Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 søndag 2. november 2008 kl 11.00 Allehelgensgudstjeneste fra Korskirken i Bergen

Gudstjeneste i Korskirken, Bergen

Korskirken i Bergen (foto: Renathe-Johanne Wågenes).
Korskirken i Bergen (foto: Renathe-Johanne Wågenes).
Allehelgensgudstjeneste fra Korskirken i Bergen.
Allehelgensdag: Åp. 21, 1-7.


De som deltar i gudstjenesten, er:
Thor Brekkeflat (prest i Kirkens Bymisjon), Marie Grindheim (studentprest), Stig Wernø Holter (orgel), Vidar Eldholm (flygel og musikalsk ansvarlig), Johan Sebastian Blum (cello), Marianne Juvik Sæbø (sang) m. fl.

Håpets hage


Hva er håpets hage? Og hva har det med allehelgensdagen å gjøre? Spørsmålet stiller jeg til Thor Brekkeflat. Han er prest i Kirkens Bymisjon i Bergen og sammen med Studentmenigheten i Bergen skal de holde allehelgengudstjeneste i Korskirken 2. november.

Håpes hage, svarer han, er et sted det skal være godt å være. Allehelgensdagen har store kontraster i seg. Det er en gammel kirkelig festdag der man minnes gamle helgener og samtidig er det en dag der mange tenner lys på gravene for sine døde. En dag med lange kirkehistoriske perspektiver og samtidig veldig nær i hverdagen i møte med sorg.

Hagen kan være den vi hører om i påskefortellingen eller den kan være nåtidens kirkegård. En hage er et sted vi gjerne vil det skal være pent, et sted vi gjerne pusler og steller med. Hagen kan være et symbol som tegner bilder av håp i en kontrastfylt verden. Vi ønsker å gi folk en aksept på at sorg og tap og hverdag er vanskelig og at samtidig er det et håp. Vi må gi hverandre et håp, sier Thor Brekkeflat.

Thor Brekkeflat (foto: NRK / Gunn Aasen).
Thor Brekkeflat (foto: NRK / Gunn Aasen).
Jeg spør om Kirkens Bymisjoen har lang tradisjon for markering av allehelgensdagen. Vi har ingen tradisjon for det svarer han enkelt og greit. Men vi er en del av Den Norske Kirke som har sine tradisjoner og vi tenkte at vi gjerne ville ha allehelgengudstjeneste i år fordi vi fra vår arena i samfunnet ser mange kontraster blant mennesker som ikke er så lett å få øye på. Det er mye livserfaring som møter oss der vi arbeider. Og det er mye håp å lære av hverandre, avslutter Thor Brekkeflat.

Korskirken er Kirkens Bymisjon sin åpne kirke i Bergen – midt i hjertet av byen. Mennesker oppsøker kirken og Kirkens Bymisjon er ute i gatene og møter mennesker. "Menneskene gjør byen vakker" og "ingen er bare det du ser" - dette er to viktige motto når de møter mennesker i sitt arbeid i Bergen.

Gudstjenesten er ved prest i Kirkens Bymisjon Thor Brekkeflat og studentprest i Bergen, Marie Grindheim. Prekentekst Johannes’ åpenbaring 21, 1 – 7. Vidar Eldholm er musikalsk ansvarlig.

På NRK1 søndag 2. november kl 1100.

Overstående tekst av prosjektleder Gunn Aasen - tlf 55275737 eller mobil 990 34 530
Prosjektansvarlig: Helge Gudmundsen tlf 73881815 eller mobil 958 79 025

Om kirken
Korskirken er en korskirke som ble bygd på 1100-tallet i Bergen kommune, Hordaland fylke. Navnet kommer av at den var viet til Det hellige kors.

Opprinnelig ble kirken bygd som en enkel, rektangulær bygning med skip og kor på samme side. Senere ble den atskillig forandret ved utvidelser da den også fikk en portal med Christian IVs monogram.

Byggverket er i stein og har 600 plasser. Kirken brukes av Kirkens Bymisjon.

Kirkens histoie
Korskirken er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1181. Navnet kommer av at den var viet til Det hellige kors. Senere fikk kirkebygget også form av et kors. Kirken har brent en rekke ganger og bærer i dag preg av de mange restaureringene og utvidelsene den har gjennomgått. I dag forvaltes Korskirken av Kirkens bymisjon i Bergen.

I Sverressaga finner vi den første omtalen av Korskirken, i forbindelse med hendelser som fant sted i Bergen i 1181. Ut fra sammenhengen synes det som om kirken da var ferdig og i bruk. Undersøkelser av bygningen har vist at den opprinnelig var en langkirke i romansk stil uten murt tårn. De to tårnene den er avbildet med på Scholeusstikket fra ca. 1580 var derfor trolig bygget i tre. Kort tid etter, i 1594, fikk den et grunnmurt tårn. I 1615 ble det bygget en ny fløy på kirkens sørside, og etter at nordfløyen ble oppført i 1623 har kirken hatt den korsformen vi kjenner i dag.

Kirken ble rammet av bybrannene i 1198, 1248, 1413, 1476, 1582, 1640 og 1702. De mange restaureringene den har vært gjennom har satt sitt preg på bygningen, som i dag har flere stilarter. Langskipet ble bygget i romansk stil, men vi ser også elementer av gotisk stil. Tårnet ble oppført under renessansen, mens fløyene tilhører barokkens tidsalder. I forbindelse med restaureringsarbeider på 1800-tallet og senere fikk kirken sine nåværende vinduer med sprosseverk i støpejern. Korskirkens vakre kirkeklokker ble laget i Amsterdam tidlig på 1700-tallet. Orgelet fra 1890-årene ble bygget av den kjente tyske orgelmakeren Albert Hollenbach, men har senere blitt utvidet og reparert. Takstoler, prekestol og kirkebenker er også fra 1890-årene.

Etter at kirkene på Holmen ble revet rundt 1530, synes Korskirken å ha tjent som sognekirke for sivile og militære på Bergenhus. Fra 1600-tallet til etter andre verdenskrig har den vært garnisonskirke. I koret er det reist et minnesmerke over soldatene som falt ved Alvøen 16. mai 1808, i kamp mot en engelsk fregatt.

Av kirkegården står der bare igjen en liten parsell med et par graver. En gravhelle er tatt inn i kirken og plassert på nordveggen til prestesakrestiet. Den ble reist til minne om Alida Fischer, født Brun, datter til biskop Johan Nordahl Brun. Hun giftet seg med skolestyrer Johan A. Fischer og ble mor til en liten gutt, før hun døde 16 år gammel i 1801.

Fra Bergenskartet og flere andre kilder.