Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 onsdag 2. februar 2005 kl 19.55 Ganefryd: Sjokolade

Fra gudedrikk til Bamsemums

Programleder Torkjell Berulfsen presenterer sjokoladens kulturhistorie. I hånden holder han utgangspunktet; en kakaobelg. (Foto: NRK)
Programleder Torkjell Berulfsen presenterer sjokoladens kulturhistorie. I hånden holder han utgangspunktet; en kakaobelg. (Foto: NRK)
Den sunneste norske varianten kalles "dronning", og det er den helsemyndighetene ser lysest på – til tross for at den er mørk. Men dette er også noe for allmuen, selv om det i tidligere tider ble ansett for gudenes føde. Og gudene skal vite at det er godt. Sjokolade, altså.

Sjokoladens historie er for det meste utflytende, men i senere tid har den kommet stadig mer i faste former. Bokstavelig talt.

La oss begynne med begynnelsen, nærmere bestemt med de gamle indianersivilisasjonene: Både aztekerne og mayaene hadde et nært og godt forhold til kakaobønnen, som jo er utgangspunktet for herligheten. I deres samfunn var den lille, bitre bønnen både næring, valuta og et religiøst symbol. Man kunne få en kanin for 10 kakaobønner, mens aztekerne hadde en egen gud for kakaosaker.

Franskmenn skaper mote
Kakaobønnene kom til Europa med spanjolene, de hadde den med seg fra sine kolonier i Sør- og Mellom-Amerika. Sjokolade var spansk monopolvare i nesten hundre år, men det var først da franskmennene fikk hånd om bønnene at det ble sus i snerken. De blandet vanilje, chili, kanel og diverse andre herligheter i drikken. Folket, det vil si eliten, jublet. Sjoko ble chic, og drikken ble spredd til andre land. Men noe manglet: Melk. Den var det selvfølgelig engelskmennene som tilsatte.

Sjokoladen stivner
På 1800-tallet kom den neste store nyvinningen. Kakaopulveret ble blandet med sukker og fett, noe som tillot produksjon av sjokolade i fast form. Nå tok det virkelig av, og industrien og masseproduksjonen fikk følger for sjokoladen. Henri Nestlé introduserte melkesjokoladen, og da sukkeravgiftene gikk ned, ble den tidligere eksklusive varen tilgjengelig for sjokoladehungrige masser. I Norge kom dette til konkret uttrykk ved opprettelsen av Freia i 1880.

Milton og sjokoladefabrikken
Amerikaneren Milton Hershey skal ha mye av æren eller skylden for at vi i dag spiser sjokolade over alt, hele tiden og i alle varianter. Hershey bygget et lite samfunn rundt sjokoladefabrikken sin, og med kløktig markedsføring spredde han sine "Hershey bars" til alle som ville ha. Sveitserne videreutviklet Hersheys konsept, og sammen med pålitelige ur og mystiske banker er det vel sjokolade man forbinder landet med.

Fra nisje til masse til nisje igjen
I våre dager er sjokolade igjen blitt eksklusivt. I hvert fall fra enkelte produsenter: Franske Valrhona har 150 ansatte, hvorav 10 av dem har som jobb å smake på sjokolade. Valrhonas "Guanja 1502" inneholder hele 70% kakao, visstnok mest av alle. Det gjør den også langt mindre kalorifattig enn de fleste andre sjokolader, og dermed også sunnere. Jo mer kakao, jo bedre for hjertet, sexlysten og forbrenningen – i hvert fall i følge entusiastene i "Chocolate Society". Men kakao er dyrt, dyrere enn sukker og olje og alle de andre ingrediensene.

Her har vi altså en vinn-vinn situasjon: Sjokolade er sunt, og det gir klingende mynt til produsentene. Godt å vite, og godt å spise.

Om serien
Det er noe hverdagslig over salt, sukker, kaffe, te, sjokolade og krydder. Men faktum er at disse matvarene skjuler fantastiske historier om krig og kjærlighet, nasjoners fremvekst, imperiers fall og det meste annet som gjør livet meningsfylt. Dessuten kan man spore et par bystater, en supermakt, store selskaper, vanvittige pengesummer, sanseløse lover og pålegg og en utømmelig kilde med anekdoter og pussigheter til kampen om disse råvarene. I denne dokumentarserien har programleder Torkjell Berulfsen funnet noe for enhver smak.


Egenprodusert dokumentarprogram fra NRK Kultur (2004)
Programleder: Torkjell Berulfsen
Prosjektleder: Siw Winther, 93 08 53 22
Pressekontakt: Håkon M. Sverdrup, 23 04 98 41/92 01 55 79