Og slik er det blitt – så på sett og vis kan dere takke dere selv for utviklingen du klager over.
Sven Egil Omdal prøvde for eksempel å forklare det norske folk hvorfor Lucifers Evangelium (Egeland 2009) er en svært dårlig bok som knapt fortjener lesere.
http://www.aftenbladet.no/kultur/bok/Satans-soenn–26amp3B-Co-2043564.html
Så kommer VG på banen og gir – selvfølgelig – boka en blank sekser og skryter den opp i skyene.
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=543831
Og forfatteren får Rivertonprisen for verket.
Ikke vet jeg om boka er god eller ikke, for jeg har bare lest de første kapitlene, men dette ser jeg stadig vekk. Noen krimanmeldere gjøre spede forsøk på å ta krimbøker på alvor og behandle dem som litteratur, men de drukner fullstendig i hallelujaropene til de mest sentrale anmelderne som overhodet ikke mener at krim skal tas på alvor og lovpriser absolutt alt som er – så lenge det er en kjendis som har skrevet boka og han/hun har klippekortet i orden.
]]>Ellers så blir jeg fort sjangerlei, det blir fort mye av det samme. Så jeg prøver å hele tiden lese mye forskjellig. Dermed er sjansene større for å komme over noe helt nytt!
]]>