Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK2 torsdag 14. november 2002 kl 22.20 Migrapolis

Opptur og nedtur

For noen flyktninger og innvandrere er Norge mulighetenes land. For andre medfører reisen hit tap av familie, status og materiell velstand. For noen er det drømmen – for andre betyr det å gi slipp på fremtidsdrømmene sine. Denne uken møter vi mennesker som har opplevd opptur eller nedtur i møtet med Norge.

Ida Rashida Khan Bukholm har doktorgrad i kreft, og jobber for tiden som kirurg ved Akershus Universitetssykehus i Norge. Ønsket om å bli lege har hun hatt siden søsteren hennes døde av sykdom. Da var Ida Rashida bare fem år gammel og bodde i en liten landsby i Pakistan. Selv om det ikke var vanlig at jenter gikk på skole, greide hun allikevel å komme inn på en gutteskole. Hun overbeviste lærerne om at det var svært viktig for henne å lære å lese og skrive. I 1976 kom hun til Moss sammen med familien sin – faren hennes hadde allerede bodd i Norge noen år. Men selv her møtte hun mange hindringer som kunne ødelagt drømmen om å bli lege.

- Alt jeg gjorde som var annerledes ble oppfattet negativt i det pakistanske miljøet i Moss. Det var mye baksnakking, blant annet om hvorfor jeg måtte begynne på gymnas når det ikke var obligatorisk. Det har vært tungt, og i perioder hadde jeg mest lyst til å gi opp. Faren min var også skeptisk, men i dag tror jeg han er litt stolt over å ha en datter som er kirurg, et yrke som fortsatt er mannsdominert – også i Norge, forteller Ida Rashida Khan Bukholm til reporter Mai Ba Hung.

Jorge Quinones
Jorge Quinones er advokat, men siden han kom til Norge på midten av 80-tallet, har dressen og slipset vært byttet ut med arbeidsklær, og lovsamlingen med malekost. Sju år på Universitetet i Argentina var nesten ingenting verdt her, og skulle han praktisere som advokat i Norge, måtte han starte på nytt. I stedet ble han maler – noe han trives ganske godt med. Likevel var det stas å få anledning til å vise barna sine at han kan noe annet også, forteller han til reporter Anniken Mihle. Under et lengre opphold i utlandet praktiserte han som advokat. Da kom han til en forandring hjem fra jobben i dress. - Å, pappa har du slips! Du kan mange ting, du pappa, sa barna da.

Gerard Rwigemera
Gerard Rwigemera er prins fra Rwanda. Han måtte flykte fra hjemlandet i 1962. Da var det borgerkrig, og kongedømmet ble avskaffet. Selv greide han seg så vidt – broren hans ble drept. I dag er palasset hans en blokkleilighet i Bærum. Der lever han med familien sin og tar sin del av kjøkkenarbeidet. I Rwanda var han aldri i nærheten av den slags arbeid – familien hadde åtte tjenere.

Etter at han flyktet fra Rwanda, arbeidet han i mange år som eksilkongens rådgiver og har en lang yrkeskarriere bak seg i flere afrikanske land. I dag er han trygdemottaker i Norge. Reporter Rajan Chelliah blir med ham på trygdekontoret når han skal spørre om det er mulig å få litt mer å leve av. Trygdesjef Marit Vadholm blir overrasket når hun får høre at Gerard er prins, og hun synes det er trist at han må greie seg på en liten pensjon etter sin lange yrkeskarriere. Årene i utlandet får han ingen uttelling for her. Gerard selv har akseptert sin situasjon. - Det er trist å tenke tilbake, og det har ingen hensikt. Men jeg ser fortsatt på meg selv som prins, og det kommer jeg til å være også når jeg begraves, sier Gerard.

Egenprodusert flerkulturelt magasin
Prosjektleder Marianne Mikkelsen
Pressekontakt Inger Larsen, tlf: 23 04 74 83