Kommentarer til: Superkraftig kosmisk eksplosjon lørdag formiddag

Av: Kjell Telstø

Kjell Telstø — Thu, 05 Sep 2013 19:26:21 +0000

Jeg har sendt en kommentar tidligere med spørsmål om hva som «forbrennes» i en magnetar og gir de enorme energimengdene.
Er det oppbygning av de tyngste grunnstoffene (altså den ultimate fusjonen) som gir den enorme energiutfoldelsen?
Så noe annet: Solen taper ca. 5 mill. masse i sekundet. Vil ikke massetapet føre til lavere gravitasjonskraft, som kan ha konsekvenser for oss?

Av: Kjell Telstø

Kjell Telstø — Sun, 01 Sep 2013 18:53:57 +0000

Hvor kommer energien i gammaglimtene fra, er det fra «massetapet» i en kjempefusjon av de tyngste grunnstoffene ved f.eks. oppbygning av uran?

Av: Knut Jørgen Røed Ødegaard

Knut Jørgen Røed Ødegaard — Sun, 16 Jun 2013 11:57:24 +0000

Hei,

det er begge deler som skjer. Det starter som en implosjon og utvikler seg til en eksplosjon, men der kjernen i objektet blir liggende igjen (som et sort hull).
Du kan finne ut litt mer om dette på
http://www.astroevents.no/superkat_0902.html

Mvh.
Knut Jørgen

Av: Morten Brendefur

Morten Brendefur — Mon, 10 Jun 2013 15:49:15 +0000

Dette var nesten rent poetisk skrevet 🙂
Men… At livet må ha kommet hit til jorda er da ikke nødvendigvis slik det er.
Liv kan da oppstå spontant i en ursuppe med grunnelementer som over millioner av år tester ut forskjellige kombinasjoner og sammensetninger, og hvor «stabile» (i noen grad) elementer tester ut forskjellige kombinasjoner videre. I starten en kjemisk evolusjon hvor de rette elementene er til stede for å lage livets byggeklosser. Omtrent som Lego men sånn at man har milliarder på milliarder av byggeklosser.

Av: Morten Brendefur

Morten Brendefur — Mon, 10 Jun 2013 15:41:23 +0000

Er dette snakk om en eksplosjon eller en implosjon?
Hvis det var snakk om en eksplosjon så ville det vel ikke dannes noe sort hull?
Det er jo når gravitasjonskreftene tar overhånd i forhold til energimengden massen har at vi så får en overgang fra «stabil» masse til superkritisk og supertett masse som så (slik jeg forstår det) imploderer og starter med å suge til seg utenforliggende masse og komprimere dette ytterligere i en mer og mer økende hastighet.
Er det ikke mulig at noen stjerner har et sort hull i sitt senter og kreftene/energien i resten av stjernen må «koke» bort før det sorte hullet overtar styringen helt og således «sluker» stjernen ?

Av: Knut Jørgen Røed Ødegaard

Knut Jørgen Røed Ødegaard — Sat, 18 May 2013 21:23:57 +0000

Hei,

nei i hele Universet er det selvsagt uendelig mange partikler – det er her snakk om den synlige delen av Universet – det vil si ut til 13,8 milliarder lysårs avstand. Greit å få presisert!

Vennlig hilsen
Knut Jørgen

Av: HK

HK — Wed, 08 May 2013 22:08:43 +0000

Harald Ziegler: Jeg tror du blander sammen begrepene energi som måles i Joule, og effekt som måles i Watt = Joule pr. sekund. Det andre angir fluksen av energi, dvs. hvor fort energi omdannes eller transporteres fra et sted til et annet. Hvis en viss mengde energi blir frigjort i løpet av svært kort tid (hypernova) kan effekten bli ekstremt høy selv om den totale energimengden ikke er særlig stor sammenlignet med prosesser som foregår over et mye lenger tidsrom (universet). Et eksempel i litt mindre skala: Sprengkraften til atombomben over Hiroshima tilsvarte ca 15 tusen tonn med TNT. Hvis 1 kg TNT har et energiinnhold på 4,5 megajoule blir dette ca 6,75 x 10^13 Joule som ble frigjort på brøkdelen av et sekund. Selv om det høres aldeles utrolig ut, produserer norske vannkraftverk omtrent 7000 ganger mer energi pr. år enn dette! Den årlige produksjonskapasiteten til norsk vannkraft tilsvarer faktisk energien i en atombombe på drøyt 100 megatonn, omtrent dobbelt så mye som ”Tsarbomba” som ble sprengt på Novaja Zemlja i 1961, selv om effekten til sistnevnte var mange millioner ganger større enn alle norske kraftverk til sammen. En hypernova som i løpet av få sekunder frigjør mer energi enn det sola gjør i løpet av 10 milliarder år kan definitivt måle seg med resten av universet når det gjelder effekt, men bare i de få sekundene som det pågår!

