Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 tirsdag 13. mai 2003 kl 19.30 Ut i naturen: Magasin

Møt våren på Jomfruland

Kari Toft forteller om de mystiske andeskjellene. Arild Hagen til høyre (Foto: Stein Hage)
Kari Toft forteller om de mystiske andeskjellene. Arild Hagen til høyre (Foto: Stein Hage)
Programleder Kari Toft tar seerne med på en luftig ferd inn mot norskekysten, nærmere bestemt øya Jonfruland utenfor Kragerø. Ved spakene i det lille propellflyet gir hun oss fugleperspektivet over den langstrakte øya. Vi får også vite mer om andeskjellene.

På Jomfruland er det bokstavelig talt vår i lufta, for her går mange trekkfugler inn for landing. Ved fuglestasjonen på Jomfruland er ankomsttider registrert i mange år. Trekkfuglene kommer stadig tidligere, kan Ola Nordsteien ved stasjonen fortelle. Kanskje på grunn av klimaendringer?

Mange trekkfugler ankommer imidlertid omtrent på dagen de er ventet, og er kjærkomne vårtegn. Noen av trekkfuglene er riktige langveisfarere, med en nesten utrolig og strabasiøs reise bak seg.

Løvsangeren
Løvsangeren veier bare omkring ni gram, og kommer helt fra tropisk Afrika til Norge i slike mengder at den er vår vanligste fugleart i sommerhalvåret. Men løvsangeren er en grå eminense som ikke blir lagt så mye merke til. Sangere presenterer seg først og fremst med sang, og løvsangerens minner om en spinkel bokfinkstrofe, hendøende mot slutten. Den nesten identiske gransangeren gjentar sitt enkle repertoar: "Chiff-chaff, chiff-chaff" og har til og med fått navnet "Chiff-chaff" på engelsk. I denne magasinutgaven av "Ut i naturen" kan du lære forskjellen på de to.

Svalen
Fra gammelt av har folk undret seg over fugletrekket. Det var vanskelig å tenke seg at fuglene dro så langt av gårde. Da svalene forsvant utpå høsten, tenkte man seg at de dukket ned i et tjern og overvintret på bunnen. I biskop Olaus Magnus bokverk fra 1500-tallet er det avbildet at svaler fiskes med garn.

Gjøken
På primstaven er gjøken plassert ved 1. mai, som er gjøkmesse. Gjøken ankommer de sørligste delene av landet på denne tiden, og i gamle dager tok man varsel fra himmelretningen hvorfra man første gang hørte gjøkens velkjente ko-ko. Hørte man gjøken første gang fra nord, varslet det død. Lot den sin stemme høre fra sør, varslet det derimot at man snart kunne så, og at det ville bli en rik avling dette året.

En kunne også spørre gjøken til råds: "Gjøk på kvist, si meg forvisst, hvor mange år jeg leve får?" Da gjaldt det at gjøken ikke sluttet å gale med det samme. Eller spørsmålet kunne være: "….hvor mange år jeg ugift skal gå?" Da var det om å gjøre at gjøken sluttet å gale så snart som mulig.

Andeskjellene
Enkelte andefugler trekker langt mot nord, til høyarktiske strøk hvor de hekker på øyer. Man undret seg over disse gjessene som vendte tilbake fra åpent hav. Hvor kom de egentlig fra?

I folketroen oppsto det en underlig forklaring. Av og til fant folk noen skalldekte dyr med stilk som satt festet til drivved eller båter: Disse dyrene kom tydeligvis langveisfra, og fikk navnet andeskjell. Man tenkte seg at de arktiske andefuglene ble født av havet, og at de kom fra andeskjellene.

I virkeligheten er andeskjellene nære slektninger av rur, underlige krepsdyr som lever i solide kalkhus. Mange har nok skåret bare føtter på de hvite kraterne på svaberget. I "Ut i naturen" får du vite mer om dem.

I Ut i naturens magasinutgave får vi også som vanlig se nye seervideoer som alle konkurrerer om førstepremien: en tur for to til Krüger nasjonalpark.

Egenprodusert naturprogram fra Faktaavdelingen
Programleder Kari Toft
Prosjektleder Harald Reitan
Pressekontakt Inger Larsen, tlf: 23 04 74 83