Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK2 tirsdag 9. desember 2008 kl 23.10 Kappløpet om rommet

Førstemann i rommet

Jurij Gagarin (Vitalie Ursu) klyver inn i Vostok 1 for å foreta den første bemannede romferd 12. april 1961. (Foto: BBC Worldwide)
Jurij Gagarin (Vitalie Ursu) klyver inn i Vostok 1 for å foreta den første bemannede romferd 12. april 1961. (Foto: BBC Worldwide)
En høstdag i 1957 fanget amerikanske lytteposter i Tyrkia opp menneskeskapte radiosignaler fra rommet. USA var tatt på senga og hadde våknet opp under en "russisk måne" – Sputnik. I tredje del av den britisk-russiske serien "Kappløpet om rommet" som dekker årene 1957 – 61, fortsetter framgangen for Sovjetunionen.

Sovjetunionens forsprang overfor USA bare økte etter at "sjefsdesigner" Sergei Korolev og hans stab lyktes med oppskytingen av verdens første satellitt, Sputnik. Hva med neste skritt, å sette den første astronaut i bane rundet Jorden?

Verken amerikanerne eller sovjetrusserne visste med sikkerhet om menneskekroppen ville tåle den ekstreme påkjenningen som en flukt i det ytre rom kunne innebære. På vei inn i et nytt tiår, 60-tallet, lå de to supermaktene side om side i romfartskappløpet.

Ulykker på bakken, suksess i rommet
Sovjetrusserne med sjefen for romfartsprogrammet i spissen, Sergei Korolev, hadde en rekke ulykker på bakken. Juriji Gagarins planlagte romflukt måtte stadig utsettes. Men også amerikanerne var i trøbbel, og Al Sherpards romflukt ble utsatt to ganger.

Verdens øyne fulgte med spenning Jurij Gagarins korte flukt som det første mennesket i det ytre rom, 12. april 1961. Nok en gang var USA blitt ydmyket av Sovjetunionen.

Mer om serien
"Kappløpet om rommet", et britisk-russisk dokudrama i fire deler, gir oss den dramatiske historien bak romfartskappløpet mellom supermaktene USA og Sovjetunionen i tiårene etter krigen.

Da det raknet for den tyske krigsmakten, lyktes USA å sikre seg Hitlers rakett-ekspert
Wernher von Braun, en karismatisk og hensynsløs vitenskapsmann. Bak suksessen med Sputnik og Vostok 1 (brukt til Jurij Gagarins romflukt) sto den briljante og sammensatte Sergei Korolev.

Første del av serien dekker årene 1945 – 46. I krigens sluttfase blir Sergei Korolev løslatt av Stalin, som i ren frustrasjon har forvist ham til Sibir. Korolev får i oppdrag å framskaffe hemmelighetene bak tyskernes rakettprogram.

Andre del tar for seg årene 1946 – 57 med kommunisme, spionasje, nasjonal prestisje og vanvittige ambisjoner som sentrale temaer. En høstdag i 1957 fanger amerikanske lytteposter stasjonert i Tyrkia opp signaler fra rommet: Det er Sergei Korolev og hans stab som har lykkes i å sende opp verdens første satellitt, Sputnik. Seriens tredje del dekker årene 1957 – 1961, med Jurij Gagarin som det første mennesket i stratosfæren om bord i Vostok 1. Fjerde del av serien viser et ydmyket USA, men som i tidsrommet 1961 – 1969 tar igjen russernes forsprang og plasserer de første menneskene på Månen, en bedrift USA gjentar flere ganger.

Britisk dokumentar (2005)
Originaltittel: Space Race
Produsert av: BBC Worldwide
Med Richard Dillane (Wernher von Braun), Steve Nicolson (Sergei Korolev), Constantine Gregory (Nikita Khrustsjov)
Kontaktperson: Steinar Dahl, tlf. 23 04 74 57
TV-seere bes kontakte Publikumservice, tlf: 815 65 900
info@nrk.no