Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 onsdag 19. januar 2005 kl 19.55 Ganefryd: Kaffe

Universelt universalmiddel

La dem gjære i 12-16 timer, vask dem grundig, rist dem på 200 grader i 10 minutter, kvern dem og tilsett kokende vann. Verre er det ikke. (Foto: Torkjell Berulfsen)
La dem gjære i 12-16 timer, vask dem grundig, rist dem på 200 grader i 10 minutter, kvern dem og tilsett kokende vann. Verre er det ikke. (Foto: Torkjell Berulfsen)
Gjennom tidene har det versert ulike oppfatninger om kaffe - nesten like mange som det finnes kaffetyper. Kaffe har blitt hyllet som et universelt legemiddel, omtalt som "tenkerens melk", vært skilsmissegrunn nedfelt i lovs form og blitt karakterisert som brunt sølevann. Veien har vært lang til våre dagers minimalistiske kaffebarer.

Hva skal helst være "varm som helvete, svart som djevelen, ren som en engel og søt som kjærligheten"? En god kopp kaffe, i følge den franske statsmannen og geistlige, Talleyrand-Périgord. Hans utsagn får stå for egen regning, idet enhver kaffebar med respekt for seg selv kan tilby kaffe både med og uten melk, sukker, smakstilsetninger, krem - og, for den saks skyld - koffein. Men kaffen har kjempet en langvarig og innbitt kamp for å bli akseptert.

Bønner og bønner
Visstnok begynte det hele med den etiopiske gjetergutten Kali, en gang på 500-tallet. Han observerte at geitene ble yre og kvikke etter å ha spist av noen røde bønner. Kali spurte de klokeste i landsbyen, munker som absolutt var smarte nok til å undersøke saken. Munkene innså at de oppkvikkende bønnene fungerte som botemiddel mot utmattende bønner, og snart ble planten eksportert til Arabia. Her ble den forbudt, men forbudet ble ikke håndhevet sterkere enn at kaffe var etablert som en folkedrikk på 1400-tallet.

Med tyrkerne til Europa
Kaffehus vokste frem over hele den muslimske verden. Som ellers var de i Tyrkia forbeholdt menn, men loven fastlo at en tyrkisk kvinne som ikke fikk sin kaffe hjemme, hun hadde rett til skilsmisse fra sin ektemann. Kaffen fulgte den tyrkiske ekspansjonen mot Europa, og den stod bokstavelig talt ved Wiens murer på 1600-tallet. Tyrkerne måtte etter hvert rømme, men kaffen ble. Snart var kaffen blitt populær. Borgerskapet adopterte den nye drikken, og kafékulturen vokste frem. På den andre siden av Atlanterhavet ble kaffe svært populært etter en ganske avgjørende tildragelse på havnen i Boston.

Oppkalt etter munkeorden
Kaffen, som begynte sin ferd mot menneskenes munnhuler da munkene i Etiopia fikk snusen i den, er nå mer populær enn noen sinne. Kaffebarer finnes over alt, og det er et nærmest uendelig antall smaker og tilberedningsmåter å velge mellom. En av dem er cappuccino, som heter nettopp det fordi, ja, akkurat, den har samme farge som kutten til kappusinermunkene. Ringen er sluttet, men smaken for kaffe vil ingen ende ta.

Om serien
Det er noe hverdagslig over salt, sukker, kaffe, te, sjokolade og krydder. Men faktum er at disse matvarene skjuler fantastiske historier om krig og kjærlighet, nasjoners fremvekst, imperiers fall og det meste annet som gjør livet meningsfylt. Dessuten kan man spore et par bystater, en supermakt, store selskaper, vanvittige pengesummer, sanseløse lover og pålegg og en utømmelig kilde med anekdoter og pussigheter til kampen om disse råvarene. I denne dokumentarserien har programleder Torkjell Berulfsen funnet noe for enhver smak.


Egenprodusert dokumentarprogram fra NRK Kultur (2004)
Programleder: Torkjell Berulfsen
Prosjektleder: Siw Winther, 93 08 53 22
Pressekontakt: Håkon M. Sverdrup, 23 04 98 41/92 01 55 79,