Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 mandag 18. juni 2001 kl 22.00 Dok22: Blodveien

Krigsfangenes redsler

Et fotografi av en russisk krigsfange gav støtet til dokumentarfilmen
Et fotografi av en russisk krigsfange gav støtet til dokumentarfilmen "Blodveien". (Foto: Leiv Kreyberg)
Under den andre verdenskrig ble mange tusen russiske krigsfanger tvunget til Norge for å bygge veier og jernbaner. Mange døde av sult eller mishandling, mens noen klarte å flykte til Sverige. Hjemme i Sovjet etter krigen ble de kalt forrædere. På Saltfjellet finnes fremdeles spor etter dødsleirene. I kveldens prisbelønte dokumentar møter vi sju av de overlevende.

– Det begynte med at jeg så et bilde. Jeg kunne ikke glemme øynene hans. Hvem var han? Det sier svenske Gunilla G. Bresky, som har laget kveldens flerfoldig prisbelønte dokumentar. Det var et fotografi av en russisk krigsfange som fanget hennes oppmerksomhet, og som førte henne rett inn i den andre verdenskrigen.

Hitlers drøm
Blodveien er også navnet på den 1,5 km lange veistrekningen på E6 mellom Botn og Saltnes. Den ble bygget av krigsfangene, hvorav de fleste var jugoslaviske, og hvorav et stort antall fra begge nasjonaliteter ble drept av tyskerne mens arbeidet pågikk.

Det var Hitlers drøm om å bygge Den arktiske jernbane som tvang russerne til Saltfjellet ved Polarsirkelen. Fangene kom til Norge til fots gjennom Finland, eller de ble stuet inn i lasterommet på store båter. – Da vi var fremme, ble vi innkvartert i en brakke og møtt av vakter som sa: ”Dere kommer ikke til å være her lenge. Dere har ingenting å håpe på. Gruppen før dere døde.” Dette forteller en av fangene, Volochov.

Sult, sykdom, tynne klær i vinterkulden, mishandling og trusler – de tyske vaktene var uten nåde. - Vi hadde gjennomgått så mye på denne tiden at vi hadde sluttet å tenke og være redde. Vi trodde aldri vi skulle overleve. Dersom vi pratet om noe, handlet det bare om hvordan mamma laget mat, sier Borisov.

Flukt
Ivan klarte å tenke på én ting, å rømme. Han forteller at tyskerne hadde fått greie på at noen planla å stikke av. - De bad oss ta et skritt frem, hvis ikke ville hver tiende bli skutt. Jeg og min venn bestemte oss for å gjøre som de sa. Etterpå ble vi plassert i separate hus, straffeceller. Her skulle vi dø av sult, sier Ivan som likevel til slutt klarte å komme seg over til Sverige.

Ivan var en av de heldige. Hvor mange som døde under underveis, får vi aldri vite. Heller ikke vet vi hvor mange tyskerne fanget og henrettet gjennom henging eller skyting.

Landsforrædere
Baranskij forteller at da tyskerne kapitulerte i 1945, kom Røde Kors med fisk og tran. De innrettet også et sykehus i leiren, ettersom noen kunne bli syke av å spise for mye.

Nå kunne de overlevende reise hjem til et Sovjet, men Stalin betraktet krigsfanger som landsforrædere, og mange ble plassert i nye leire.

En film av Gunilla G. Bresky
Pressekontakter:Gunilla Gaarder, tlf. 23049364,
Gunilla Gaarder, tlf. 23 04 72 36

Bilder
1. Et fotografi av en russisk krigsfange gav støtet til dokumentarfilmen ”Blodveien”. (Foto: Leiv Kreyberg)
2.Svenske Gunilla G. Bresky har laget kveldens prisbelønte dokumentar. (Foto: Mikael Brodin)