Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 onsdag 3. oktober 2001 kl 22.00 Bibliotheca Alexandrina - å bygge en myte

Egypts nye landemerke

Lesesalen er verdens største, 160 meter i diameter, og bygningen er kledd med steinplater der all verdens skriftspråk er hugget inn. (Foto: Gerald Zugmann)
Lesesalen er verdens største, 160 meter i diameter, og bygningen er kledd med steinplater der all verdens skriftspråk er hugget inn. (Foto: Gerald Zugmann)
Til Egypts mange landemerker føyer det seg nå et nytt: Bibliotheca Alexandrina. Det ble innviet 1. oktober i Alexandria, og i dag sendes NRK-medarbeideren Sven Erik Helgesens dokumentar om biblioteket. Som kjent står det norske arkitektfirmaet Snøhetta bak byggverket, som ifølge mange eksperter er blitt et mesterverk.

Dokumentaren ”Bibliotheca Alexandrina - å bygge en myte” presenterer bygget, like fra arkitektkonkurransen i 1989 og til åpningen 1. oktober i år. Snøhetta gikk seirende ut blant 600 andre deltakere, hvorav noen er rangert som verdens ledende arkitekter. Dette er klart en av de viktigste begivenhetene i nyere norsk arkitekthistorie.

En klar nr. 1
Juryen uttalte at Snøhettas forslag pekte seg klart ut i konkurransen. Allerede i utgangspunktet hadde Snøhetta en klar og sterk visjon av det nye Bibliotecha Alexandrina, biblioteket som skulle fylle den symbolske plassen etter oldtidens berømte bibliotek. Men veien fram var lang og seig - først for å få bygd Snøhettas forslag, og så den daglige kampen om penger, med byråkrati, med natur og teknikk. I dag er det lett å konstatere at Snøhetta har klart å ta vare på intensjonene, og at prosessen har bidratt positivt til det endelige resultatet.

Å bygge en myte
Biblioteket er tenkt som et solsymbol som forholder seg både til oldtidens solgud, og solas beskrivelse av tid gjennom bevegelsen over himmelhvelvet. Biblioteket befinner seg i spennet mellom papyrus og internett, mellom oldtiden og cyberspace. Derfor har det store skråtaket fått en struktur som minner om de første mikrochipene, mens den sirkulære veggen er kledd med tykke steinplater, hvor all verdens tegn og alfabeter er hugget inn. Bygningen står dessuten fram som en ”storform”, i slekt med pyramidene.

Ennå gjenstår å få den viktigste biten på plass: Bøkene og bibliotekarene. For at Bibliotheca Alexandrina skal få den samme betydningen for den arabiske verden som oldtidens bibliotek hadde for den hellenistiske, gjenstår et stort arbeid med å skaffe bøker og ressurser som kan fylle funksjonene. Det forutsetter også en politisk vilje til å gi institusjonen den frihet som er nødvendig.

Oldtidens bibliotek i Alexandria rommet på det meste 700 000 tekster. Til sammenlikning fantes det ca. 50 000 manuskripter i Europa da boktrykkerkunsten ble oppfunnet 1500 år seinere. Bibliotheca Alexandrina var en sentralhjerne for hele den hellenistiske verden. Det nye biblioteket er tenkt for det elektroniske universet. Med tiden skal 4 millioner bind være tilgjengelig på internett herfra. Og akkurat som i antikken, vil det bli tilknyttet forsknings-, undervisnings- og museumsfunksjoner.

Egenproduksjon
Programleder: Sven Erik Helgesen
Pressekontakt Steinar Dahl, tlf. 23 04 74 57

Bilder
1. Lesesalen er verdens største, 160 meter i diameter, og bygningen er kledd med steinplater der all verdens skriftspråk er hugget inn. (Foto: Gerald Zugmann)
2. Bygningen er omkranset av et basseng, med referanser til Nilen og Middelhavet. (Foto: Gerald Zugmann)
3. Et planetarium står utenfor hovedbygningen og viser til astronomiens store betydning i oldtiden og for det første Bibliotheca Alexandrina. (Foto: Gerald Zugmann)
4. Interiør fra verdens største lesesal. (Foto: Gerald Zugmann)
5. Taket i lesesalen er konstruert slik at det alltid gir indirekte lys av hensyn til bøkene. (Foto: Gerald Zugmann)