NRK1 tirsdag 15. januar 2002 kl 22.00 Brennpunkt: Brennpunkt: Jakten på Jahres formue
Anders Jahres dødsbo
Anders Jahres dødsbo inngår onsdag 23.januar et delforlik med London-banken Lazard Brothers og bankens tidligere direktør, Lord Hugh Kindersley. Det betyr i første omgang at boet og norske myndigheter har vunnet en avgjørende seier i den årelange kampen om Jahres utenlandsformue. I følge forliket skal Lazard Brothers betale cirka 42 millioner dollar til boet, som utgjør cirka 370 millioner kroner.
Men pengene er ikke det viktigste. I en forlikserklæring slås det fast at det var Anders Jahre som hadde ”eksklusiv og total råderett” over utenlandsformuen, da han gjennom Bjørn Bettum i 1976 instruerte Lazard i å bistå med opprettelsen av stiftelsen Continental Foundation på skattøya Cayman Island i Vestindia. Siden Norges Bank i 1973 stilte de første spørsmålene om Anders Jahres forhold til Continental, har alle impliserte benektet at selskapet og pengene tilhørte rederen i Sandefjord. Forlikserklæringen er den første innrømmelsen i saken på nesten 30 år og viser at norske myndigheter har hatt rett på alle punkter. Erklæringen vil derfor ha avgjørende betydning for de forhandlinger som pågår og som høyst sannsynlig vil føre til at Jahresaken kan avsluttes i vinter med et globalt forlik mellom alle de impliserte partene. I så fall vil et beløp på cirka 900 millioner kroner av formuen komme tilbake til Norge. Når alle utgifter er betalt, vil boet sitte igjen med verdier for netto 500 millioner kroner.
Rederiet Pankos
Saken startet krigshøsten 1939, da Anders Jahre etablerte rederiet Pankos i skatteparadiset Panama. Både tyskerne og de allierte var på desperat jakt etter tankskip, men fartøyet som Pankos eide, førte det nøytrale Panamas flagg og kunne derfor holdes borte fra krigshandlingene.
Etter en årelang og bitter strid om Pankos ble saken første gang henlagt på slutten av 40-tallet. Jahre fortsatte imidlertid å bruke Panama-selskapet, hvor det med årene ble samlet en betydelig formue. Etter en ny etterforskning midt på 50-tallet, ble alle skip under Panama-flagg tatt hjem til Norge – men pengene ble liggende ute. Da norske myndigheter på nytt kom på sporet av formuen i 1973, hadde den vokst til et enormt beløp. Det dreide seg den gangen om mer enn 400 millioner kroner, plassert i banker i utlandet. Gjennom en rekke fiktive transaksjoner i 1976 ble pengene plassert i en angivelig veldedig stiftelse på Cayman Island, bestyrt av Jahres stråmann, Thorleif Monsen. Da Jahre selv døde barnløs i 1982, ville ikke Monsen gi fra seg pengene. Han tilegnet seg hele formuen og begynte å opptre som om pengene egentlig var hans. Det er dette sviket som har fått myndighetene og boet til å forfølge saken – og som forliket med Lazard Brothers beviser.
I kveldens Brennpunkt blir hele det dramatiske oppgjøret om Anders Jahres utenlandsformue rullet opp.
NRK Fakta
Egenprodusert dokumentar
Programansvarlig: Alf R. Jacobsen, 23 04 90 00/90 17 77 89
Redaktør: Per Anders Johansen
Pressekontakt:Magne Hansen , 23 04 90 00
Men pengene er ikke det viktigste. I en forlikserklæring slås det fast at det var Anders Jahre som hadde ”eksklusiv og total råderett” over utenlandsformuen, da han gjennom Bjørn Bettum i 1976 instruerte Lazard i å bistå med opprettelsen av stiftelsen Continental Foundation på skattøya Cayman Island i Vestindia. Siden Norges Bank i 1973 stilte de første spørsmålene om Anders Jahres forhold til Continental, har alle impliserte benektet at selskapet og pengene tilhørte rederen i Sandefjord. Forlikserklæringen er den første innrømmelsen i saken på nesten 30 år og viser at norske myndigheter har hatt rett på alle punkter. Erklæringen vil derfor ha avgjørende betydning for de forhandlinger som pågår og som høyst sannsynlig vil føre til at Jahresaken kan avsluttes i vinter med et globalt forlik mellom alle de impliserte partene. I så fall vil et beløp på cirka 900 millioner kroner av formuen komme tilbake til Norge. Når alle utgifter er betalt, vil boet sitte igjen med verdier for netto 500 millioner kroner.
Rederiet Pankos
Saken startet krigshøsten 1939, da Anders Jahre etablerte rederiet Pankos i skatteparadiset Panama. Både tyskerne og de allierte var på desperat jakt etter tankskip, men fartøyet som Pankos eide, førte det nøytrale Panamas flagg og kunne derfor holdes borte fra krigshandlingene.
Etter en årelang og bitter strid om Pankos ble saken første gang henlagt på slutten av 40-tallet. Jahre fortsatte imidlertid å bruke Panama-selskapet, hvor det med årene ble samlet en betydelig formue. Etter en ny etterforskning midt på 50-tallet, ble alle skip under Panama-flagg tatt hjem til Norge – men pengene ble liggende ute. Da norske myndigheter på nytt kom på sporet av formuen i 1973, hadde den vokst til et enormt beløp. Det dreide seg den gangen om mer enn 400 millioner kroner, plassert i banker i utlandet. Gjennom en rekke fiktive transaksjoner i 1976 ble pengene plassert i en angivelig veldedig stiftelse på Cayman Island, bestyrt av Jahres stråmann, Thorleif Monsen. Da Jahre selv døde barnløs i 1982, ville ikke Monsen gi fra seg pengene. Han tilegnet seg hele formuen og begynte å opptre som om pengene egentlig var hans. Det er dette sviket som har fått myndighetene og boet til å forfølge saken – og som forliket med Lazard Brothers beviser.
I kveldens Brennpunkt blir hele det dramatiske oppgjøret om Anders Jahres utenlandsformue rullet opp.
NRK Fakta
Egenprodusert dokumentar
Programansvarlig: Alf R. Jacobsen, 23 04 90 00/90 17 77 89
Redaktør: Per Anders Johansen
Pressekontakt:Magne Hansen , 23 04 90 00
