Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 tirsdag 2. november 2004 kl 19.30 Ut i naturen: Vill bli tam

Kan et villdyr bli tamt helt frivillig?

Programleder Trond Berg i nærkontakt med små meiser. (Foto: Stein Berg)
Programleder Trond Berg i nærkontakt med små meiser. (Foto: Stein Berg)
Mennesker er ikke ålreite dyr. Det synes å være oppfatningen blant de fleste ville dyr og fugler. De nærer en dyp skepsis til oss, og en ufravikelig regle synes å være: La ikke de farlige menneskene komme for nær. Men av og til dukker det opp et unntak. Hva er det som skjer når et villdyr, helt frivillig, blir tamt?

Programleder Trond Berg prøver å bli venner med små meiser – og han lykkes. Uten tvang kommer de små fjærnøstene til slutt og setter seg på fingeren hans. Kunsten er å gå forsiktig fram, skritt for skritt, og aldri bryte tilliten deres. I utgangspunktet er de lite sky, men flykter likevel alltid når folk kommer for nær. De må langsomt lære at de ikke trenger å stikke av. At det tvert i mot lønner seg å oppsøke mennesket.

Mat på hjernen
Ville dyr og fugler kan fristes til å oppsøke mennesker hvis det er mat å få. Men som regel passer de seg for å komme for nær oss. Noen besøker oss om natten, eller når vi ellers er ute av syne. Men for noen individer kan sulten bli sterkere enn frykten. Du kan se hvordan de slites mellom trangen til å spise og trangen til å flykte. En tom mage kan drive uheldige dyr til desperasjon. Og når de nærmer seg det farlige mennesket, er det ikke fordi de har så lyst til å hilse på oss, men fordi de må.

Ung og dum
Det er ikke tilfeldig hvilke dyr som bryter regelen og tar sjansen. Som oftest er det dem som ennå ikke har fått vett til å oppføre seg som ekte villdyr. For det å bli et ekte villdyr må læres. Uerfarne rever kan møte opp på terrassen for å få pølse. Unge elger kan finne på å beite av epletreet på høylys dag. Unge gauper kan jakte ekorn ved fuglebrettet. Og unge ulver kan stå og glo midt på plenen. Som regel blir de mer forstandige med alderen. Hvis de er så heldige å ikke møte en geværkule.

Ublide møter
Når store dyr som elg og bjørn venner seg til å finne mat blant hus, kan det oppstå farefulle situasjoner. Hvis de ikke liker at folk kommer altfor nær, sier de i fra. Men de gjør det på sitt eget språk. Med kroppen signaliserer de at de vil være i fred, men de blir ikke alltid forstått. Da kan angrepet komme. Hvis dyr har unger å forsvare, kan de også legge frykten til side. Det finnes ugler som ikke nøler med å fly rett i synet på inntrengere. Da bryr de seg ikke om fienden er et rovdyr eller et menneske. Men når spillegale tiurer gyver løs på hvem som helst, er det fordi de ser på alle som konkurrenter.

Magisk nærhet
Når et villdyr viser oss tillit, gir det oss en helt spesiell følelse. Kontakten med frie medskapninger, som helt frivillig slipper oss innpå seg, er et eventyr. En fjærlett berøring fra en troskyldig meis eller godmodig gumling hos en diger elg, rører oss dypt nede i instinktene våre. Så får det heller være at det blir litt - God dag, mann! - Økseskaft. Vi vil ha kos, mens de vil ha mat. Uansett gir tilliten fra dyr en ekstra dimensjon til naturopplevelsen. Det gjelder å være tilliten verdig.


Egenprodusert naturdokumentar fra Naturredaksjonen, Faktaavdelingen
Programleder: Trond Berg
Prosjektleder: Harald Reitan
Pressekontakt: Inger Larsen, tlf: 23 04 74 83


Kan et villdyr bli tamt helt frivillig?

Programleder Trond Berg i nærkontakt med små meiser. (Foto: Stein Berg)
Programleder Trond Berg i nærkontakt med små meiser. (Foto: Stein Berg)
Mennesker er ikke ålreite dyr. Det synes å være oppfatningen blant de fleste ville dyr og fugler. De nærer en dyp skepsis til oss, og en ufravikelig regle synes å være: La ikke de farlige menneskene komme for nær. Men av og til dukker det opp et unntak. Hva er det som skjer når et villdyr, helt frivillig, blir tamt?

Programleder Trond Berg prøver å bli venner med små meiser – og han lykkes. Uten tvang kommer de små fjærnøstene til slutt og setter seg på fingeren hans. Kunsten er å gå forsiktig fram, skritt for skritt, og aldri bryte tilliten deres. I utgangspunktet er de lite sky, men flykter likevel alltid når folk kommer for nær. De må langsomt lære at de ikke trenger å stikke av. At det tvert i mot lønner seg å oppsøke mennesket.

Mat på hjernen
Ville dyr og fugler kan fristes til å oppsøke mennesker hvis det er mat å få. Men som regel passer de seg for å komme for nær oss. Noen besøker oss om natten, eller når vi ellers er ute av syne. Men for noen individer kan sulten bli sterkere enn frykten. Du kan se hvordan de slites mellom trangen til å spise og trangen til å flykte. En tom mage kan drive uheldige dyr til desperasjon. Og når de nærmer seg det farlige mennesket, er det ikke fordi de har så lyst til å hilse på oss, men fordi de må.

Ung og dum
Det er ikke tilfeldig hvilke dyr som bryter regelen og tar sjansen. Som oftest er det dem som ennå ikke har fått vett til å oppføre seg som ekte villdyr. For det å bli et ekte villdyr må læres. Uerfarne rever kan møte opp på terrassen for å få pølse. Unge elger kan finne på å beite av epletreet på høylys dag. Unge gauper kan jakte ekorn ved fuglebrettet. Og unge ulver kan stå og glo midt på plenen. Som regel blir de mer forstandige med alderen. Hvis de er så heldige å ikke møte en geværkule.

Ublide møter
Når store dyr som elg og bjørn venner seg til å finne mat blant hus, kan det oppstå farefulle situasjoner. Hvis de ikke liker at folk kommer altfor nær, sier de i fra. Men de gjør det på sitt eget språk. Med kroppen signaliserer de at de vil være i fred, men de blir ikke alltid forstått. Da kan angrepet komme. Hvis dyr har unger å forsvare, kan de også legge frykten til side. Det finnes ugler som ikke nøler med å fly rett i synet på inntrengere. Da bryr de seg ikke om fienden er et rovdyr eller et menneske. Men når spillegale tiurer gyver løs på hvem som helst, er det fordi de ser på alle som konkurrenter.

Magisk nærhet
Når et villdyr viser oss tillit, gir det oss en helt spesiell følelse. Kontakten med frie medskapninger, som helt frivillig slipper oss innpå seg, er et eventyr. En fjærlett berøring fra en troskyldig meis eller godmodig gumling hos en diger elg, rører oss dypt nede i instinktene våre. Så får det heller være at det blir litt - God dag, mann! - Økseskaft. Vi vil ha kos, mens de vil ha mat. Uansett gir tilliten fra dyr en ekstra dimensjon til naturopplevelsen. Det gjelder å være tilliten verdig.


Egenprodusert naturdokumentar fra Naturredaksjonen, Faktaavdelingen
Programleder: Trond Berg
Prosjektleder: Harald Reitan
Pressekontakt: Inger Larsen, tlf: 23 04 74 83