Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 tirsdag 30. september 2003 kl 20.25 Brennpunkt: Brennpunkt: Når noen må si fra

Munnkurv om kritikkverdige forhold

Ambulansearbeider Charles Lundberg valgte å si fra om kritikkverdige forhold ved sin arbeidsplass. (Foto: NRK)
Ambulansearbeider Charles Lundberg valgte å si fra om kritikkverdige forhold ved sin arbeidsplass. (Foto: NRK)
- Jeg fikk rimelig klar beskjed om at jeg ikke var ønsket i videre engasjement i Bardu Ambulansetjeneste, sier Charles Lundberg. Lundberg gikk ut i media og varslet om en uforsvarlig vaktordning som han mente gikk på sikkerheten løs. – Jeg var bare i et vikariat, og jeg fikk beskjed om at jeg ikke var ønsket som søker senere.

Stadig flere nordmenn får munnkurv når de ønsker å varsle offentligheten om kritikkverdige forhold. Reglene som forbyr arbeidstakere å uttale seg til pressen, blir stadig flere og strengere. Og represaliene mot dem som velger å stå frem med slik kritikk, blir stadig hardere. I kveldens Brennpunkt får seerne innblikk i tre saker der de involverte likevel har valgt å si fra. Prisen for å si i fra er som oftest svært høy.

Klar forverring
Personer som har viktige jobber på sykehjem, skoler og andre offentlige institusjoner, møter ofte begrensninger i sin rett til ytringsfrihet. I samarbeid med Norsk Redaktørforening har Brennpunkt gjort en omfattende undersøkelse av ansattes ytringsfrihet i over 130 norske kommuner. Resultatet er illevarslende.

I pressereglementet til Vestre Sildre kommune heter det at "Kravet til lojalitet ovafor kommunen sine interesser og mål er absolutt. Når ein beslutning eller eit vedtak er fatta, skal den støttast av alle, sjølv om ein hadde eit anna ønskje." Asker kommune har en instruks som sier at "Når det gjelder forhold som hører inn under eget arbeidsområde…tilsier lojalitetsplikten at man bør gå tjenestevei med sin kritikk." Brennpunkt påviser at munnkurven gjelder selv om de ansatte har forsøkt å rette på problemet internt – uten å nå fram.

Disse bestemmelsene er bare to av stadig flere eksempler på hvordan norske kommuner begrenser de ansattes rett til å uttale seg offentlig.

Brennpunkts granskning kaster lys over tre saker der de involverte har valgt å ta belastningen ved å stå frem, og dermed avdekket viktig informasjon om kritikkverdige forhold. I kveld forteller de om hvorfor de valgte å si fra – og hva de mener det har kostet dem.

Krav på informasjon
- Det er mye informasjon som er umulig å få tak i dersom vi ikke får den fra innsiden, sier professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen. – Hvis det bare er den politiske eller administrative ledelsen som bestemmer hva vi får vite, vil vi ikke ha noen muligheter til å forholde oss kritisk til hvordan man bruker offentlige ressurser, og hvordan man oppfyller de forpliktelser som lovgivere har pålagt stat og kommune.

Det er med andre ord en absolutt forutsetning for at det norske demokratiske systemet skal virke, at viktig informasjon når fram til offentligheten. I Brennpunkts eksempler handler det om helt sentrale samfunnsfunksjoner – som når skolebudsjettet er for lite til å gi elevene en skikkelig utdannelse, når eldre blir utsatt for offentlig omsorgssvikt, eller når du ikke kan stole på at ambulansetjenesten blir drevet forsvarlig. De fleste vil mene at dette er informasjon som de har krav på, som samfunnsborgere og skattebetalere.

Egenprodusert dokumentarprogram
Programansvarlig: Gerd Inger Polden
Redaktør: Morten Møller Warmedal
Pressekontakt: Eirin Grytbakk, tlf 23 04 86 96