NRK1 mandag 23. juli 2007 kl 19.30 Perspektiv: Sjefen for det hvite hus
Ny sjef på Marienlyst
 Hans-Tore Bjerkaas, den første kringkastingssjefen som hentes fra NRKs egne rekker, og som ikke har noen partipolitisk tilknytning (Foto: Anne Liv Ekroll, NRK) |
Hans-Tore Bjerkaas er den sjuende kringkastingssjefen i NRK. I kveld får vi vite mer om ham og hans seks forgjengere gjennom historiker Henrik Bastiansen.
NRK-historiker Henrik Bastiansen karakteriserer de seks første sjefene i NRK slik: - Fostervoll var klippen, Ustvedt var den mest kontroversielle, Elster den rasjonelle administrator, Gjerde var en overgangsfigur, Førde var provokatøren og Bernander ryddegutten.
Fornøyd ryddegutt
John G. Bernander, som nylig sluttet etter seks år i stolen, sier dette om karakteristikken av ham selv: - Å være ryddegutt er ikke noen dårlig jobb, for den har jeg hatt i mange faser i mitt liv. Jeg begynte som avisgutt og papirplukker på Hamresanden, og det er helt OK å ha orden rundt seg. Så hvis det var behov for å rydde, har jeg ingen problemer med å bli kalt ryddegutt.
Politiske ansettelser
Stillingen som kringkastingssjef ble opprettet i 1948. Kirke- og undervisningsminister Kaare Fostervoll i Einar Gerhardsens regjering organiserte NRK. Han slo sammen ledelsen for administrasjon og programvirksomhet til en felles stilling, og definerte stillingen som kringkastingssjef. Denne tittelen var ny, og tittel og innstilling gikk gjennom i Stortinget. Fostervoll ble bedt om å gå ut av regjeringen, rettet seg lojalt etter oppfordringen fra sentralstyret i Arbeiderpartiet, søkte stillingen han selv hadde opprettet og fikk den.
Kritikerne til Fostervolls Arbeiderparti-tilknytning fikk nytt vann på mølla da Hans Jacob Ustvedt ble utnevnt til Fostervolls etterfølger i 1962. Ustvedt var regjeringen Gerhardsen og Stortingets lege, med klare sympatier i Arbeiderpartiet. Ustvedt ville provosere og utfordre befolkningen. Han ga programmedarbeiderne stor frihet, og mente man måtte godta at noen programmer var ensidige. Mange programmer førte til voldsomme debatter, og Hans Jacob Ustvedt var landets mest utskjelte mann i ti år.
Torolf Elster, som var radiosjef under Ustvedt, ble utnevnt til NRKs tredje sjef av Kirke- og undervisningsminister Bjartmar Gjerde i regjeringen Bratteli i 1972. – Sett under ett er Elsters periode en tid der han ryddet opp etter kaoset som hadde vært under Ustvedt, og brakte orden over NRK. Debattene rundt institusjonen roet seg ned. Han tok et oppgjør med medarbeidere som hadde brukt programmene til politisk misjonering, og fikk dempet debatten om venstre-vri i NRK, sier historiker Henrik Bastiansen.
Den neste sjefen fikk jobben på en måte som lignet på utnevnelsen av Kaare Fostervoll i 1948. Bjartmar Gjerde var Kirke- og undervisningsminister også i Odvar Nordlis Ap-regjering i 1980. Og da Elsters planlagte avgang ved oppnådd pensjonsalder nærmet seg, gikk Gjerde ut av regjeringen, og ble utnevnt til ny kringkastingssjef i 1981. Like etter var det stortingsvalg. Høyre kom til makten, og det første de gjorde var å oppheve NRKs monopol. Gjerdes store utfordring ble å føre NRK fra monopolsituasjonen inn i en ny medieverden, noe han gjorde ved blant annet å bygge ut distriktskontorene, og opprette en ny NRK-kanal på radio.
