NRK1 onsdag 27. mars 2002 kl 16.30 Kongelige førstedamer: 1905-1938: Dronning Maud
Kongehusets kvinner fram i lyset
 Hennes Majestet Dronning Sonja og Anne Grosvold.(NRK-foto: Ole Kaland) |
Siden 1905 har fire kvinner fylt rollen som det norske kongehusets førstedamer: Dronning Maud fra 1905 til 1938, kronprinsesse Märtha fra 1938 til 1954, prinsesse Astrid fra 1954 til 1968 og dronning Sonja siden 1968. I den bredt anlagte portrettserien ”Kongelige førstedamer” trekkes mange og ukjente sider fram ved de fire kvinnene.
- Våre kongelige førstedamer er spennende, sterke og sammensatte personligheter. Likevel er det forbausende hvor lite deres rolle er trukket fram i lyset og hvor dårlig vi kjenner dem, sier Anne Torjusson Diesen og Anne Grosvold.
De to har satt seg fore å presentere de fire kvinnene som hele mennesker – deres personlighet, liv og hvordan de har fylt rollen som frontfigur for kongehuset.
Märtha-portrett
Det hele begynte med at Anne Torjusson Diesen planla et tv-portrett av kronprinsesse Märtha, kong Haralds mor, som i dag for en stor del er glemt og ukjent for mange av oss.
- Underveis i prosessen ble jeg slått av hvor lite framtredende plass også dronning Maud og prinsesse Astrid har i vår nære historie, forteller hun. – Om dronning Maud vet vi lite mer enn at hun var engelsk, hadde smal midje og flotte klær. Og hvor mange er det i dag som vet at prinsesse Astrid, kong Haralds søster, hadde rollen som kongehusets førstedame i hele 14 år?
Slik formet ideen seg til å lage en serie om alle våre kongelige førstedamer siden unionsoppløsningen. Anne Diesen kontaktet senere Anne Grosvold, som hun ville ha til å gjøre intervjuene til serien. Og dem har det blitt mange av siden opptakene startet.
– Dette er desidert det morsomste og mest spennende prosjektet jeg noensinne har jobbet med, konstaterer Anne Grosvold, som understreker at serien først og fremst er Anne Diesens verk.
– Det er hun som har gjort mesteparten av gravearbeidet, og som har satt sammen bitene til en kronologisk helhet, sier Grosvold.
Overraskelser
Målet har vært å skape komplette bilder av de fire kvinnene, ikke å jakte på sensasjoner. Likevel har oppdagerferden gjennom de fire kvinnenes liv gitt Diesen og Grosvold mange overraskelser. Programserien byr på en mengde ukjent materiale. Blant annet har de fått tilgang til private stillbilder og smalfilm på Det Kongelige Slott, og de har gravd i de kongelige arkivene i Windsor.
I programmene om prinsesse Astrid og dronning Sonja er det hovedpersonene selv som er den viktigste kilden. De forteller begge med usedvanlig åpenhjertighet om hvordan de har opplevd tilværelsen som kongehusets førstedamer, både på godt og vondt. Deres personlige beretninger gir innblikk i forhold som ikke har kommet fram tidligere, og som nok vil vekke oppsikt.
Program 1: Dronning Maud
Maud (1869-1938) var barnebarn av dronning Victoria og datter av Edward VII, arveprins og senere konge av England. Som fetter og kusine møttes hun og prins Carl av Danmark helt fra de var ganske små ved de årlige sammenkomstene hos deres felles bestefar, kong Christian IX. I 1886 ble Carl og Maud viet på Buckingham Palace, og de nygifte bosatte seg i København der Carl var offiser i den danske marinen.
Ni år senere, 25. november 1905, satte paret kursen nordover for å bli kong Haakon og dronning Maud av Norge. Med seg hadde de sin to år gamle sønn Alexander, som fikk navnet Olav.
Dronning Maud holdt nær kontakt med familien i hjemlandet hele sitt liv, og det var under et av sine mange besøk i England at hun plutselig ble innlagt på sykehus og døde av kreft i november 1938, 68 år gammel. Mer enn 100.000 sørgende nordmenn tok farvel med sin dronning på Akershus før bisettelsen.
Private brev
I arbeidet med Maud-portrettet har Anne Diesen og Anne Grosvold blant annet besøkt de kongelige arkivene på Windsor slott. Her har de har fått lese brevene som hun skrev fra København og senere Norge til sin familie i England.
Hun trivdes åpenbart dårlig i Danmark, og også brevene fra Norge er til å begynne med preget av hjemlengsel og klager over forholdene familien levde under, ikke minst den elendige forfatningen Slottet på Drammensveien befant seg i. Men etter hvert blir begeistringen merkbar. Hun gir uttrykk for stor kjærlighet og stolthet i beskrivelsen av familien sin, og hun er overveldet over begeistringen og varmen som hun blir møtt med av sine nye landsmenn.
– Som person var hun uvøren, tøff og temperamentsfull, en ”guttejente” som fikk kjælenavnet Harry, forteller Anne Diesen. – I tillegg til sport og friluftsliv var fotografering hennes store hobby, og hun etterlot seg 70-80 fotoalbum som Slottet har gitt oss tilgang til.
