Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 fredag 9. august 2013 kl 14.35 Ut i naturen: Dyrenes dans

Skal det være en dans?

Tranenes dans er berømt, men hvorfor danser dyrene – og hvorfor danser mennesker over hele verden? (Foto: Trond Berg, NRK)
Tranenes dans er berømt, men hvorfor danser dyrene – og hvorfor danser mennesker over hele verden? (Foto: Trond Berg, NRK)
Det danses som aldri før, i tv-underholdning og i dansestudioer. Dansen har alltid vært en del av menneskelig kultur, men vi er ikke alene. Kan det være at vi har lært å danse av dyrene?

Praktisk talt alle skapninger har en form for dans, fra traner og toppdykkere til rådyr og fisk. Fiskenes dans er kanskje den første danseformen som oppstod på jorden, helt fra de første fiskene svømte omkring i verdenshavene for 400 millioner år siden.

Slektskap med dyrene
Har dansen hos fugler, fisker og insekter noe med vår egen dans å gjøre? Hvorfor er dans egentlig så populært? Kanskje det nettopp skyldes at den ikke er vårt eget påfunn, men noe som ligger nedfelt i vår indre natur, noe vi har felles med dyrene?

Tango og ballett er høyt utviklet dans, men dansen i dyreverdenen kan være like avansert.

Toppdykkernes reirbyggerdans innebærer synkroniserte bevegelser over og under vann. En bie, som har en hjerne på størrelse med et knappenålshode, utfører en dans som forteller de andre biene hvor det gode nektarstedet er å finne, og hvor langt unna kuben det er.

Parringsrituale
Dansen kan være del av en kurtise, som rådyras parringsdans som pågår i dagevis. Det danses ved store begivenheter, som den berømte tranedansen ved Hornborgasjön i Sverige. Og dansen kan fortelle historier, som hos biene.

Enten det dreier seg om flamenco, knoppsvanens parringsdans eller de blåvingede vannymfenes skjøre dans, opplever vi at dansen er vakker.

- Å bli beveget i sitt indre skaper bevegelse, sier danseren Laara Stinnerbom. Nærmere en forklaring på dansen er det kanskje vanskelig å komme.

Sendt tidligere.

Egenproduksjon fra Naturredaksjonen (2009)
Regi: Ulf Myrvold
Produksjonsleder: Bjørg Langeland
Redaktør: Terje Dale
Pressekontakt: Helene Amlie, 23 04 77 51 / 95 10 02 99
Tv-seere bes kontakte Publikumsservice, tlf 815 65 900