Einar Førde, nestleder i Arbeiderpartiet og parlamentarisk leder, avsluttet karrieren sin som stortingspolitiker i 1988. På direkten i et tv-program lanserte han sitt eget kandidatur til kringkastingssjefstillingen, med den følge at det ikke kom noen flere kvalifiserte søkere til stillingen. Da Førde ble utnevnt, ble det reist mistillitsforslag mot Arbeiderpartiets kulturminister Hallvard Bakke i Brundtland-regjeringen.
– Einar Førde hadde en forunderlig evne til å kombinere komplekse problemstillinger, sier den nytilsatte kringkastingssjefen, Hans-Tore Bjerkaas. Jeg har sjelden møtt personer som har klart å dra sammen teknologi, historie, kultur, samfunn, geografi og personlige bekjentskaper som munnet ut i et syn på allmennkringkasting som var langt forut for sin tid, sier Bjerkaas om Førde.
Førde ble sittende lenger enn han selv hadde tenkt fordi NRKs styre brukte så lang tid på å finne hans etterfølger. Og for første gang i historien falt valget på en uten forbindelse til Arbeiderpartiet. John G. Bernander hadde bakgrunn som økonom og stortingspolitiker for Høyre. – Jeg tror vi kan si at Bernander kanskje kan sammenlignes med Torolf Elster som på en måte ryddet opp og brakte orden etter den turbulente Ustvedt-perioden. På samme måten er Bernander en som rydder opp, og skaper orden etter Einar Førde, sier historiker Henrik Bastiansen.
Og den sjuende sjefen, Hans-Tore Bjerkaas, er den første sjefen som hentes fra NRKs egne rekker, og som ikke har noen partipolitisk tilknytning.
Programmet er sendt tidligere
Egenprodusert fra Perspektivredaksjonen, NRK Faktaavdelingen
Programansvarlig: Karen-Margrethe Baltzrud, tlf: 23 04 96 58 karen.margrethe.baltzrud@nrk.no
Bente Simonsen, tlf: 95 16 55 03 bente.simonsen@nrk.no
Prosjektleder: Harald Reitan, tlf: 41 47 60 60 harald.reitan@nrk.no
Pressekontakt: Inger Larsen, tlf: 23 04 74 83 / 98 87 50 78
TV-seere bes kontakte Publikumsservice, tlf: 815 65 900
info@nrk.no
NRK-historiker Henrik Bastiansen karakteriserer de seks første sjefene i NRK slik: - Fostervoll var klippen, Ustvedt var den mest kontroversielle, Elster den rasjonelle administrator, Gjerde var en overgangsfigur, Førde var provokatøren og Bernander ryddegutten.
Fornøyd ryddegutt
John G. Bernander, som nylig sluttet etter seks år i stolen, sier dette om karakteristikken av ham selv: - Å være ryddegutt er ikke noen dårlig jobb, for den har jeg hatt i mange faser i mitt liv. Jeg begynte som avisgutt og papirplukker på Hamresanden, og det er helt OK å ha orden rundt seg. Så hvis det var behov for å rydde, har jeg ingen problemer med å bli kalt ryddegutt.
Politiske ansettelser
Stillingen som kringkastingssjef ble opprettet i 1948. Kirke- og undervisningsminister Kaare Fostervoll i Einar Gerhardsens regjering organiserte NRK. Han slo sammen ledelsen for administrasjon og programvirksomhet til en felles stilling, og definerte stillingen som kringkastingssjef. Denne tittelen var ny, og tittel og innstilling gikk gjennom i Stortinget. Fostervoll ble bedt om å gå ut av regjeringen, rettet seg lojalt etter oppfordringen fra sentralstyret i Arbeiderpartiet, søkte stillingen han selv hadde opprettet og fikk den.
Kritikerne til Fostervolls Arbeiderparti-tilknytning fikk nytt vann på mølla da Hans Jacob Ustvedt ble utnevnt til Fostervolls etterfølger i 1962. Ustvedt var regjeringen Gerhardsen og Stortingets lege, med klare sympatier i Arbeiderpartiet. Ustvedt ville provosere og utfordre befolkningen. Han ga programmedarbeiderne stor frihet, og mente man måtte godta at noen programmer var ensidige. Mange programmer førte til voldsomme debatter, og Hans Jacob Ustvedt var landets mest utskjelte mann i ti år.