– Jeg ble også overrasket over hvor mye humor hun hadde, det kommer veldig godt fram i brevene hennes, supplerer Anne Grosvold. – Samtidig slet hun hele livet med en ulidelig sjenanse.
Prinsesse Astrid fru Ferner, som var seks år da farmoren døde, deler sine minner med seerne. Dessuten møter vi historikeren og forfatteren Tor Bomann-Larsen, som arbeider med biografien ”Carl og Maud”, og Anne Kjellberg, som er førstekonservator ved Kunstindustrimuseet og har skrevet boken ”Dronning Maud: Et liv – en motehistorie”.
Også dronning Sonja blir intervjuet i dette første programmet. Hun hadde dessuten en finger med i spillet da tv-teamet fikk personlig tillatelse fra dronning Elizabeth til å filme på Sandringham slott, dronning Mauds barndomshjem. Slottet benyttes i dag som kongefamiliens private landsted.
– Uten dronning Sonjas hjelp hadde vi neppe fått filme der, sier Anne Diesen. – I det hele tatt har dronningen og Slottet for øvrig vært utrolig imøtekommende og hjelpsomme mot oss.
Kommende programmer
De neste to programmene skal handle om kronprinsesse Märtha. Det første dreier seg om hennes liv fram til 1940, mens det andre er konsentrert om hennes viktige og sterkt underkjente rolle i den norske motstandskampen under krigen og i den påfølgende gjenoppbyggingen av landet.
I program 4 får vi prinsesse Astrids egen beretning om sitt liv som kongelig førstedame. Det var en rolle hun ble kastet inn i som 22-åring etter kronprinsesse Märthas død, og som hun ivaretok til kronprins Harald giftet seg med Sonja i 1968. Hun forteller også om reaksjonene og motgangen hun opplevde da hun valgte å gifte seg med en fraskilt mann i 1961.
Det siste programmet er på en time, dobbelt så langt som de øvrige, og er et omfattende portrett av vår nåværende dronning. Her møter vi dronning Sonja på jobb og i fritid, og gjennom intervjuer med dronningen selv og dem som kjenner henne, gis et nytt innblikk i vår kongelige førstedames liv og personlighet.
Egenprodusert portrettserie fra Underholdningsavdelingen
Program 1 av 5
Prosjektleder: Anne Torjusson Diesen
Intervjuer: Anne Grosvold
Regi: Bjørn Scheele
Pressekontakt: Helene Amlie, 23 04 77 51 (95100299)
Bilder
1. Hennes Majestet Dronning Sonja og Anne Grosvold, som er intervjuer i serien om våre kongelige førstedamer. (NRK-foto: Ole Kaland)
2. og 3. - Det morsomste og mest spennende prosjektet jeg har jobbet med, sier Anne Grosvold om serien ”Kongelige førstedamer”. (NRK-foto: Ole Kaland)
4. Dronning Maud var sporty, tøff, humoristisk og samtidig ulidelig sjenert.
5. Dronning Maud, kong Haakon og kronprins Olav under avreisen til den store kroningsferden i 1906.
- Våre kongelige førstedamer er spennende, sterke og sammensatte personligheter. Likevel er det forbausende hvor lite deres rolle er trukket fram i lyset og hvor dårlig vi kjenner dem, sier Anne Torjusson Diesen og Anne Grosvold.
De to har satt seg fore å presentere de fire kvinnene som hele mennesker – deres personlighet, liv og hvordan de har fylt rollen som frontfigur for kongehuset.
Märtha-portrett
Det hele begynte med at Anne Torjusson Diesen planla et tv-portrett av kronprinsesse Märtha, kong Haralds mor, som i dag for en stor del er glemt og ukjent for mange av oss.
- Underveis i prosessen ble jeg slått av hvor lite framtredende plass også dronning Maud og prinsesse Astrid har i vår nære historie, forteller hun. – Om dronning Maud vet vi lite mer enn at hun var engelsk, hadde smal midje og flotte klær. Og hvor mange er det i dag som vet at prinsesse Astrid, kong Haralds søster, hadde rollen som kongehusets førstedame i hele 14 år?
 Anne Grosvold. (NRK-foto: Ole Kaland) |
– Dette er desidert det morsomste og mest spennende prosjektet jeg noensinne har jobbet med, konstaterer Anne Grosvold, som understreker at serien først og fremst er Anne Diesens verk.
– Det er hun som har gjort mesteparten av gravearbeidet, og som har satt sammen bitene til en kronologisk helhet, sier Grosvold.
Overraskelser
Målet har vært å skape komplette bilder av de fire kvinnene, ikke å jakte på sensasjoner. Likevel har oppdagerferden gjennom de fire kvinnenes liv gitt Diesen og Grosvold mange overraskelser. Programserien byr på en mengde ukjent materiale. Blant annet har de fått tilgang til private stillbilder og smalfilm på Det Kongelige Slott, og de har gravd i de kongelige arkivene i Windsor.
