Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 tirsdag 19. mars 2002 kl 19.30 Ut i naturen: Norske hakkespetter

Skogens egen fuglekassebygger

Dvergspett (Foto V. Lilleseth)
Dvergspett (Foto V. Lilleseth)
Si hakkespett, og de fleste tenker gjerne på flaggspetten. Men vi har hele sju arter i Norge. I ”Ut i naturen” i kveld blir vi bedre kjent med de intelligente og fargerike fuglene. Opptakene ble gjort over en toårsperiode, hovedsakelig ved Skarnes og Flekkefjord. – Jeg håper at det kan bidra til større forståelse og interesse for denne fuglegruppen, slik at alle de sju artene fortsatt kan ha en fremtid i Norge, sier programskaperen Charles Patey.

Det er først og fremst deres unike evne til å hugge ut reder inne i stammen på trær, som gjør dem til noe helt spesielt blant fuglene. Hannfuglen velger gjerne reirplass og starter uthulingen av treet. Når hunnen har godkjent det, jobber de videre begge to. Opptil ti kilo flis kan bli fjernet, og et lite lag spon blir liggende igjen i bunnen for å lage grunnlag for redet. Drenering av regnvann løses for eksempel ved at det hakkes ut en skarp dryppkant over hullet, og en skråkant i underkant av inngangshullet slik at vannet ikke renner ned i reiret.

Fuglekassebyggere
Det var da programskaper Charles Patey laget en film om svartspetten for noen år siden, at han fikk sansen for hakkespettene og deres fascinerende liv. – Det gikk dessuten opp for meg hvor viktig denne fuglegruppen er for annet dyreliv. Gamle hakkespettreder gir hekkemuligheter for mer enn 30 andre fugle- og pattedyrarter. Slik sett er hakkespettene skogens opprinnelige fuglekasseprodusenter, forteller Patey.

Tunge lenger enn nebbet
De forskjellige artene har tilpasset seg og utnytter naturens forråder på forskjellig vis. Noen er knyttet til løvskog, andre til barskog. Noen er avhengige av å finne råtne trær til redene, andre hakker ut reder i friske trær. Noen ernærer seg på billelarver, mens grønnspetten, for eksempel, spiser maur. Den har en tunge som er fire ganger lenger enn nebbet, og bruker den når den henter ut mauren fra dens underjordiske ganger. Flaggspetten blir vegetarianer om vinteren, og livnærer seg på konglefrø når det er lite tilgang på annen mat.

Langtbærende tromming
Den karakteristiske hakkingen, som er opprinnelsen til navnet på fuglegruppen, er ikke bare et verktøy for å finne mat og hugge til bolig. Når spetten hevder revir og tiltrekker seg maker, bruker den nebbet til å lage trommelyder som kan bære flere kilometer innover i skogen. Hule trær, gamle fuglekasser eller for eksempel blikktopper på telegrafstolper kan gi god resonans. Men ikke alle artene bruker denne metoden. Grønnspetten foretrekker kallerop i stedet.

Egenprodusert naturprogram
Programansvarlig : Charles Patey
Redaksjonssjef Ut i naturen: Harald Reitan
Pressekontakt Inger Larsen, tlf: 23 04 74 83

Bilder
1 Dvergspett (Foto V. Lilleseth)
2 Flaggspett (Foto: V. Lilleseth)
3 Grønnspett (Foto: Charles Patey)
4 Svartspett (Foto: Charles Patey)