. I år er han imidlertid også aktuell med romanen Stille natt, som Knut […]

Av: Råest humor på Vestlandet? | Bokbloggen

Råest humor på Vestlandet? | Bokbloggen — Thu, 08 Dec 2011 13:33:52 +0000

[…] forbindelse med Månedens bok, som er Ragnar Hovlands Ei vinterreise, prøver vi i NRKs litteraturredaksjon å finne ut hva […]

Av: Prygien

Prygien — Thu, 08 Dec 2011 05:54:10 +0000

Sammenhengen mellom de to historiene kan være at;- han som skriver dagboknotater ønsker han var Lindemann. At hans eget liv ikke var så utrolig regulert, at han ikke var så redd for å leve sitt jeg ut. Han lever et liv slik det er planlagt for han, oppdragelse og miljø. Men ingen «gledesbrus».
Han er så kuet, at jeg får lyst til å riste han.

Av: Lisbeth Kingsrud Kvisten

Lisbeth Kingsrud Kvisten — Wed, 07 Dec 2011 20:39:49 +0000

Tilfeldig er det vel neppe. Det hadde ikke gitt noen mening. Når det snakkes om musikk-og bibelhenvisninger, finnes jo det i begge historiene. I starten av boka ble jeg så revet med av reisen til Lindeman & Co at jeg nesten ikke merket at jeg leste dagboken før etter et par setninger, og da var det Lindemans stemme i hodet mitt. Bortsett fra dette synes jeg nok de to historiene har lite med hverandre å gjøre, men mulig Hovland mener annerledes…

Av: Anne Cathrine Straume

Anne Cathrine Straume — Wed, 07 Dec 2011 14:04:03 +0000

Spennende kommentarer. Hørte dere forlagsredaktør Sverre Tusvik om Hovlands humor i Kulturhuset i går? Han mener allusjonene / henvisningene (eller leken, om du vil) til andre tekster, enten det nå er Bibelen eller poptekster, er et hovedelement i Ragnar Hovlands forfatterskap. Her er høyt og lavt på en gang. Men ser dere noen sammenheng mellom de to fortellingene? Eller er det bare tilfeldig at de står der, side om side, i samme bok?

Av: Lisbeth Kingsrud Kvisten

Lisbeth Kingsrud Kvisten — Wed, 07 Dec 2011 13:13:54 +0000

Må først si at jeg aldeles ikke hadde noen store forventninger til denne boka. Omslaget var dødsens trist, men det bedro så det forslo! Kunne godt vært foruten dagbokdelen. (sier meg altså enig med Prygien der) Når det gjelder Lindeman & Co fant jeg denne delen både spennende og fornøyelig. Det var noe spøkelsesaktig og vagt over omgivelsene, og i hodet mitt var det ganske mørkt hele tida. Kan vel innrømme at jeg også var litt skuffa over slutten med det samme. Ville gjerne ha en ordentlig avslutning, men da får jeg heller fantasere meg fram til en jeg er fornøyd med…
Å lese nynorsk er en herlig avveksling til bokmål, og humoren til godeste Hovland er «spot on»!

Av: Prygien

Prygien — Tue, 06 Dec 2011 20:40:18 +0000

Da har jeg nettopp lest ferdig «Ei vinterreise».
Og kanskje skulle jeg latt den ligge å «mørne» litt inni meg, opplevelsen av ei bok kan bli bedre på den måten, men på den annen side så ror jeg ikke min opplevelse kan bli så mye annerledes.
Så er det noe med det at jeg synes den var kjedelig, og jeg er ikke så glad i å kritisere, tenker også det kan være meg som ikke forstår hva forfatteren vil. ?

To historier som går i hverandre. Jeg likte veldig godt den historien om pastor Lindemann. Når han sammen med Thomas i Dalen og Liv følger med han på veien for å finne sin barndoms kjæreste Johanna. Det var som et eventyr, som en slags «bisarr road movie». Fant mye spøkelseshistorie i denne delen. Så jeg hadde bare lyst til å lese denne delen, for så å hoppe over den andre.
Hovedpersonen med kreft, som ikke vil ta innover seg at han er alvorlig syk, men bare farter»verden» rundt og drikker vin og spiser god mat. Han nevner at han har en ide til en bok, om pastor Lindemann.
(Kjenner at jeg er litt språkforvirret etter å ha «lese» ei nynorks bok. Jeg lar meg lett rive med, og liker å lese nynorsk, men dette roter til tankene mine…:)

Personene i delen om Lindemann er levende , men i den andre delen er språket bare oppramsing, og eg blei så irritert på navnene som ble skrevet med bare første bokstaven. Hvorfor kunne han ikke skrive dei helt ut? Han er som en stokk med hatt. Og han levde bare et liv som en pappfigur. Hvorfor? -, som om han var død.
Hver gang jeg skulle lese denne delen, søkk det i meg, og jeg måtte tvinge meg til å lese alt. Den manglet farve og liv, og det til tross for alle opplevelsen han hadde i løpet av boken. Nesten gammeldags.
Den delen med Lindemann, her var det spenning hele tiden, uro og mennesker som levde, ikke i en overvirkelighet. At han møtte engelen Lemuel, var bare godt.

Skal lese Hovlands siste siste bok også, eller synes jeg Agnes Ravatn er en glimrende frisk nynorskforfatter.

Tror eg gir meg no.