Torolf Elster, som var radiosjef under Ustvedt, ble utnevnt til NRKs tredje sjef av Kirke- og undervisningsminister Bjartmar Gjerde i regjeringen Bratteli i 1972. – Sett under ett er Elsters periode en tid der han ryddet opp etter kaoset som hadde vært under Ustvedt, og brakte orden over NRK. Debattene rundt institusjonen roet seg ned. Han tok et oppgjør med medarbeidere som hadde brukt programmene til politisk misjonering, og fikk dempet debatten om venstre-vri i NRK, sier historiker Henrik Bastiansen.
Den neste sjefen fikk jobben på en måte som lignet på utnevnelsen av Kaare Fostervoll i 1948. Bjartmar Gjerde var Kirke- og undervisningsminister også i Odvar Nordlis Ap-regjering i 1980. Og da Elsters planlagte avgang ved oppnådd pensjonsalder nærmet seg, gikk Gjerde ut av regjeringen, og ble utnevnt til ny kringkastingssjef i 1981. Like etter var det stortingsvalg. Høyre kom til makten, og det første de gjorde var å oppheve NRKs monopol. Gjerdes store utfordring ble å føre NRK fra monopolsituasjonen inn i en ny medieverden, noe han gjorde ved blant annet å bygge ut distriktskontorene, og opprette en ny NRK-kanal på radio.
Einar Førde, nestleder i Arbeiderpartiet og parlamentarisk leder, avsluttet karrieren sin som stortingspolitiker i 1988. På direkten i et tv-program lanserte han sitt eget kandidatur til kringkastingssjefstillingen, med den følge at det ikke kom noen flere kvalifiserte søkere til stillingen. Da Førde ble utnevnt, ble det reist mistillitsforslag mot Arbeiderpartiets kulturminister Hallvard Bakke i Brundtland-regjeringen.
– Einar Førde hadde en forunderlig evne til å kombinere komplekse problemstillinger, sier den nytilsatte kringkastingssjefen, Hans-Tore Bjerkaas. Jeg har sjelden møtt personer som har klart å dra sammen teknologi, historie, kultur, samfunn, geografi og personlige bekjentskaper som munnet ut i et syn på allmennkringkasting som var langt forut for sin tid, sier Bjerkaas om Førde.
Førde ble sittende lenger enn han selv hadde tenkt fordi NRKs styre brukte så lang tid på å finne hans etterfølger. Og for første gang i historien falt valget på en uten forbindelse til Arbeiderpartiet. John G. Bernander hadde bakgrunn som økonom og stortingspolitiker for Høyre. – Jeg tror vi kan si at Bernander kanskje kan sammenlignes med Torolf Elster som på en måte ryddet opp og brakte orden etter den turbulente Ustvedt-perioden. På samme måten er Bernander en som rydder opp, og skaper orden etter Einar Førde, sier historiker Henrik Bastiansen.
Og den sjuende sjefen, Hans-Tore Bjerkaas, er den første sjefen som hentes fra NRKs egne rekker, og som ikke har noen partipolitisk tilknytning.
Programmet er sendt tidligere
Egenprodusert fra Perspektivredaksjonen, NRK Faktaavdelingen
Programansvarlig: Karen-Margrethe Baltzrud, tlf: 23 04 96 58 karen.margrethe.baltzrud@nrk.no
Bente Simonsen, tlf: 95 16 55 03 bente.simonsen@nrk.no
Prosjektleder: Harald Reitan, tlf: 41 47 60 60 harald.reitan@nrk.no
Pressekontakt: Inger Larsen, tlf: 23 04 74 83 / 98 87 50 78
TV-seere bes kontakte Publikumsservice, tlf: 815 65 900
info@nrk.no
