Først: Hvis du skal fordype det i noe som har med solsystemet å gjøre, er vel ikke Big Bang det nærmeste – men det får du vurdere sjøl.

I korte trekk:

Ifølge såkalte Big Bang-teorier var hele universet fra først av (all energi og masse) samlet i et punkt – et punkt uten utstrekning, for det fantes ikke noe univers eller verdensrom. Punktet bestod av – eller «var fylt av» ufattelig mye energi (alt stoff som finnes i HELE universet i dag var samlet i dette punktet, bare at da var det ikke stoff, men ren energi). Hva som «satte i gang» Big Bang er det flere meninger, hypoteser og teorier om – og samtidig kan det være meningsløst å snakke om «å sette i gang» når det gjelder Big Bang. Det kan også være meningsløst å snakke om noe «før» Big Bang, for på en måte kan en si at tida sjøl begynte med Big Bang.

Etter så lite tid at det er umulig å forestille seg (en brøkdel av et sekund som er så liten at omgjort til desimaltall får du først en null, så et komma og deretter 42 nuller før du før et ett-tall!) var det intens stråling og ufattelig høy temperatur. Tettheten (dvs. vekt delt på volum – dette kan sikkert læreren din eller foreldrene dine forklare) var UENDELIG stor.

(Ifølge Einsteins relativitetsteori er energi og masse to sider av samme sak. Alt stoff – materie – består av bittesmå deler, og noen av dem kjenner du allerede – som atomer, elektroner osv. Men disse består i sin tur også av bittesmå deler, og samtidig finnes det deler rundt omkring som ikke er deler av atomer – såkalte elementærpartikler. Elementærpartikler er så sære og merkelige at de kan sees på både som en partikkel – en BIT av noe – og som bølger.)

Etterhvert – litt senere enn det jeg nevnte ovenfor – begynte strålinga å framskaffe partikler – noen var kortilivete; andre holdt ut litt lenger og dannet etterhvert atomkjerner – som så gjennom kompliserte prosesser sammen med elektroner dannet hydrogen. Hele tiden under disse prosessene utvidet universet seg. Samtidig som det utvidet seg, sank temperaturen. Etter lang, lang tid gjorde gravitasjonen at hydrogen begynte å klumpe seg sammen og dannet de første stjernene.

Alle stjerner har en levetid, og da disse første stjernene døde i en eksposjon, ble det – delvis som resultat av trykket fra eksplosjonen – dannet andre og tyngre grunnstoffer. Det har eksistert flere generasjoner av stjerner, og vårt solsystem er resultatet – eller restene – etter en slik eksplosjon. Når en stjerne eksploderer, blir det slynget ut stoff (støv, gass m. m.) i alle retninger, og alt stoff har en masse; dermed også gravitasjon. Når nok stoff befinner seg i samme område, gjør gravitasjonen at det klumper seg sammen, og forutsatt at nok av de riktige stoffene er til stede, vil en stjerne kunne bli tent. Denne kan, men må ikke ha planeter rundt seg.

Dermed er du kommet til vårt solsystem. Det jeg har skrevet er langt fra fullstendig – jeg har bare forsøkt å klemme sammen det lille jeg vet (og jeg er ingen ekspert!!!!!) og framstille det på en forståelig måte. Jeg synes det er litt tøft at du interesserer deg for dette!

Bruk internett og søk på Big Bang, inflasjonsteori (eller inflation theory, dersom du kan engelsk – men det er mange uttrykk som kanskje vil være ukjente for deg) og solsystem.

Om hva folk tror og mener: en del ting med Big Bang er veldig vanskelig å vite. Derfor er det utviklet noen teorier om hvordan det kan ha skjedd. Nå er man rimelig sikker på at det HAR skjedd et slags Big Bang, men herunder er det flere «under-teorier» for å forklare ulike deler av utviklinga. Derfor vil du ofte oppleve at folk uttrykker seg som de bare «tror» og «mener».

Lykke til!

[url=http://favoritemusicvideo.com/]free music video[/url]