Av: Lars Petter

Lars Petter — Tue, 07 May 2013 20:31:21 +0000

Har alltid lurt på slike påstander som » Antall partikler i Universet er estimert å være opptil 10^87.». Hvordan kan dette la seg forene med antakelsen at universet er uendelig stort? Blir noe selvmotsigende for meg.

Ellers bra blogg, Knutern, en mann som deg har gjort utrolig mye for astronomien i Norge!

Lars

Av: Knut Jørgen Røed Ødegaard

Knut Jørgen Røed Ødegaard — Wed, 01 May 2013 08:10:47 +0000

Hei,

dette er faktisk riktig!

Mesteparten av energien sendes ut i en strålebunt som bare dekker rundt en hundredel av himmelkulen og hoveddelen av utbruddet varte dessuten bare noen få sekunder (mens de andre stjernene lyser i millioner og milliarder av år). På denne tiden klarte fenomenet å omdanne masse tilsvarende flere titalls prosent av Solens masse til energi. Og det er nettopp evnen til å sende ut energi som teller, ikke massen til kilden. Da ville jo supertunge sorte hull per definisjon være ekstreme energikilder. Det kan de være, men bare dersom de fores av stoff som kommer i nærheten og blir slukt.

Massen til stjernen behøver ikke å ha vært større i de andre tilfellene som kanskje var mer energirike enn denne. Det avhenger av kildens avstand fra oss, hvor effektiv den er og om strålebunten peker rett mot oss. De nyeste analysene tyder forøvrig på at dette gammaglimtet slår de tidligere rekordene!

Jeg tror ikke akkurat dette er Jo Røsliens fagområde 🙂

Jeg er den eneste i Skandinavia som har forsket på modeller av stjerner som gjennomgår slike eksplosjoner (kalles hypernovaer).

Det er lettere å regne som om like mye energi ble sendt ut i alle retninger (isotrop emisjon). Da svarte utbruddet ifølge de internasjonale forskerteamene (GCN 14487) til omtrent 8,5 * 10^46 Joule og høyeste intensitet var 2,7 * 10^46 Joule. Solens utstråling er 3,84 * 10^26 Joule/s. Dermed svarte gammaglimtet til lyset fra omtrent 10^20 stjerner. Beregninger tyder på at det er omkring 300 trilliarder stjerner i Universet = 3 * 10^23. Flesteparten sender nok ut en god del mindre lys enn Solen. Røde dverger (som det er flest av) og hvite dverger sender ut omtrent 10^-4 til 10^-2 ganger så mye lys som Solen. Hva gjennomsnittet for alle stjernene blir, er mer komplisert, men i størrelsesorden blir det ikke så langt unna max-lysstyrken til dette gammaglimtet.

Når det gjelder store tall: Antall partikler i Universet er estimert å være opptil 10^87. Antall kombinasjonsmuligheter av disse er da 10^87! (10^87 fakultet). Dette kan beregnes med såkalte Stirlings formel og blir et «friskt» tall!!

Vennlig hilsen
Knut Jørgen

Av: Astro jr

Astro jr — Tue, 30 Apr 2013 22:49:31 +0000

Alpha ori er snart (~million år) dau.

Stjerner går gjennom forskjellige livssykluser basert på den initielle massen. Noen kan leve i billioner av år, mens andre kun millioner. Vår sol ca 10 milliarder år, mens den du spør om ca 10 millioner år.

Se en beskrivende wiki om røde superkjemper på wikipedia. http://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8d_superkjempe

Litt tettskrevet side, men hvis du forstår innholdet forstår du også hvordan hvert eneste atom på jorden har blitt til. Og at hver eneste lille del av deg (med unntak av hydrogenet i vannet som kroppen består av) er resultat av en forbrenning og senere eksplosjon i en eller flere stjerner ute i universet.

Du er stjernestøv som er mellom 5 og 13.8 milliarder år gammelt og du har vært en del av kjernen til en eller flere stjerner. Flott å tenke på?