Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 søndag 10. november 2002 kl 20.50 Opp i røyk: Snus og skrå

I snus og dus

Pave Urban VIII ville forby snus, fordi nyset minte for mye om orgasme. Hva vet vel en pave om sånt, fnyser Torkjell Berulfsen (Foto: Torstein Vegheim)
Pave Urban VIII ville forby snus, fordi nyset minte for mye om orgasme. Hva vet vel en pave om sånt, fnyser Torkjell Berulfsen (Foto: Torstein Vegheim)
Torkjell Berulfsen boltrer seg som fisken i vannet med tobakkens historie. Denne gangen er det snus og tyggetobakk det dreier seg om. – I 1624 forbyr pave Urban VIII snus fordi han mente nyset lignet for mye på orgasme. Hva vet vel en pave om sånt, sier Berulfsen. Men mammon rår som alltid, og prester og kardinaler fant etter hvert ut at tobakken var et ideelt skatteleggingsobjekt.

Snus og tyggetobakk har fått sin renessanse blant unge mennesker i dag. Nå som sigarettrøyking er ”ute”, er det i visse kretser blitt trendy med bulende overleppe. Blant unge i militæret selges det mer snus enn det største sigarettmerket. Men vi skal bli med Torkjell Berulfsen tilbake i historien, hvor snusdåsen etter hvert ble et statussymbol.

Selvfølgelig var det indianerne som var først ute. Tobakken ble tygget, blåst og snust. Den gamle verden fikk også tilgang på stoffet, og i 1620 ble den første tobakksfabrikken åpnet i Sevilla. Det at tobakken viste seg å være vanedannende gjorde den ideell til å finansiere kriger, og med krigene ble tobakken spredd rundt i Europa. Den kom imidlertid senere til Norge, og grunnen er den lille, pæreformede mannen på sokkel i Kristiansand, Christian Kvart, som syntes livet var for kort til å kaste bort på kriger.

På 1700-tallet ble tobakken en ren farsott. Den beste snusen kom fra Havana, og det franske hoff ble ledende når det gjaldt nytelsesmidlene sjokolade og snus. Snusdåsene ble rene kunstverk, og det å snuse dannet og diskret ble også en kunst. Snusen skulle jo ikke bare snuses inn i nesen, den skulle også nyses ut igjen. Det sies at keiser Napoleon brukte en kilo snus i uken, noe som tilsvarer rundt 1000 sigaretter.

Torkjell Berulfsen besøker også en snusfabrikk i Göteborg, hvor vi blir med på den dagens moderne prosess når det gjelder produksjon av våt og tørr snus. Det er slutt på den rene tobakken, her blir forskjellige aromatiske stoffer tilsatt for å gjøre nytelsen perfekt. Tyggetobakken blir produsert i lange strimler som deles opp i passende klumper, og selvsagt er den også tilsatt både frukt og annet for smakens skyld.

Om serien
”Opp i røyk” er verken en oppfordring til å begynne å røyke eller et avvenningsprogram. Programmene forteller med glimt i øyet fakta og anekdoter om tobakken, nytelsesmiddelet som er spredd utover verden uten kulturelle, geografiske eller økonomiske grenser. For å lage serien har Berulfsen og teamet reist i Egypt, USA, Sverige, Danmark, Nederland og på Cuba. – Men én ting er hvor jeg har vært, en annen ting er hva jeg har vært, sier Torkjell Berulfsen med et smil. Tysk soldat på 1700-tallet, kardinal Richelieu, pave, Casanova, fransk nyhetsoppleser, hippie, engelsk soldat under første verdenskrig, prest i skriftestolen og diverse prelatfunksjoner er noen av rollene han ikler seg i løpet av serien.

Egenprodusert underholdningsdokumentar
Programleder Torkjell Berulfsen
Prosjektleder Haagen Guttu
Pressekontakt Inger Larsen, tlf: 23 04 74 83