Hva med dette korrupte eksemplet :
GULL pensjonistene på stortinget tar fra de som ligger lemlestet i grøftekanten langs veiene brødet og strømmen.De kjørte med en stor fin bil med privatsjåfør .For deretter å nekte dem å tigge penger etter at namsmannen har kastet dem ut av leiligheten de blir jaget fra plass til plass av gestapo.
En rørlegger sprenges i lufta av Norske marinejegere de er våres elitesoldater i Afghanistan.For kort tid siden ble en sivilperson kjørt ihjel i Kabul da de stopper ikke for noe eller noen , selv ikke barn.Vi roper hurra over Libyas olje 17 mai.Etter at lagret av bomber er iferd med å gå tomt.
Hvor mange er drept ? Det har ikke du noe med …

Verden er vakker, men den er og brutal og ofte komplisert. Jeg antar at det er derfor tilsynelatende enkle og besnærende fredfyllte løsninger blir valgt uten mye kritisk tanke.

I dag skal man ta avstand fra statsforfatningen og alle gamle definisjoner, som ga oss tilhørighet og dannet en form for kollektiv tankegang. Vi skal nå være et mikrokosmos for oss selv, og definere hva som skal være virkelig og hva som er uinteressant. Det kommer mye rart ut av et slikt mikroregionalt tankegods.

Tanken bak er ikke ond eller bakstreversk tror nå jeg, men den er kun koblet til et mikro-univers med det erfaringsgrunnlaget som dette representerer. Denne unike sammensetningen gir originalitet og et spillerom, fordi originalitet alene i dag har en patos og slagkraft. Dette har ikke skiftet siden tidenes morgen.

Utspill av denne sorten vil alltid få sine tilmålte 15 minutter eller mer i offentlighetens søkelys. Når dette avtar, vil andre som har studert fenomenet friske opp det vi ikke så, eller aldri fikk vite. Da kommer media med versjon nummer tre, og vi er alle ofre for en fokusering på noe nytt. Det nye er at det i virkeligheten er gammelt nytt.

Generasjoner har sin egen informasjonstopp mellom 25-40 år, så dabber dette av og mye går i glemmeboken. Så kommer neste og finner opp hjulene igjen, slik har det alltid vært og vil nok være slik til vi blir intelligente nok til å ta med oss mer inn i fremtidens ukjente uoppløyde mark. Men så lenge vi har en generasjon med politikere og samfunnsvitere som aldri har hatt arbeid utenfor partiene eller organisasjoner i voksen moden alder, vil vi ha denne formen for pubertal og kortsiktig polemikk i media.

Tankene bak og forsettene er ikke i seg selv nok til å finne det avtrykk i media som passer innholdet eller for å få en tidsmessig slagkraft. Det sier selv at dette er såpebobler og luftslott som ikke bærer over tid. Langsiktigheten er skadeskutt og ligger nede med banesår hvis ingen sier ifra at nok er nok.

Å finne sin egen stjerne eller grunnlag for sitt eget liv er heller ikke nok til å oversprøyte dette på andre. Vi har hatt mange av dem og de har forsvunnet etterhvert til sitt, eller avsluttet det de holdt med med lokal eller ekstern hjelp. Våre mikrokosmos og jantelover lever i beste velgående og gir oss alibi og en meget god hånd til å senke andres virtuose og figurative lengsel på sine 15 minutter.

Så jeg mener at vi bør komme oss inn på perrongen igjen, for å stå på sporet er direkte knyttet til en løssluppenhet vi altfor godt vet konsekvensen av.

De kjente religionene har en ytre gud som tilbes, og hellige skrifter som følges. Ut fra skriftene kan alle bedømme om du er en god religiøs eller ikke. Nyåndeligheten leter etter gud i en selv og har ingen hellige skrifter. Egne erfaringer og opplevelser er fundamentet nyåndeligheten bygger på og umulig å måle utenfra. Dermed blir det umulig for ‘de som vil forholde seg til den’ å si noe som helst om nyåndeligheten uten selv å ha gjort erfaringer. Og de som deler sine erfaringer, latterliggjøres. Ikke alle kan vise til ‘bevis’ for sin nyåndelighet slik Joralf Gjerstad kan, men det er klart at ‘for de som vil forholde seg’, er bevis det eneste som kan stoppe latteren.