I programmene om prinsesse Astrid og dronning Sonja er det hovedpersonene selv som er den viktigste kilden. De forteller begge med usedvanlig åpenhjertighet om hvordan de har opplevd tilværelsen som kongehusets førstedamer, både på godt og vondt. Deres personlige beretninger gir innblikk i forhold som ikke har kommet fram tidligere, og som nok vil vekke oppsikt.
 Foto: Sjöwall/Cappelen Damm |
Maud (1869-1938) var barnebarn av dronning Victoria og datter av Edward VII, arveprins og senere konge av England. Som fetter og kusine møttes hun og prins Carl av Danmark helt fra de var ganske små ved de årlige sammenkomstene hos deres felles bestefar, kong Christian IX. I 1886 ble Carl og Maud viet på Buckingham Palace, og de nygifte bosatte seg i København der Carl var offiser i den danske marinen.
Ni år senere, 25. november 1905, satte paret kursen nordover for å bli kong Haakon og dronning Maud av Norge. Med seg hadde de sin to år gamle sønn Alexander, som fikk navnet Olav.
Dronning Maud holdt nær kontakt med familien i hjemlandet hele sitt liv, og det var under et av sine mange besøk i England at hun plutselig ble innlagt på sykehus og døde av kreft i november 1938, 68 år gammel. Mer enn 100.000 sørgende nordmenn tok farvel med sin dronning på Akershus før bisettelsen.
Private brev
I arbeidet med Maud-portrettet har Anne Diesen og Anne Grosvold blant annet besøkt de kongelige arkivene på Windsor slott. Her har de har fått lese brevene som hun skrev fra København og senere Norge til sin familie i England.
 Vår nye kongefamilie under kroningsferden i 1906. |
– Som person var hun uvøren, tøff og temperamentsfull, en ”guttejente” som fikk kjælenavnet Harry, forteller Anne Diesen. – I tillegg til sport og friluftsliv var fotografering hennes store hobby, og hun etterlot seg 70-80 fotoalbum som Slottet har gitt oss tilgang til.
– Jeg ble også overrasket over hvor mye humor hun hadde, det kommer veldig godt fram i brevene hennes, supplerer Anne Grosvold. – Samtidig slet hun hele livet med en ulidelig sjenanse.
Prinsesse Astrid fru Ferner, som var seks år da farmoren døde, deler sine minner med seerne. Dessuten møter vi historikeren og forfatteren Tor Bomann-Larsen, som arbeider med biografien ”Carl og Maud”, og Anne Kjellberg, som er førstekonservator ved Kunstindustrimuseet og har skrevet boken ”Dronning Maud: Et liv – en motehistorie”.
Også dronning Sonja blir intervjuet i dette første programmet. Hun hadde dessuten en finger med i spillet da tv-teamet fikk personlig tillatelse fra dronning Elizabeth til å filme på Sandringham slott, dronning Mauds barndomshjem. Slottet benyttes i dag som kongefamiliens private landsted.
– Uten dronning Sonjas hjelp hadde vi neppe fått filme der, sier Anne Diesen. – I det hele tatt har dronningen og Slottet for øvrig vært utrolig imøtekommende og hjelpsomme mot oss.
Kommende programmer
De neste to programmene skal handle om kronprinsesse Märtha. Det første dreier seg om hennes liv fram til 1940, mens det andre er konsentrert om hennes viktige og sterkt underkjente rolle i den norske motstandskampen under krigen og i den påfølgende gjenoppbyggingen av landet.
I program 4 får vi prinsesse Astrids egen beretning om sitt liv som kongelig førstedame. Det var en rolle hun ble kastet inn i som 22-åring etter kronprinsesse Märthas død, og som hun ivaretok til kronprins Harald giftet seg med Sonja i 1968. Hun forteller også om reaksjonene og motgangen hun opplevde da hun valgte å gifte seg med en fraskilt mann i 1961.
Det siste programmet er på en time, dobbelt så langt som de øvrige, og er et omfattende portrett av vår nåværende dronning. Her møter vi dronning Sonja på jobb og i fritid, og gjennom intervjuer med dronningen selv og dem som kjenner henne, gis et nytt innblikk i vår kongelige førstedames liv og personlighet.
Egenprodusert portrettserie fra Underholdningsavdelingen
Program 1 av 5
Prosjektleder: Anne Torjusson Diesen
Intervjuer: Anne Grosvold
Regi: Bjørn Scheele
Pressekontakt: Helene Amlie, 23 04 77 51 (95100299)
Bilder
1. Hennes Majestet Dronning Sonja og Anne Grosvold, som er intervjuer i serien om våre kongelige førstedamer. (NRK-foto: Ole Kaland)
2. og 3. - Det morsomste og mest spennende prosjektet jeg har jobbet med, sier Anne Grosvold om serien ”Kongelige førstedamer”. (NRK-foto: Ole Kaland)
4. Dronning Maud var sporty, tøff, humoristisk og samtidig ulidelig sjenert.
5. Dronning Maud, kong Haakon og kronprins Olav under avreisen til den store kroningsferden i 1906.
| LENKER |
| |
